Hvorfor er vi redde for religion?

Komiker og sosiolog Harald Eia snakket om den sekulære bekymringen for at religionen skal sive ut i samfunnsstrukturene igjen, da han holdt forelesning i religonshistorie. FOTO: Aslaug Olette Klausen

Hvorfor er vi redde for religion?

Det var spørsmålet komiker Harald Eia stilte og besvarte på semesterets første forelesning i religionshistorie ved Universitet i Oslo.

Se bildet større

Professor i religionshistorie Torkel Brekke lover flere underholdende forelesninger i faget fremmover FOTO: Aslaug Olette Klausen

Det var et fullsatt auditorium på Sofus Bugge, Blindern, som tok imot komikeren og sosiologen Harald Eia onsdag denne uken. Han var invitert til å kaste et skjevt blikk på «den skumle religionen».

Tittel for årets første forelesning i teori og metode for religionshistoriestudentene var: «Hvorfor er vi så redde for religion?»

Ikke verdensmestre i toleranse

Eia snakket fra ståstedet til en ikke-troende. Han åpnet med å konstatere at nordmenn ikke er verdensmestre i religiøs toleranse, blant annet eksemplifisert gjennom Grunnlovens opprinnelige paragraf 2, den såkalte «Jødeparagrafen». Grunnloven var videre forelesningens røde tråd.

– Mange er redde for at de gamle holdningene skal hentes frem når det røyner på. En ting er hva som sies offisielt, noe annet er det som tenkes, sa Eia, før han viste hva folk egentlig «tenker» under såkalt politisk korrekte utsagn.

Moralsk barbari

For å svare på sitt hovedspørsmål, tok han så omveien om spørsmålet: «Hvorfor har de religiøse blitt opptatt av religiøs toleranse?»

– Det at troende tolererer andre troende har ikke vært det vanlige, om vi ser på historien. I dag ser vi på det å forfølge annerledestroende som barbarisk. Men for disse religiøse var det en dypt moralsk handling. Når du tror alternativet er evig pinsel er det ikke like ulogisk å drepe vantro.

Påstanden ble understøttet av så vel bibel- som koransitat. I tillegg til mindre hyggelige illustrasjoner fra den gang 200 000 katarer ble brent eller på annet vis drept for sin tro, og med det ble opphavet til ordet kjetter på norsk.

Moderne hykleri

Eia trakk frem Opplysningstiden som vendepunktet. Før 1700-tallet gjennomsyret religionen alt, men med opplysning gikk mennesket over til å bli et eget individ. Religionen bestemmer etter hvert heller ikke over økonomi, giftemål eller samfunnsstyre. Den er forvist til en parentes innenfor kirken, eller som en boks blant mange mentale bokser, i et slags moderne hykleri.

– Vi ikke-troende vil at de religiøse skal bli i hykleriet. Vi vil at religionen skal bli i boksen, fordi vi er redde for at den skal sive ut i samfunnet. Det er kanskje irrasjonelt, men slik er det. Grunnloven kan endre seg, men hellige skrifter endres ikke. De bare pyntes på med nye oversettelser.

– Vi sekulære er redde for det vi ikke kjenner. Og vi lurer på hvor de religiøses lojalitet ligger. Ligger den hos mennesker eller ligger den hos en størrelse utenfor oss?

Usynlig tro

Etter forelesningen fortalte Eia til Fritanke.no hvordan han selv kunne oppleve det overraskende å møte kolleger i TV-bransjen som plutselig viste seg å ha en religiøs overbevisning, og hvordan dette understreket poenget med at religionen forvist fra offentligheten. Samtidig understreket han at han stolte hundre prosent på sin troende makker Bård Tufte Johansen.

– Det er ikke så lett å se i resten av folks livsførsel at de er troende. Men plutselig trekker altså dyktige, skarpe folk frem at de er troende.

Han understreker videre at det han la frem for studentene, ville han ikke skrevet i Samtiden. Og selv om han ser at frykten i seg ikke er konstruktiv, mener han at uro ikke nødvendigvis er så uklokt.

– Det jeg gjør er å gi et uttrykk for en halvdum anti-religiøs følelses. Jeg liker at det er noe udannet.

Ikke farlig å tulle med faget

Professor i Religionshistorie Torkel Brekke var dagens innleder. Til Fritanke.no forteller han at bakgrunnen for Eias skråblikk-inngang på semesteret er mer enn et stunt for å gjøre fagets teori og metode-del morsommere og hyggeligere. Selv om det også var det.

– Forelesninger som dette er en mulighet til å mykne litt opp på feltet så ikke alle bli anspente. Det er ikke nødvendigvis farlig å tulle litt med religion og religionshistorien.

Temavalget mener han videre ligger helt opp i dagen. Rett nok ble avtalen med Eia inngått allerede i høst, men den siste tids hendelser har reaktualisert temaet.

– Det skjer dessverre slike ting som det som skjedde med Charlie Hebdo hele tiden. Så det er en pågående problemstilling, sier Brekke.

Det vil ifølge Brekke også bli flere slike underholdende forelesninger i religionshistorie fremover. Selv om det fortsatt vil bli flest vanlige, alvorligere forelesninger.

Siste nytt i Nyheter

Stadig færre amerikanere mener gudstro er nødvendig for god moral

«Good without a god» er slagordet til Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. Nye tall tyder på at de er i ferd med å få gjennomslag.

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

 
– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.