Hvorfor er vi redde for religion?

Komiker og sosiolog Harald Eia snakket om den sekulære bekymringen for at religionen skal sive ut i samfunnsstrukturene igjen, da han holdt forelesning i religonshistorie. FOTO: Aslaug Olette Klausen

Hvorfor er vi redde for religion?

Det var spørsmålet komiker Harald Eia stilte og besvarte på semesterets første forelesning i religionshistorie ved Universitet i Oslo.

Se bildet større

Professor i religionshistorie Torkel Brekke lover flere underholdende forelesninger i faget fremmover FOTO: Aslaug Olette Klausen

Det var et fullsatt auditorium på Sofus Bugge, Blindern, som tok imot komikeren og sosiologen Harald Eia onsdag denne uken. Han var invitert til å kaste et skjevt blikk på «den skumle religionen».

Tittel for årets første forelesning i teori og metode for religionshistoriestudentene var: «Hvorfor er vi så redde for religion?»

Ikke verdensmestre i toleranse

Eia snakket fra ståstedet til en ikke-troende. Han åpnet med å konstatere at nordmenn ikke er verdensmestre i religiøs toleranse, blant annet eksemplifisert gjennom Grunnlovens opprinnelige paragraf 2, den såkalte «Jødeparagrafen». Grunnloven var videre forelesningens røde tråd.

– Mange er redde for at de gamle holdningene skal hentes frem når det røyner på. En ting er hva som sies offisielt, noe annet er det som tenkes, sa Eia, før han viste hva folk egentlig «tenker» under såkalt politisk korrekte utsagn.

Moralsk barbari

For å svare på sitt hovedspørsmål, tok han så omveien om spørsmålet: «Hvorfor har de religiøse blitt opptatt av religiøs toleranse?»

– Det at troende tolererer andre troende har ikke vært det vanlige, om vi ser på historien. I dag ser vi på det å forfølge annerledestroende som barbarisk. Men for disse religiøse var det en dypt moralsk handling. Når du tror alternativet er evig pinsel er det ikke like ulogisk å drepe vantro.

Påstanden ble understøttet av så vel bibel- som koransitat. I tillegg til mindre hyggelige illustrasjoner fra den gang 200 000 katarer ble brent eller på annet vis drept for sin tro, og med det ble opphavet til ordet kjetter på norsk.

Moderne hykleri

Eia trakk frem Opplysningstiden som vendepunktet. Før 1700-tallet gjennomsyret religionen alt, men med opplysning gikk mennesket over til å bli et eget individ. Religionen bestemmer etter hvert heller ikke over økonomi, giftemål eller samfunnsstyre. Den er forvist til en parentes innenfor kirken, eller som en boks blant mange mentale bokser, i et slags moderne hykleri.

– Vi ikke-troende vil at de religiøse skal bli i hykleriet. Vi vil at religionen skal bli i boksen, fordi vi er redde for at den skal sive ut i samfunnet. Det er kanskje irrasjonelt, men slik er det. Grunnloven kan endre seg, men hellige skrifter endres ikke. De bare pyntes på med nye oversettelser.

– Vi sekulære er redde for det vi ikke kjenner. Og vi lurer på hvor de religiøses lojalitet ligger. Ligger den hos mennesker eller ligger den hos en størrelse utenfor oss?

Usynlig tro

Etter forelesningen fortalte Eia til Fritanke.no hvordan han selv kunne oppleve det overraskende å møte kolleger i TV-bransjen som plutselig viste seg å ha en religiøs overbevisning, og hvordan dette understreket poenget med at religionen forvist fra offentligheten. Samtidig understreket han at han stolte hundre prosent på sin troende makker Bård Tufte Johansen.

– Det er ikke så lett å se i resten av folks livsførsel at de er troende. Men plutselig trekker altså dyktige, skarpe folk frem at de er troende.

Han understreker videre at det han la frem for studentene, ville han ikke skrevet i Samtiden. Og selv om han ser at frykten i seg ikke er konstruktiv, mener han at uro ikke nødvendigvis er så uklokt.

– Det jeg gjør er å gi et uttrykk for en halvdum anti-religiøs følelses. Jeg liker at det er noe udannet.

Ikke farlig å tulle med faget

Professor i Religionshistorie Torkel Brekke var dagens innleder. Til Fritanke.no forteller han at bakgrunnen for Eias skråblikk-inngang på semesteret er mer enn et stunt for å gjøre fagets teori og metode-del morsommere og hyggeligere. Selv om det også var det.

– Forelesninger som dette er en mulighet til å mykne litt opp på feltet så ikke alle bli anspente. Det er ikke nødvendigvis farlig å tulle litt med religion og religionshistorien.

Temavalget mener han videre ligger helt opp i dagen. Rett nok ble avtalen med Eia inngått allerede i høst, men den siste tids hendelser har reaktualisert temaet.

– Det skjer dessverre slike ting som det som skjedde med Charlie Hebdo hele tiden. Så det er en pågående problemstilling, sier Brekke.

Det vil ifølge Brekke også bli flere slike underholdende forelesninger i religionshistorie fremover. Selv om det fortsatt vil bli flest vanlige, alvorligere forelesninger.

Siste nytt i Nyheter

Minst 110 millioner mer til tro og livssyn utenfor Den norske kirke i 2017

Kraftig økning fra 2016 til 2017. I tillegg kommer minst fire milliarder til Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

 
Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Annonse
Annonse
Annonse