Omdiskutert populærvitenskapelig historiebok på norsk

Idéhistoriker Trond Berg Eriksen mener Jared Diamond – med boka Våpen, pest og stål – ikke har «det fjerneste begrep om hva en vitenskapelig forklaring er». Mens biolog og forskningsformidler Erik Tunstad mener kritikken er forfeilet.

Jared Diamond: Våpen, pest og stål

Omdiskutert populærvitenskapelig historiebok på norsk

Erik Tunstad: – Kritikerne driver arrogant stråmannsargumentasjon

Kan ren geografi, samt flora og fauna fra tilbake til istiden, forklare de siste 500 års vestlige dominans? Den populærvitenskapelige «Våpen, pest og stål» skaper debatt her hjemme, 14 år etter lanseringen i USA.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.08.2011 kl 13:19

Jared Diamons populærvitenskapelige bok Våpen, pest og stål ble nylig lansert på norsk – 14 år etter originalutgivelsen av det som er blitt en populærvitenskapelig klassiker. Diamond, som er professor i biolog og geografi, trekker i boka opp hovedlinjene i menneskehetens historie fra forrige istid og frem til i dag.

Akademisk mottagelse av boka i Norge har ikke vært helt overvettes begeistret. Men da Diamond i anledning lanseringen holdt åpen forelesning, ble han møtt av en overfylt sal og rungende applaus. Jared Diamond er en av akademias sjeldne popstjerner.

– Kveldens forelesning vil være en 45 minutters oppsummering av en bok på 450 sider, som forsøker å forklare verdens utvikling over 13 000 år. Så jeg vier ikke mange sekundene til de ulike århundrene, på de ulike kontinentene, spøkte Diamond innledningsvis.

Da Våpen, pest og stål kom ut i USA, vant den ikke bare Pulitzerprisen, men ble også en populær tv-serie. Fra et naturvitenskapelig ståsted trekker Diamonds Våpen, pest og stål opp hovedlinjene i menneskehetens historie fra forrige istid og frem til i dag, for å forklare hvorfor verdens rikdom og makt er så skjevt fordelt mellom verdens folkeslag. Naturlig nok er både bok og forfatter kontroversiell, og det har ikke manglet på kritikk. Spesielt fra fagmiljøene, og først og fremst for at Diamonds teori er styrt av en miljømessig og materialistisk determinisme.

Arv eller miljø?

– Ingenting har skapt mer raseri enn de to sidene der jeg argumenterer for at europeerne ikke har noen overlegen intelligens, sier Diamond. Selv mener han at geografi og miljø har vært de avgjørende momentene for at den hvite mann har dominert de innfødte i Amerika, Afrika og Australia.

«Historien tok ulik retning for ulike folkeslag på grunn av ulike miljøforhold, ikke på grunn av biologiske forskjeller mellom folkeslagene selv.» Slik sammenfatter Diamond selv boka.

– Denne oppsummeringen er resultat av flere år med mas fra journalister. De minnet meg til stadighet om hvordan leserne deres hadde så dårlig tid, forklarte professoren med et smil.

Hovedfokuset i Diamonds argumentasjon er utviklingen av jordbruk, fra en tid da alle verdens folk livnærte seg som jegere og sankere.

– Lever man som nomade, er det begrenset hvor mange barn man kan få. Ved jordbruk og husdyrhold eksploderte befolkningsantallet, tilgangen til mat var sikrere, noe som ga grunnlag for spesialisering. Dermed kunne man utvike teknologi, vitenskap, skriftspråk, politisk ledelse, stater og militære.

I Våpen… påpeker Diamond at Eurasia – Asia, Europa og Nord-Afrika – har en langt større mengde dyrkbare plantesorter og dyreslag som egner seg til husdyrhold, enn øvrige kontinenter. Dessuten er geografien orientert i øst-vest-akse, noe som innebærer tilsvarende klima, som muliggjør effektiv utnyttelse av kjente ressurser. I motsetning er Afrika og Amerika orientert i nord-sør-akser, med store klimavariasjoner, som vanskeliggjør migrasjon og spredning av kunnskap.

Store linjer og krass kritikk

– I Eurasia bodde folk tettere, noe som førte til mer kommunikasjon over lengre avstander. Dessuten hadde de mer kontakt med husdyr, hvilket utsatte eurasierne for flere bakteriesorter. Dette gjorde at de utviklet motsand mot sykdommer, som drepte om lag 95 % av urinnvånerne i Nord-Amerika, og rundt halvparten av inkaene i sør.

Er dette en bok om historie?

I etterkant av Diamonds forelesning ble historier Erling Sandmo invitert til scenen for en kommentar. Og han lot sitt innledende spørsmål henge lenge i lufta.

Er dette en bok om historie?

Det går flere sekunder før han fortsatte.

– Og i så fall, i hvilken grad kan dette kalles en bok om historie. Og eventuelt, hva slags historie?

Sandmo argumenterte med at Våpen… stort sett er en bok om nåtidas situasjon, mer enn en bok om fortida. Han etterlyste viktigheten av kultur, anklager Diamond metode for å være spekulativt selektiv. Sandmo mener at boka handler om den ustabile nåtida, og stiller spørsmålstegn ved hvor realistiske Diamonds skisser og hypoteser kan være.

– Så jeg spør deg, professor Diamond: Hvis du ser for deg en revidert utgave av denne boken, si, 200 år frem i tid – hvordan vil den se ut da? For 200 år er ikke mye, i et perspektiv på 13 000 år?

– Har ingen begrep om vitenskapelig forklaring

Flere enn Sandmo har stilt seg kritiske til Våpen…. Aller mest nådeløs har Morgenbladets anmelder, idéhistoriker Trond Berg Eriksen, vært, som over to sider omtalte Diamond som «stormannsgal og høyst pinlig», som i boka «ofte vrøvler åpenbart og hemningsløst», uten «det fjerneste begrep om hva en vitenskapelig forklaring er». Boka omtales konsekvent som et «kåseri».

«Diamond er en fyr som er litt for glad i gode retoriske poeng til å kunne presentere tillitsvekkende vitenskap», hevder Berg Eriksen.

– Parallell til fagmiljøenes kritikk av populærvitenskapen

Biolog, forskningsjournalist og høyskolelektor Erik Tunstad er blant de som setter Diamonds Våpen, pest og stål høyt – faktisk blant sine «ti på topp». Tunstad understreker at Diamond ikke har rett i alt, men at mye av kritikken i kjølvannet av den norske utgaven av boka er feilslått.

– Vi ser paralleller til den typiske kritikken fra fagmiljøer av populærvitenskap, lignende den Richard Dawkins opplever. Diamond kom til historiefaget fra evolusjonsbiologien, og reaksjonene er derfor forutsigbare, sier Tunstad, og henviser konkret til idéhistorikerens flengende kritikk:

– Berg Eriksen bedriver arrogant stråmannsargumentasjon, og kritikken hans er helt forfeilet.

– Berg Eriksen bedriver arrogant stråmannsargumentasjon, og kritikken hans er helt forfeilet. Ifølge Berg Eriksen har Diamond påberopt seg evnen til å forutsi fremtiden, og det er det reneste tøv! Han har ikke fått med seg den nyere utviklingen innen faget, og har oversett hvilke analyseverktøy man har for hånden. Han har rett og slett sovet i timen. Berg Eriksen mener Diamond ikke forstår seg på bruk av vitenskapelig metode, men er selv ikke oppdatert.

Tunstad mener Diamonds argumenter er funderte på testbare hendelser og historisk metode, og sammenligner forfatterens betydning og metode med Charles Darwins.

– I sin tid ble Darwins verk Artenes opprinnelse avskrevet som «et eneste, langt argument», uten matematiske modeller, ved utgivelsen ble den av kritikere stemplet som useriøs underholdning.

Dessuten skiller ikke kritikken mellom to grunnleggende forklaringsmodeller, ultimate og proksimate, påpeker Tunstad. Ultimate årsaker tilsvarer evolusjonære årsaker, altså svar på spørsmål som starter med «hvorfor». Proksimate årsaker kan være direkte utløsende faktorer for en adferd. Tenk svar på spørsmål som starter på «hvordan».

– Disse to ulike forklaringsmodellene har vært benyttet siden Aristoteles’ tid. Diamond leter etter ultimate forklaringsmodeller, ved å bruke umiddelbare eller proksimate fakta, som stål og bakterier. Og nytten av å utforske ultimate forklaringsmodeller er åpenbar, sier Tunstad.

– Populærvitenskap er viktig

Videre forsvarer biologen Diamonds argumentasjon som funderte på testbare hendelser og historisk metode, som ved analyse av bakterieflora.

– Diamonds bok er en lettlest, lærerik og morsom bok, og jeg har anbefalt den gjennom 15 år. Jåler fra Blindern liker ikke sånt, men jeg mener dette er måten å nå ut til flere enn kun akademikerkretser på.

– Europeerne hadde gjennom generasjoner utviklet bakterier og antistoffer som resultat av sitt nære forhold til husdyrene, spesifikke til deres verdensdel. Da europeerne kom til det amerikanske kontinentet, døde de lokale som fluer av de nye bakteriene. Uten at europeerne i noen særlig grad var plaget av amerikanske bakterier. Dette kan testes vitenskapelig.

Tunstad mener populærvitenskapelige bøker som Diamonds er viktige for å vekke interessen for vitenskap og historie, og at detaljnivået gjerne kan forenkles for en mer fengende narrativ.

– Diamonds bok er en lettlest, lærerik og morsom bok, og jeg har anbefalt den gjennom 15 år. Jåler fra Blindern liker ikke sånt, men jeg mener dette er måten å nå ut til flere enn kun akademikerkretser på. Diamond har ikke rett i alt, men det han skriver er vitenskap, avslutter Tunstad.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!