– Vi må se på oss selv og våre egne holdninger

 

Lippestad på HEFs talerstol:

– Vi må se på oss selv og våre egne holdninger

– Hvor langt er vi selv fra ideene Breivik forfekter? Spørsmålet stilte advokat Geir Lippestad under et foredrag i regi av Human-Etisk Forbund i går. Han advarer mot å ta for lett på ideene Breivik og nynazister i Europa står for. (19.10.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.10.2012 kl 15:39

– Jeg er skeptisk til å bli kalt «djevelens advokat», på samme måte som jeg er skeptisk til at Breivik blir kalt et monster, sier advokat Geir Lippestad til en fullsatt konferansehall.

I regi av Human-Etisk Forbund har Lippestad tatt turen til Trondheim for å holde et foredrag under overskriften «verdikommunikasjon i krisetider». Det hele foregår på Clarion Hotel & Congress, hvor hovedpersonen bruker tiden på scenen til å dele noen av sine refleksjoner fra terrorsaken. Lippestad advarer blant annet mot å distansere oss fra Breivik og plassere ham på utsiden av samfunnet.

– På den måten fratar vi oss selv muligheten til å lære noe. Ved å kalle Breivik et monster, sier vi at vi selv er langt i fra dette universet. Men vi kategoriserer alle sammen, det skjer ikke bare i de ekstreme miljøene, sier han.

Dagen det ble klart at Breivik ikke ville anke dommen sa Lippestads kollega Vibeke Hein Bæra at «det er nå tiden for refleksjon virkelig begynner». I foredraget kommer mange av disse refleksjonene til overflaten, og Lippestad understreker at det er viktig å vende blikket innover for å dra lærdom av året som har gått.

– Vi må se på oss selv og våre egne holdninger. Hvor langt er vi selv fra disse ideene?, spør han.

– Ta ideene frem i lyset

Lippestad poengterer at for å dissekere og ta fra hverandre de høyreekstreme ideene Breivik står for, er det viktig å dra dem frem i lyset. Først da kan vi begynne å lære noe av den som har skjedd, og forhindre at det skjer igjen.

– Det er farlig å fornekte at disse ideene finnes, for det gjør de så absolutt.
Og bevegelser tuftet på disse ideene er på fremmarsj, mener Lippestad. Han retter blikket mot Europa og Russland, hvor det brygger opp til sosial uro og ekstreme ideer blir mer og mer utbredt.

– Se bare på Hellas, hvor hele ti prosent av befolkningen stemmer på det høyreekstreme partiet «Gyllent daggry». Senest i går mottok jeg et brev fra en mann i Danmark som ville opprette et politisk parti kalt «Breivik-party», sier Lippestad, som reiser noen sentrale spørsmål;

– Hvorfor fikk Breivik disse tankene, og hvorfor har han kultstatus i Russland? Hva skal vi gjøre for å gi ungdom som vokser opp en verktøykasse som gjør dem i stand til å motstå disse tankene?

Advokaten advarer mot å overse og kimse av de ekstreme ideene. De florerer på nettet, og Lippestad oppfordrer til å ta ideene frem i lyset for å dissekere dem med faktaenes kniv. Som følge av åpenheten i 22. juli-saken, sier Lippestad, har for eksempel argumentene til den høyreekstreme bloggeren Fjordmann, som var et ideologisk forbilde for Breivik, blitt tatt fra hverandre bit for bit.

Ved å tilbakevise ideene med harde historiske fakta og fornuftige argumenter, håper Lippestad vi kan gi den kommende generasjonen av søkende ungdom et bredere grunnlag for å forkaste ekstreme ideologier.

– Viktig å tenke at han er et menneske

Det er en samfunnsengasjert advokat som står på scenen, med et utall av ulike verv og en tid som aktiv i Nordstrand Arbeiderparti bak seg. Da han ble oppringt den 23. juli i fjor, var det til slutt prinsippet om rettssikkerhet som veide opp for argumentene mot å ta på seg saken.

– Argumentene var mange for at jeg ikke skulle ta jobben, og det første jeg tenkte var «nei», sier Lippestad, som forventet at kona, som på dette tidspunktet var gravid, skulle si det samme.

– Så, uheldigvis, eller heldigvis, vekket jeg kona for å spørre henne, fortsetter Lippestad.

Kona, Signe, er sykepleier, og kom med følgende lignelse:

– Jeg lar ikke en pasient ligge og blø i hjel, uansett hva vedkommende har gjort på forhånd.

Et menneske som meg og deg

– Så jeg spurte meg selv hvorfor jeg ble advokat. Og det er fordi jeg er stolt av rettssystemet vi har her i Norge. Det er viktig å ta vare på det man ønsker å ta vare på, sier Lippestad, som ikke lenge etter å ha sagt ja til oppdraget satt i et avhørsrom i Oslo politikammer og ventet på Breivik.

– Jeg tenkte på hva som ville møte meg. På hvem, eller hva, som ville komme inn døren, sier han.

Og etter en stund stiger massemorderen inn.

– Der stod et menneske, akkurat som meg og deg. Vi er jo ikke like noen av oss, men han pratet som oss og så ut som oss.

Lippestad understreker igjen faren ved å skulle fremmedgjøre og overse ideene Brevik står for. Ved at vi tar en god titt i speilet vil Lippestad at folk skal forstå hvor like vi alle er, og se hvor fort gjort det er at noen havner i ekstreme miljøer.

– Det er ekstremt viktig å tenke at han er et menneske, sier Lippestad.

Lynavleder

Mens Lippestad sitter i det vindusløse avhørskammeret og snakker med klienten, er media fremdeles uvitende til hvem som har påtatt seg oppdraget. I en pause fra avhørene sendte han tekstmelding som bekreftet hans rolle som forsvarer til avishusene. Én time senere hadde 3000 sms’er tikket inn på telefonen.

– Det var mye sinne. Ettersom folk ikke kunne kontakte Brevik personlig ble jeg en slags lynavleder, sier Lippestad.

Trusler og hatefulle kommentarer falmet imidlertid mot det han fikk høre inne i avhørsrommet.

– Å sitte der og høre på alle de grusomme tingene Breivik beskrev var nok noe av det mest krevende i løpet av hele saken, sier han.

Ute i gatene ventet et enormt mediepress. Lippestad forteller at han tidlig bestemte seg for å være åpen ovenfor mediene.

– Jeg kom fort til den konklusjonen at å si «ingen kommentar» ville vært håpløst de første ukene.

Men hvor skulle han begynne? Hva skulle han si? Uten særlig tid til forberedelser bestemte Lippestad seg for å fokusere på verdiene i samfunnet og legge et «teppe av rettssikkerhet».

– I Norge er vi stolte av demokratiet og systemet vårt. Vi har et uavhengig domstolsapparat, og rettsikkerhet, rettstaten og rettsprinsippet er sentralt. Det er dette jeg ville kommunisere, for å legge et grunnlag for forståelse, sier Lippestad.

– Jeg ville skade færrest mulig

Advokaten understreker at rettsikkerheten er helt sentralt, og som forsvarer ble det hans oppgave å ivareta klientens interesser. I sin kontakt med Breivik gjorde Lippestad det imidlertid klart at han ikke kom til å være et talerør for de ekstreme ideene klienten stod for.

– Jeg sa at «jeg vil hjelpe deg i rettssystemet og juridisk, men ikke politisk eller ideologisk», sier Lippestad.

Brevik godtok dette, i likhet som han godtok at Lippestad tidligere hadde vært aktiv i Arbeiderpartiet.

– Han sa at da måtte jeg være unntaket, for jeg var jo ikke som alle de andre. Og dette illustrerer det skumle ved kategorisering – at man glemmer enkeltmennesket, sier han.
Lippestad gjentar at hans hovedoppgave var å ivareta klientens interesser, men grunnet sakens natur og omfang måtte forsvarerne lage seg en etisk rettesnor.

– Det spesielle med 22. juli-saken er at man gjennom mediedekningen ble kjent med de døde. Og da ble spørsmålet hvordan jeg skulle forholde meg til foreldre og etterlatte. En rettesnor ble at jeg skulle ivareta klientens interesser, men ved å skade færrest mulig, sier Lippestad.

– Hvorfor stille sårende spørsmål dersom det ikke er nødvendig? Alle er berørte i denne saken, og da er det viktig å tenke over hvordan man opptrer i det offentlige rom, sier han.

– Er lovgivningen rustet for fremveksten av ekstremisme?

Ved slutten av foredraget åpner Lippestad for spørsmål fra salen:

– Er Norges lovgivning rustet til å takle den økende volden fremveksten av ekstremisme vil føre med seg i fremtiden?, spør en publikummer.

– Vi har lovverket på plass, det er nok ikke problemet. Spørsmålet er hvordan vi skal forebygge det. Vi kan diskutere strafferammene – jeg er for øvrig i mot dødsstraff – men tanken bak fengselssystemet vårt er at man skal rehabiliteres. Det er en del av vår humanistiske tradisjon. Det er galt å si at Breivik aldri vil komme ut, men det er en krevende øvelse, sier Lippestad.

– Du virker trygg på etikken din, men hva med alle truslene du fikk som Breiviks forsvarer?, er et annet spørsmål.

– En slik sak medfører alltid trusler. Jeg fikk mange drapstrusler, og tok det alvorlig. Det er en tung belastning, men jeg måtte forholde meg til det jeg selv kunne kontrollere, og regnet med at det var noen som passet på oss – vi meldte i fra til politiet. Jeg måtte skyve truslene vekk for i det hele tatt å klare å jobbe med saken. Trusler er noe man må leve med når man stikker hodet frem slik i offentligheten, og et viktig poeng for meg var å tenke over hvem som faktisk hadde det vanskelig i denne saken. Jeg skal fint greie å leve med trusler når jeg tenker på den sorgen de etterlatte lever med, avslutter Lippestad.

Human-Etisk Forbund: – Verdier i tråd med humanismen

Ansvarlig for arrangementet var Beate Engelschiøn, som også sitter i styret i Human-Etisk Forbunds lokallag i Trondheim. Hun forteller at bakgrunnen for å invitere Lippestad var verdiene han har stått for gjennom rettssaken.

– Lippestad har måtte ta en etisk balansegang som er svært utfordrende. Det er et viktig prinsipp å ivareta rettssikkerheten til alle mennesker, og vi mener de verdiene Lippestad har forfektet er i tråd med humanismen, sier Engelschiøn.

Konferansehallen på Clarion, som rommer fem hundre personer, ble fylt opp og vel så det. Engelschiøn var i etterkant svært fornøyd med kvelden.

– Vi regner med at det var rundt 600 mennesker som kom hit i dag, og grunnet brannsikkerhet måtte vi dessverre sende noen på dør, sier hun.

Også hovedpersonen selv var imponert over oppmøtet, og utelukker ikke flere foredrag.

– Det er både overraskende og hyggelig at så mange mennesker kommer. Jeg syntes det er viktig å snakke om disse tingene, og blir jeg spurt så sier jeg vel ja, sier Lippestad.

I helga avholder Human-Etisk Forbund sin årlige landskonferanse, der temaet i år er nært knyttet til Lippestads foredrag, nemlig «Ekstremisme og toleransens grenser» og vil blant annet ta opp hvordan humanister skal møte ekstremismen.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!