– Hvem som helst kan bli radikalisert

– Hvem som helst kan bli radikalisert hvis de kommer i kontakt med ekstreme nettverk og blir utsatt for ensidig påvirkning fra propaganda og lederskikkelser over tid, ifølge terrorismeforsker Petter Nesser (arkivbilde). FOTO: FFI

– Hvem som helst kan bli radikalisert

Terrorforsker Petter Nesser advarte mot forenklede forestillinger om hvem som blir radikalisert, da han deltok i Stortingets åpne høring om forebygging av religiøs ekstremisme mandag.

Tekst:

Publisert:

Petter Nesser, som forsker på terrorisme ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier det etter de siste terrorangrepene i Europa er dannet et bilde av at terroristene først og fremst er dårlig integrerte menn fra fattige forsteder til de europeiske storbyene.

– Flere i nettverket bak angrepene i Brussel var ressurssterke, hadde utdanning og kunne valgt annerledes, påpekte han.

– Vi har sett at hvem som helst kan bli radikalisert hvis de kommer i kontakt med ekstreme nettverk og blir utsatt for ensidig påvirkning fra propaganda og lederskikkelser over tid. Norges mest kjente al-Qaida-medlem er en middelklassekonvertitt fra Nesodden, og vårt mest kjente IS-medlem er en person med chilenske aner fra Skien, påminnet Nesser under høringen.

Integrering ikke viktigst

Nesser sier forskning på europeiske terrorceller har vist at samfunnsmessige forhold i Europa, som dårlig integrasjon og fattigdom, ikke er de viktigste faktorene for trusselbildet.

Nesser mener den viktigste drivkraften er et samspill mellom væpnede grupper i muslimske land og ekstremistmiljøer i Europa. Disse igjen rekrutterer blant sårbare grupper.

Derfor vil tiltak for bedre integrering neppe ha noen målbar effekt på terrortrusselen i overskuelig fremtid, selv om slike tiltak likevel er viktige og nødvendige, ifølge Nesser.

– Det viktigste antiterrortiltaket er å bryte opp nettverk og miljøer som rekrutterer og manipulerer ungdom, samt å avskjære kontakten mellom ekstremister i Europa og ekstremister i konfliktsoner, sa han.

Usikker nedgang

En rekke eksperter og representanter fra ulike organisasjoner og religions- og livssynssamfunn, samt fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politiet, var invitert av Stortingets religionsfrihetsgruppe til en åpen høring om hvordan man kan forebygge religiøs ekstremisme.

– Vi ønsker å høre hva dere mener vi på Stortinget bør vite og hva vi bør gjøre for å forebygge ekstremisme, sa gruppens leder, Venstres Abid Q. Raja, da han åpnet møtet.

PST kunne fortelle at antallet nordmenn som blir rekruttert til IS ser ut til å synke, men at det er stor usikkerhet om tallene.

Stadig yngre

Leder i tankesmia Minotenk, Linda Noor, uttalte at det er viktig å forstå hvordan jihadismen fungerer som et sosialt og kulturelt fellesskap for å forstå hvorfor europeisk ungdom blir tiltrukket av grupper som IS.

Ekstremistene spiller på fellesskap og identitet, de når fram til ungdom som ofte ikke føler at de er godt nok verdsatt her, uttalte hun.

– Dette kan forklare hvorfor unge som sett utenfra er ressurssterke og kommer fra en ressurssterk familie, likevel lar seg radikalisere. For hvis dette likevel ikke samsvarer med hvor høyt de selv føler de er verdsatt, så kan det være en årsak til radikalisering, sa Noor.

Hun advarte også om at de som radikaliseres i dag, blir stadig yngre – guttene i begynnelsen av 20-årene og jentene enda yngre – og at beslutningsprosessen om å slutte seg til IS ser ut til å gå mye raskere enn for dem som tidligere valgte å slutte seg til al-Qaida tidligere. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.