Gulalai Ismail er bare 24 år, men har vært engasjert i arbeid for kvinners rettigheter i Pakistan siden hun var 16, da hun tok initiativ til å starte organisasjonen Aware Girls («Bevisste jenter»). Hun er en av talerne ved den humanistiske verdenskongressen i Oslo i august. Ismail skal snakke om utfordringene for arbeid for fred i Pakistan, og hun ser fredsarbeid tett knyttet til spørsmålet om kvinners rettigheter.

– I Aware Girls mener vi at fred ikke bare er fravær av krig, men også handler om toleranse, respekt og menneskerettigheter. Jeg kan ikke si at et samfunn er fredelig når hundrevis av kvinner blir drept i ærens navn, sier Gulalai Ismail.

– Det er også viktig å koble kvinnespørsmål til fredsspørsmål, fordi kvinner vanligvis bare blir sett som offer for krig, vold og grusomheter. Det er sant at kvinner ofte lider mest i enhver voldelig konflikt, men når det kommer til fredsbygging, blir deres rolle neglisjert. Kvinner blir ikke involvert i arbeidet med å skape fred, i forhandlinger og i rekonstruksjonsprosessene. Men kvinner kan spille viktige roller. Hadde kvinner blitt involvert, ville det også ha økt kvinners status generelt.

Vold og diskriminering er normalt

Bioteknologistudenten i storbyen Peshawar er aktivist utenom studiene. Og regionen i det nordvestlige Pakistan mot grensen til Afghanistan er preget av «talibanisering» og sterk grad av undertrykking og vold mot kvinner.

Selv vokste hun opp med en far som var menneskerettighetsaktivist, og forholdene i hennes familie var radikalt annerledes enn hva jenter ellers, særlig på landsbygda, levde under. Hun ble provosert over samfunnets diskriminering på bakgrunn av kjønn.

– Det virkelig triste er at jenter har internalisert denne diskrimineringen og volden. Den patriarkalske kulturen undertrykker kvinner i religionens, normenes og kulturens navn. Kvinner står overfor diskriminering og vold i sitt dagligliv, og det ses som normalt. Kvinners frihet er ansett som noe negativt, og kvinner som har bevegelsesfrihet og er relativt selvstendige, anses som «vestliggjorte». Dette ønsket hun som ung jente å være med og endre.

– Jeg ønsket at alle jenter skulle oppleve å få sine rettigheter anerkjent, slik jeg fikk hjemme. Min drøm var et samfunn hvor kvinner har like rettigheter, kvinner tar sine egne beslutninger, ikke står overfor vold og diskriminering, men har den samme tilgang til informasjon, tjenester og muligheter. Derfor startet jeg og mine venner Aware Girls, som en plattform for unge kvinner. Aware Girls ble startet for å bevisstgjøre unge kvinner og jenter at de har rettigheter og gjøre dem i stand til å stå opp for sine og andre kvinners rettigheter og bli pådrivere for forandring i sine lokalsamfunn.

– Kvinner må reise seg og utfordre den vold og diskriminering som undertrykker dem. Jenter og kvinners aksept av det undertrykkende patriarkatet, er den patriarkalske kulturens største fortrinn. I det øyeblikket kvinner kollektivt utfordrer voldskulturen, tror jeg ikke den vil kunne bestå.

Måten Aware Girls arbeider på er gjennom kursing av unge kvinner og jenter, for eksempel gjennom ti dager med lederskapstrening der de får utforske sine lederskapsevner, får økt selvtillit og større muligheter til å påvirke eget liv. Gulalai Ismail forteller at treningen er med å inspirere og motivere unge kvinner til å bli pådrivere for forandring i sine lokalsamfunn. Det å arbeide overfor unge kvin ner på landsbygda i Peshawar er utfordrende og vanskelig.

– Kvinners mobilitet er begrenset, og det krever mye energi, koordinering og nettverksarbeid for å gjøre Aware Girls’ muligheter tilgjengelig for unge kvinner på landsbygda og å involvere dem i programmene våre.

Toleranse, pluralisme og ikkevold

Aware Girls har også engasjert seg i kampen mot den økende «talibaniseringen» i det nordlige Pakistan, hvor selvmordsbombinger nå hører til regelen heller enn unntaket. Gulalai Ismail forteller om en kvinne hun møtte, som opplevde at hennes 12-årige sønn ble tatt av militante islamistiske og rekruttert til jihad, ti måneder senere ble hans døde kropp sendt tilbake til henne.

Hennes 12-årige sønn ble tatt av militante islamistiske og rekruttert til jihad, ti måneder senere ble hans døde kropp sendt tilbake til henne.

– Den historien berørte meg veldig. Jeg bestemte meg for å arbeide med unge mennesker for å forhindre at de ble fanget opp av militante organisasjoner. Seeds of Peace Network ble etablert for å bekjempe ekstremisme blant unge mennesker; for å motvirke at unge mennesker slutter seg til de militante organisasjonene som terroriserer samfunnet.

Medlemmene i nettverket blir trenet i fredsbygging, konfliktløsning og konfliktanalyse; om konfliktdynamikk i Pakistan, forhandling, megling, lederskapstrening, toleranse, pluralisme og ikke-vold. I et samfunn preget av stor fattigdom, høy arbeidsløshet og manglende framtidsutsikter, er det viktig å formidle til ungdom hvilke ulike valg de har.

– Disse unge medlemmene arbeider nå i sine lokalsamfunn for å promotere fredsverdier blant unge mennesker. De identifiserer unge mennesker som er særlig sårbare for ekstremisme og ekstremistgrupper, og gjennomfører en måneds studiesirkler med dem, forteller Gulalai Ismail.

I tillegg til konfliktløsning lærer de om «talibaniseringen»; hvem Taliban er og hva politikken deres er, og hvordan de skal stå i mot den. Studiesirklene er en form for fredsutdanningsprogram, der hvert medlem arbeider med tre-fire unge mennesker hver måned. Gjennom ukentlige studiesirkler fremmes verdier som toleranse, ikkevold og pluralisme. Så langt har nettverket nådd ut til mer enn 500 unge mennesker.

Ti år med tilbakeslag for sekulære

Gulalai Ismail understreker at landet hennes i årene etter opprettelsen var et åpent samfunn preget av mangfold og pluralisme, selv om de religiøse og militante organisasjonene også eksisterte. På slutten av 1970-tallet ble strenge lover basert på konservativ islam innført, blant annet steining som straff for utenomekteskapelig sex. Samtidig ble Pakistan USAs partner da Sovjet invaderte Afghanistan.

– USA sprøytet midler inn i Pakistan for å trene unge mennesker som religiøse militante for å bekjempe Sovjet i Afghanistan. Politisk-religiøse organisasjoner styrket sin stilling, og deres propaganda spredte hat i samfunnet. I dag er selvmordsbombing og talibanisering resultatet av de tre siste tiårenes ekstremismeindoktrinering av samfunnet.

Pakistan ble demokratisk for tre år siden, men det er et demokrati som trenger forbedringer.

– Drapet på politikerne Salman Taseer og Shahbaz Bhatti på grunn av deres motstand mot blasfemiloven er en klar indikasjon på at rommet for progressive og sekulære mennesker har forsvunnet, mener Gulalai Ismail.

Men det finnes krefter for sekularisering i Pakistan, selv om de er små og marginaliserte. Selv var hun del av «Signature movement for a Secular Pakistan» i fjor.

– Vi samlet tusenvis av signaturer til støtte for et sekulært Pakistan. Det fins Facebook-grupper med mennesker som tror på sekulært demokrati og som organiserer ulike kampanjer og aktiviteter. Men sekularismeforkjempere har begrenset spillerom, er ikke like velorganiserte som de militante organisasjonene og har mindre ressurser, og er tillegg utsatt for trusler fra disse. Nødvendigheten av sekularisme er Ismail Gulalai ikke i tvil om.

– Jeg er overbevist om at uten et sekulært demokrati vil vi ikke oppnå fred i Pakistan.