Ronald Inglehart slår fast at det ikke er noen tvil om at også USA sekulariseres, om enn ikke like raskt som Europa. Foto: University of Michigan

Sentral sekulariseringsteoretiker ikke i tvil:

– Opplagt at religion svekkes i USA

Professor Ronald Inglehart mener tallene er entydige. Likevel, Claude Fisher har rett på andre punkt, mener han.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2014 kl 19:19

På mandag publiserte Fritanke.no et intervju med den amerikanske sosiologiprofessoren Claude Fischer. Han avviser at USA sekulariseres, og tolker det stadig økende antallet amerikanere som oppgir at de ikke tilhører noen religion som en politisk protest mot den religiøse og konservative høyresida.

Ronald Inglehart er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Michigan og en av verdens ledende sekulariseringsteoretikere. I 2004 ga han ut boka «Sacred and Secular: Religion and Politics Worldwide” sammen med en annen amerikansk statsviterprofessor – Pippa Norris.

Boka samler data om folks holdninger til religion og politikk over et langt tidsrom, og refereres stadig til som et hovedverk for innsikt i disse prosessene.

Tallene Inglehart og Norris finner bekrefter teorien om at religion mister sin makt jo mer velstående og utviklet et samfunn er. De finner at dette er noe som skjer over hele den vestlige verden, inkludert USA, selv om det ikke skjer like raskt her. Samtidig framholder de at religion ikke forsvinner helt, som samfunnsforskere tidligere på 1900-tallet til en viss grad mente.

En vesentlig faktor som driver sekulariseringen er generasjonsutskifting. Yngre mennesker er vesentlig mindre religiøse enn eldre. Dette er et gjennomgående trekk i en rekke land. Sekularisering handler altså vel så mye om at religionen sliter med nyrekruttering som at enkeltindivider endrer livssyn, framholder Inglehart og Norris.

Tendensen er svakere enn i Europa, men retningen er klar.

Intern sekularisering av religion

Inglehart er uenig med Claude Fischer i at USA er et unntak fra Europa når det gjelder sekularisering.

– Man kan definere begrepene som man vil, og oppnå de resultatene man vil. Men hvis vi sier at sekularisering innebærer at religion mister makt og innflytelse over samfunnsnormer og folks liv, så viser tallene klart at dette noe som skjer i USA også, selv om tendensen er svakere enn i Europa, sier Inglehart til Fritanke.no.

Han peker på indikatorer som for eksempel hvordan religiøst motivert motstand mot abort, prevensjon og homoseksualitet har blitt dramatisk svekket.

– Ja, motstanden går virkelig skarpt nedover. Det samme gjelder religiøst basert motstand mot kjønnslikestilling. Også her er tradisjonelle religiøse holdninger på tydelig nedtur, sier han.

En lang rekke undersøkelser viser hvordan synet på Gud og religion blant de troende har endret seg fra et konkret inntrykk av en personlig Gud med klare, forpliktende befalinger, til en mer abstrakt gudsforståelse, der det som tidligere ble oppfattet som forpliktende påbud, ikke lenger tolkes så bokstavelig.

– Dette er en forståelse av religion som er mindre forpliktende, og som gir mennesket mer rom til å styre livene sine selv. En slik bevegelse innenfor religionen, er et klart tegn på sekularisering. Det innebærer til at religionen trekker seg tilbake og overlater mer makt til menneskene, sier han.

– Veksten i religiøst ikke-tilknyttede er et klart uttrykk for sekularisering.

De ikke-tilknyttede er en del av sekulariseringen

Inglehart er heller ikke enig i Fischers påstand om at veksten i religiøst ikke-tilknyttede i USA først og fremst kan tolkes som en politisk protest mot den konservative høyresida.

– 68 prosent av de ikke-tilknyttede sier de «tror på Gud», men her kan man få veldig mange ulike svar avhengig av hvordan man spør. Oppfatter de Gud som en konkret, befalende figur, eller ser de på «Gud» som noe veldig abstrakt, som en «livskraft i naturen» eller noe slikt? Hvis vi skal finne ut om veksten blant de ikke-tilknyttede i USA har noe med reelle endringer i personlig religiøsitet å gjøre, så må vi finne svar på disse spørsmålene.

Inglehart legger til at hvis man spør folk om religion, og legger vekt på de kulturelle delene av religionen (kirkelige seremonier, julefeiring), så vil man få langt høyere score enn hvis man spisser spørsmålene inn mot personlig tro.

– Mener du veksten i de ikke-tilknyttede i USA i seg selv kan tolkes som et tegn på sekularisering?

– Ja, absolutt. Deler av forklaringen er helt sikkert at noen vil distansere seg fra den konservative høyresida, som Fischer nevner, men det er ikke hele forklaringen. Vi har mange andre indikatorer på at religionen svekkes i USA. Alle disse tingene virker sammen, og det er ingen grunn til at tro at den økende gruppen av «ikke-tilknyttede» er frikoblet fra den generelle sekulariseringen, poengterer Inglehart.

Han er imidlertid enig med Fischer på noen områder. Inglehart tror heller ikke amerikanere blir så provosert over ateisme som ateistene vil ha det til.

– Det spørs selvsagt hvem du spør, og hvordan du spør, men jevnt over tror jeg de fleste troende amerikanere lever godt med at det finnes folk som ikke tror på Gud, sier han.

Heller ikke Ronald Inglehart har noe særlig sansen for nyateister.

– Richard Dawkins er en ekstremist. Han er en smart fyr, men har et negativt syn på religion som jeg ikke deler. Han gir et karikert inntrykk av religion, og anerkjenner opplagt ikke de mer løse definisjonene av Gud som er viktig for mange, sier han.

– Humanismen er et typisk svakt livssyn.

Litt enkel forståelse av sekularisering

I Norge har samfunnsdebattant og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, ofte engasjert seg i spørsmål av denne typen.

Han synes uttalelsene til Fischer er interessante, og ser ingen grunn til å trekke i tvil at store deler av veksten i de «ikke-tilknyttede» skyldes politisk protest mot religiøs og reaksjonær konservatisme. Han synes også det virker rimelig at ateisme kanskje ikke er like mye av en rød klut i USA som mange i ateist- og humanistbevegelsen vil ha det til.

Likevel synes han Fischer virker ensidig i sin tolkning, og har en litt for enkel forståelse av sekularisering. For det er ikke slik at sekularisering bare måles i antall selverklærte ateister og agnostikere.

– Dette er jo ikke et svart-hvitt-spørsmål. Man er ikke enten «religiøs» eller «ikke-religiøs». Noe av det viktigste i en sekulariseringsprosess, er jo nettopp de tingene som foregår innenfor religionene, sier han.

Gule skiller mellom sterke og svake livssyn, og mener sekulariseringsgraden i et samfunn i stor grad handler om hvor tyngdepunktet av livssyn plasserer seg på en slik skala.

– Humanismen er et typisk svakt livssyn. Det krever ikke noe spesielt av deg, og tvinger deg ikke til å leve på en spesiell måte. Et sterkt livssyn derimot kommer med en rekke påbud og forbud som styrer livet ditt. Jo mer et samfunn preges av svake livssyn, jo mer sekularisert vil det være. Og når livssyn som tidligere har vært sterke blir svakere, så sekulariseres samfunnet, slår Gule fast.

Han mener det ikke kan være tvil om at nettopp dette skjer over hele den vestlige verden, også i USA.

– Fischer er jo inne på det selv også. Når han sier at religionen blir «snillere», ja da sekulariseres samfunnet, konstaterer han.

Gule synes Fischers svakeste poeng er utfallet mot nyateistene.

– Han later som om alle troende vil reagere som han selv gjør på nyateistenes utspill. Men for å reagere på den måten, må man jo ha en viss kompetanse. Han overser at nyateistene slett ikke henvender seg til slike som ham.

Gule tror Fischer kan ha rett i at ateister kanskje ikke er så «hatet» som mange vil ha det til. Samtidig er det jo selvsagt store forskjeller også her.

– Generelt sett har han sikkert rett. Men det finnes også veldig reelle stengsler og diskriminering av ateister i USA, som for eksempel det ferske eksempelet på en soldat som ikke fikk være med i militæret fordi han ikke ville avlegge kristen ed.

– Men mye av dette kan jo også skyldes en irritasjon over at ateistene ikke vil innordne seg kulturen og skikkene, snarere enn en irritasjon over ateismen som sådan?

– Ja, det kan selvsagt tenkes. Hva som er årsaken til at folk blir sinte på ateister, er ikke så enkelt å vite. Generelt sett bør man være forsiktig med å se for smalt på slike ting. Samtidig er det gode grunner til å tro at ateister virkelig ikke er noen populær gruppe i USA, konstaterer Lars Gule.

«Ikke tid til å hanskes med sekulariseringsbenektere»

Fritanke.no har vært i kontakt med den skotske sosiologiprofessoren Steve Bruce. Han er i likhet med Inglehart en av verdens ledende sekulariseringsteoretikere, og har blant annet skrevet boka «Secularization: In Defence of an Unfashionable Theory» (første utgave kom i 2004). Her leverer han solid argumentasjon for ideen om at sekularisering og modernisering henger sammen.

Bruce bruker blant annet et helt kapittel (kap. 8, «Unexceptional America») til å argumentere for at USA slett ikke er noe unntak fra resten av den vestlige verden.

Steve Bruce har det for travelt til et intervju med Fritanke.no, men den ene setningen vi fikk i retur etter å ha spurt om en kommentar sier kanskje nok:

– Sorry, too busy to deal with secularization-deniers.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon