– Innfør visumnekt for russiske overgripere

I boka Min krig med Putin beskriver Bill Browder sitt møte med det korrupte russiske samfunnet og kampen for rettferdighet for den drepte advokaten Sergej Magnitskij.

Ber alle gjøre som USA:

– Innfør visumnekt for russiske overgripere

Bill Browder sørget for at USA ga Putin en stor smekk. I går var han på Litteraturhuset i Oslo. Det var Trine Skei Grande også.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.03.2015 kl 22:02

Det var nærmest full sal på Litteraturhuset i går da Den norske Helsingforskomité og Bazar forlag inviterte til boklansering og debatt. Bill Browder kom først til Russland som investor i 1996. Browder fortalte at han pussig nok er sønnesønn av Earl Browder, tidligere leder for det amerikanske kommunistpartiet.

– Bestefaren min var den største kommunisten i USA, og jeg ville bli den største kapitalisten i Øst-Europa, fortalte han spøkefullt.

I Russland ble han snart klar over den omfattende korrupsjonen, som han forsøkte å bekjempe. Dette førte til at han ble utvist fra landet i 2005. Samtidig førte en razzia mot kontoret hans i Moskva til at han ble anklaget for skatteunndragelse. For å renvaske seg fra anklagene leide han en ung advokat, Sergej Magnitskij.

I forbindelse med saken dokumenterte Magnitskij store tyverier av offentlige midler som skjedde med velsignelse fra elementer høyt oppe i systemet.

– Sergej hadde den uhørte forestillingen at Russland burde være et normalt land, der politiet ikke skulle underslå skattepenger, forteller Browder.

Sørget for at USA ga Russland en smekk

Magnitskij avslørte politiet, noe som førte til at han ble varetektsfengslet i 358 dager. Syv dager før han etter russisk lov måtte løslates, døde han i fengselet etter å ha blitt nektet legebehandling. Flere har også hevdet at Magnitskij døde etter å ha blitt mishandlet av politi eller fangevoktere.

– Han ble torturert, og til slutt drept, sier Browder.

I ettertid har myndighetene fortsatt å lyve om hva som skjedde og hvordan han døde. De har nektet for at det var vold med i bildet og til og med forsøkt å benekte hele saken han vitnet i.

Siden Magnitskijs død har Browder kjempet for å få straffet de ansvarlige. I den forbindelse tok han i 2012 initiativ til den såkalte Magnitskij-loven i USA, som nekter de ansvarlige for Magnitskijs død innreise til USA og fratar dem muligheten til å bruke amerikanske banktjenester. Arbeidet ble kronet med seier i desember 2012, da Kongressen vedtok en lov som rammet 18 personer, heriblant flere høytstående embetsmenn.

– Putin hadde aldri fått en så stor smekk før, sa Browder. De russiske myndighetene og personer nært knyttet til det har drept flere mennesker, og har vært vant til slippe unna konsekvensene. Å si at disse personene er en gjeng torturister som bør straffes, var et slag i ansiktet på hele regimet.

Browder understreket at dette bare er en begynnelse, og at man på sikt bør innføre tilsvarende lover i flere land som ikke bare skal gjelde Russland eller Magnitskij-saken og utveksle lister over personer ansvarlige for menneskerettsbrudd slik at disse ikke lenger skal kunne bevege seg fritt eller flytte penger.

– Ingen har noen automatisk rett til visum hverken til Norge, USA eller andre land. Dette er en naturlig respons på globalisering, der mennesker og kapital flytter mer og mer på seg. På denne måten vil vi ramme dem der det virkelig svir, ved å gå etter pengene deres og muligheten deres til å reise utenlands.

Russland svarte med adopsjonsnekt

Russlands svar på Magnitskijloven har blant annet vært å vedta et forbud mot adopsjon av russiske barn til USA, offisielt som reaksjon på en tragisk sak der en to år gammel gutt døde av heteslag etter at adoptivforeldrene hadde glemt ham igjen i bilen.

Ifølge Browder har dette imidlertid bare rammet russiske foreldreløse.

– Mange av barna som har blitt adoptert har vært syke, som dermed har fått legebehandling og blitt friske i USA. Så det de russiske myndighetene i praksis nå gjør, er å la disse barna dø for å beskytte sine egne stjålne penger!

Browder mente at lister over russere ansvarlige for menneskerettighetsbrudd også kunne være en god måte å reagere på Russlands overgrep i Ukraina. Dagens Russland er preget av et sterkt samrøre mellom politikk og finansoligarker, samtidig som det er en utstrakt korrupsjon som går helt til topps i samfunnet.

– Det meste av pengene i Russland har blitt stjålet av tusen mennesker, forklarte Browder.

President Vladimir Putin er selv en av verdens rikeste menn, samtidig som han ikke holder pengene i sitt eget navn. Ved å ta fra disse menneskene pengene deres, som de holder for ham, kan man ramme Putin og de russiske makthaverne uten å skade folket.

Ikke glem Guantanamo

I panelet satt også Venstre-leder Trine Skei Grande, tidligere nasjonal statsadvokat Siri Frigaard, stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (AP) og seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen.

Trine Skei Grande spurte hvorfor det generelt var såpass vanskelig å innføre sanksjoner mot grove menneskerettsbrudd.

– Russland er en stor og mektig nabo, samtidig som utgangspunktet for norsk utenrikspolitikk oftest er at vi er et lite land som ikke skal være først ute med noe. Og dessverre er det slik at det er opposisjonspartier som er pådrivere for menneskerettslovgivning, mens de samme partiene blir skeptiske straks de kommer i regjering, sa hun.

Siri Frigaard, som har arbeidet med krigsforbrytelser, terror og folkemord i mange år, var positiv til at Norge også kunne innføre en Magnitskij-lov, men påpekte at noe slikt ville kreve store ressurser å etterforske.

– I tillegg vil jo det å nekte personer visum også bety at man ikke kan pågripe og straffe dem når de reiser ut av landet. Dette er et dilemma, mente Frigaard.

På spørsmål om ikke det å innføre en slik lov i Norge ville kunne skape problemer i forhold til USA selv, som fortsatt driver fangeleiren på Guantanamo - eller føre til anklager om dobbeltmoral dersom USA ikke ble inkludert i en eventuell liste over menneskerettighetsforbrytere - mente Browder at det uansett var et steg i riktig retning i første omgang å opprette slike lister fra amerikansk og vestlig side og bedre enn det motsatte alternativet som har vært en realpolitisk linje der man har ignorert det som ikke angår amerikanske interesser.

Trine Skei Grande var enig i dette, men mente også at Guantanamo nettopp var et godt eksempel på noe som burde rammes av denne typen lovgivning.

– Guantanamo er kanskje den tingen som har skadet vår egen sikkerhet mest. Jeg har snakket en del med muslimske ungdommer som befinner seg i faresonen i forhold til ekstremisme, og som stadig bruker det som eksempel på vestlig dobbeltmoral. Det er en dobbel standard som undergraver vår egen sikkerhet, mente Trine Skei Grande som la til at ettersom Magnitskij-loven alt hadde ført til litt bedre behandling av fanger i Russland, kunne en slik liste som også omfattet amerikanere kanskje forhindre et nytt Guantanamo.

Se bildet større

Partileder i Venstre, Trine Skei Grande, i midten, var enig i at Norge burde vurdere å innføre visumnekt for utenlandske menneskerettighetsforbrytere, men da må også det USA har gjort på Guantanamo tas med. FOTO: John Færseth

Se bildet større

Den britisk-amerikanske forretningsmannen og menneskerettsforkjemperen Bill Browder var i går i Oslo for å presentere boken «Min krig med Putin». Dette er en kamp som også handler om å ramme menneskerettsforbrytere der det svir mest, ved å frata dem muligheten til å flytte penger og å reise utenlands. FOTO: John Færseth

Se bildet større

Les mer Bill Browders bok her. Den har nettopp kommet på norsk.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!