I Elverum ble 650 barnehagebarn invitert på påskesang i kirken. Her fikk de ifølge Østlendingen også høre påskefortellingen. Foto: Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen

Kirken vil være klasserom

«Samarbeidet med kirken hører fortsatt hjemme i skolen, og et samarbeid med skolen hører fortsatt hjemme i kirken». Er dette greit?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Fritanke.no skrev tidligere i mars om hvordan Hamar bispedømme arbeider for å komme inn i skolen gjennom møter mellom biskopen og rektorer og skoleledelse under bispevisitas. Formålet med møtene er vedlikehold av eksisterende samarbeider eller sondering av mulighetene for nye samarbeid.

Det er imidlertid ikke bare Hamar-biskopen som har slike møter. Disse møtene er vanlig praksis i alle bispedømmer. De initieres av de lokale menighetene, som så utfra lokale tradisjoner inviterer rektor, skoleledelse eller lærere til foredrag eller samtale med biskopen.

– Under visitas står kontakt med skolen på vår sjekkliste. Det er store individuelle forskjeller på hvordan det skjer i praksis. Det er ikke slik at jeg spesielt møter ledelse. Jeg møter også lærere og snakker om verdispørsmål og kirke- eller religionsrelaterte spørsmål, eller jeg har samtale med et lite utvalg av lærer som jobber spesifikt med slike tema. Det varierer litt om det er videregående eller annen skole, sier biskop Tor Berger Jørgensen i Sør-Hålogland.

Kunst, kultur og musikk

I andre bispedømmer, som blant annet Agder, Oslo og Stavanger, er det også tradisjon for at elever kan stille spørsmål direkte til biskopen når denne gjester skolene.

Samarbeidene som så er avtalt eller bare inngår i tradisjonell sedvane kan ha svært ulike former. I Agder, Tunsberg og på Møre trekkes særlig kirkekunsten og kirkens rolle som kulturbærer frem.

Hos sistnevnte kan nåværende avdelingsleder for kyrkjeliv ved bispekontoret, Per Inge Haugen, fortelle at han i sin tid som prest selv ga årlige innføringer i kirkens arkitektur, innredning, symbolbruk og utsmykninger i glass, sølv, stål og tekstil når elver fra Tegning, form og farge-linja ved Sykkylven videregående skole gjeste kirken.

Tar du utgangspunkt i læringsplakaten er kirken en av mange naturlige samarbeidspartnere i et læringsmiljø

I Bjørgvin bispedømme vektlegges kirkeorgelets potensial i musikkundervisning ved å vise til at i mange bygder er orgelet stedets største instrument.

– Tar du utgangspunkt i læringsplakaten er kirken en av mange naturlige samarbeidspartnere i et læringsmiljø, sier rådgiver Anne Kirsti Kjenne i Nord-Hålogaland bispedømme, og peker på punkt 11 i læringsplanen som omhandler lokalmiljøets plass i skolen.

– Uavhengig av hva en måtte tenke og mene om bygget har kirkebygget en sentral plass i et hvert lokalsamfunn, så det å vite hva slags bygg det er hører med til allmenndanning. Veldig mange kirkebygg er også bærere av kulturhistoriske verdier. Det å vite hva slags bygg en har rundt i et hvert lokalmiljø hører med til allmenndanningen, og det kan forankres i ulike fag.

Uvisnelige verdier

I den generelle læreplanen for grunnskolen heter det:

«Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden.

[…]Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling».

Kjenne ser utfra lærerplanen få kritiske innvendinger til at kirken stiller seg til disposisjon i alle fag skolen måtte ønske.

– Jeg blir ikke hest av å gå inn i en stall, eller jøde av å gå inn i en synagoge, eller muslim av å gå inn i en moske. Sånn at hvis det er utfordringen at bygget i seg selv oppleves skremmende for folk, er det i seg selv interessant. Da er det noe vi må snakke om. Hva er det som gjør at noen bygg oppleves som vanskelig eller krevende å gå inn i.

(Saken fortsetter under bildet)

Skoler og barnehager over hele landet inviteres av kirken til å bruke kirken. Foto: Cathrine Loraas Møystad

I tråd med læreplanen

Fagrådgiver Tone Kristoffersen i Oslo bispedømme ser heller ingen utfordringer ved et kirke-/skolesamarbeid så lenge premissene for samarbeidet er klare. Hun bekrefter at også i Oslo er det mange skole-kirke-samarbeid.

– Det er viktig for meg å si at et slikt samarbeide alltid er på skolens premisser, og ikke kirkens. Samarbeidet kommer i stand der kirken kan tilby skolen et undervisningsopplegg i tråd med læreplanen. Kirken som kulturbærer kan bidra med en kompetanseheving. Det er ikke noen fasit for innhold utover at det må være ikke-forkynnende, og i tråd med læreplanen, sier Kristoffersen

Hun kan imidlertid forstå at noen kan reagere på kirkens rolle, men mener det kan løses gjennom god kommunikasjon om hva et kirke-/skolesamarbeid er.

Biskopen har alltid et lite foredrag om hva regelverket sier og tillater.

– Jeg sier til våre ansatte at det er viktig at vi som kirke er ryddige i møte med skolen. Vi sier tydelig hva et slikt samarbeide kan inneholde, og hvordan det kan gjennomføres.

Ansvar for å følge regelverket

Denne tilnærmingen der kirken tar på seg en ansvarlig rolle i møtene kirken selv inviterer til, trekkes også frem av nær samtlige representanter for bispedømmene Fritanke.no har vært i kontakt med.

– Det er et godt faglig samarbeid fra begge sider. Målet med biskopens besøk er å se til at det skjer etter regelverket. Biskopen har alltid et lite foredrag om hva regelverket sier og tillater. Og så vil vi gjerne høre fra skolens side hva som fungerer godt, og hva som kunne vært annerledes, sier kirkefagsjef Tore Skjæveland i Bjørgvin bispedømme.

Biskop Tor Berger Jørgensen ser heller ingen innvendinger mot at kirken skal samarbeide tett med skolen. Han mener alle biskopene er veldig bevisste på at det gamle regimet med kirken som en konstitusjonell del av skolesystemet er over.

– Det er ingen av oss som lever i en sånn fantasi, vil jeg tro. Men det er jo mer spørsmålet om å tilpasse disse verdiene, og det å være en majoritetstradisjon, til religionsfrihetsprinsippet og viljen til å lytte til hverandre i hvordan dette kan legge til rette, sier Jørgensen og fortsetter:

– Jeg er opptatt av å kunne skape en konstruktiv dialog. Den norske kirke kan ha behov for å bli utfordret av skolemiljøet på hvordan vi tenker om disse tingene og motsatt. Slik kan vi finne hvor vi har fellesinteresser i etableringen av felles verdibasert skole i lys av Grunnlovens paragraf om den kristne og humanistiske arv som skal prege oss og samfunnet vårt. Mer konkret handler det om hvordan håndterer vi minoriteter og hvordan legger vi til rette for at dette skal skape minst mulig lokale gnisninger. Det er jo et spenningsfelt med store lokale variasjoner.

Kirken skal være kirke

I Stavanger har de utarbeidet et eget prinsippdokument for å avklare for kirkens ansatte hva disse kan gjøre innenfor de rammene som ligger for samarbeider mellom skole og kirken.

I dokumentet heter det blant annet:

«Samarbeidet kan bidra til å styrke elevenes kunnskaper om kristendommen som en levende religion, og er dessuten et viktig kunnskapssupplement til kirkens egen trosopplæring. […] Samarbeidet med kirken hører fortsatt hjemme i skolen, og et samarbeid med skolen hører fortsatt hjemme i kirken. Samarbeidet er like viktig som før, men det har en annen funksjon.»

Trosopplæring hører ikke hjemme i skolen, det hører kirken til

«Kirken skal være kirke – også i samarbeidet med skolen. Men kirken må forholde seg ryddig til hvilken funksjon samarbeidet har. Og hvilken rolle kirken har i det. Overfor skolen er det ikke ansvaret for de døpte som gjelder, men kirkens samfunnsansvar.»

– Det er avgjørende viktig at kirken er særdeles ryddig i forhold til skolen. Tilsvarende at skolen er ryddig tilbake og at en er veldig tydelig på at den kontakten en har inn i skolen ikke er trosopplæring. Det er et veldig tydelig budskap fra vår biskop også. Trosopplæring hører ikke hjemme i skolen, det hører kirken til. Det er kirkens mark. Og som for alle andre, er det slik at når kirken er på skolens arena, så er det skolen som setter rammene for det, sier avdelingsleder for kyrkjelydsutvikling ved Stavanger bispedømmekontor, Morten Sandland.

Sandland understreker videre at deres hovedanliggende under møtene biskopen har under visitas er å unngå at noen av partene opptrer uryddige i samarbeidet. Bispedømmet skal til høsten også holde seminar for sine ansatte som har den daglige dialogen med skolene.

Vid tolkning av læreplanen

Kirken bruker altså grunnlov og gjeldende læreplan for å begrunne sitt samarbeide med skolene. Er det en vid tolkning av lærerplanen?

– Ja, det kan man godt si at det er. Kriken ønsker å fremstå som aktuell og vil være et samlingspunkt og et viktig bygg i ulike lokalsamfunn. Det er kanskje ikke noe nytt at de inviterer bredt. Men denne bredden har blitt viktigere for kirken for å opprettholde statusen, sier førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk Bengt-Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø

– Fra kirkens ståsted er det strategisk at en ønsker å gjøre døra høy, porten vid og ha lav dørstokk slik at alle kan komme inn. Utfordringen ligger hos lærere og skolen til å tenke gjennom hva det vil si å bruke et kirkebygg.

Han påpeker at skolen ofte søker velvillige og billige samarbeidspartnere. Det er kirken, ettersom en ikke betaler mer enn en mulig reise.

– Kirken har personell som er utdannet for å jobbe med barn og unge. Når en drar til kirken vil de fleste oppleve at de blir tatt godt imot. Det er gode opplegg. Det er veldig gjennomtenkt.

– Er det enkelt for skolen å takke ja til tilbud fra kirken?

– Ja. Jeg vil tro at i mange tilfeller så vil skolen få ganske ferdige opplegg. De kan overlate regien om ikke til en prest, så til en kateket eller menighetspedagog, som har laget et opplegg tilpasset de ulike aldersgruppene. Jeg vil tro at det er aktualiteten til kirka.

Tolker fritak som kun å gjelde RLE

Kirken har etter hans syn en fordel i at det er få andre situasjoner som har ansatt pedagogisk kvalifisert personell for nettopp å gjøre denne typen arbeide. Skolen vil dermed møte faglig dyktige personer.

– Kirken tenker som så at de har en funksjon. Hvis de klarer å gi skoleelever eller barnehagebarn en god opplevelse, så er det en viktig del av deres omdømmebygging. De har satt seg selv på kartet hos den enkelte elev.

– Det er helt naturlig og legitimt at kirken tenker slik. Den store utfordringen ligger i å utvise sunn fornuft og gangsyn. Den ligger hos skolen og de enkelte lærerne. Der vil tolkningen av det som skjer i kirkebygget være ganske ulikt. All slik aktivitet handler i utgangspunktet om fritaksretten.

Det å dra i en religiøs bygning er noe en kan melde fritak fra

Paragraf 2.3 i opplæringsloven sier «Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande.» Det er ikke mulig å søke fritak fra kunnskapsdelen av faget.

– Fritaksretten gjør det mulig å gjøre en subjektiv vurdering av hva som kan være tilslutning til en annen religion, eller religionsutøvelse. I skolen tolkes imidlertid fremdeles fritaksretten til å kun handle om RLE. Det å dra i en religiøs bygning er noe en kan melde fritak fra, sier Andreassen.

Det finnes per i dag hverken statistikk over hvor mange som bruker fritaksretten, eller i hvilken grad skolene informerer eller tilbyr likeverdige tilbud. Andreassen tror imidlertid at det er få skoler som informerer om mulighetene for fritak utover selve RLE-faget.

– Har lærerne for liten skolering i dette?

– Åpenbart. Det er veldig lav bevissthet om fritaksretten. Det er problematisk at lærere i grunnskolen ikke kjenner til rammeverket og lovverket som skal sikre elevenes rettigheter.

– Når en ikke kjenner det selv, risikerer en å bli spilt ut over sidelinjen stilt overfor aktører som er kjent med lovverket. En blir prisgitt de andre aktørenes tolkninger av lovverket.

Majoritetsblindhet

Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener disse samarbeidene mellom kirke og skole er et utslag av majoritetsblindhet. Hun synes derfor det er på tide at departement og skolevesen tenker gjennom praksisen på nytt.

– Vi har den merkelige situasjonen der alle religioner og livssyn skal behandles likeverdig i RLE-faget. Så har du det store, rare paradokset at i alle andre fag kan du samarbeide så mye du vil med kirken, og så kaller du det tradisjon og kulturformidling, sier Sandvig og fortsetter

– Det er jo ikke naturlig, slik kirken vil ha det til. Det er kulturlig. Det var kirken som startet undervisning av barn, det var kirken som hadde oppsynet med kristendomsundervisningen. Nå er det på tide at kirken trekker seg noe tilbake. Det er skolen som må ha regien på et eventuelt samarbeide. Kirken kan bruke sine pedagogiske ressurser og materiell på trosopplæring av egne medlemmers barn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...