- Klær og andre forbruksartikler burde vært like godt merket som vin, mener BI-rektor Trond Blindheim. Foto: Frida Skatvik

- Forbrukerpress skaper endringer

Den norske motebransjen omsetter for om lag 40 milliarder kroner årlig. Men gjør forbrukere nok for å bedre forholdene som klærne produseres under?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2015 kl 15:03

For seksti år siden var ikke uvanlig å få klærne «sydd etter mål». Men det var også mange fordeler med å kjøpe konfeksjonstøy, fremstilt i fabrikker etter standardmål. Ferdigfabrikkert tøy var en sosial revolusjon som tillot folk fra alle samfunnslag å gå pent kledd. Levestandarden økte, men et sted på veien gikk det likevel galt avsted: Forbrukersamfunnets etterspørsel etter rimelig konfeksjon ble etter hvert så stor at industriproduksjonen ble flyttet fra Vesten til Østen, der arbeidsforholdene kunne være like dårlige som de europeiske – for hundre år siden. I dag er den lokale industrien i Bangladesh – juteproduksjon og jordbruk – helt utarmet av vårt umettelige behov for klær.

Men arbeidsforholdene i produksjonslandene er faktisk blitt bedre de siste årene. Det sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, når hun innleder kveldens onsdagsmøte på Litteraturhuset.

- I en ny rapport om arbeidsforholdene i India hadde nesten alle vi intervjuet arbeidskontrakter. Det var ikke tilfelle får ti år siden. I dag har de også en ok kantine å spise i, bedre lysforhold og bedre brannsikkerhet. De får også bedre betalt enn minstelønnssatsen i Dehli-området, som ligger på 7-800 kroner i måneden, sier Leffler.

Så langt høres det riktig bra ut, før Leffler kommer til de dårlige nyhetene:

- Lønningene er langt ifra høye nok til å «løfte folk ut av fattigdom». Det er jevnt over et problem at det er ulovlig å fagorganisere seg, og dermed umulig å forhandle lønnsvilkår og få sin stemme hørt.

Å ha muligheten til å fagorganisere seg er som kjent en menneskerett vi som forbrukere bør støtte opp under. Men hva kan vi egentlig gjøre? Selv har jeg for eksempel trodd at å kjøpe dyre klær er en slags forsikring om at arbeiderne er bedre stilt, men det er ikke tilfellet, opplyser Leffler.

- Det er ingen automatikk i at dyrere klær er mer etisk produsert. Knapt 5 prosent av kjøpesummen går til å dekke lønnskostnadene, så forskjellene er i beste fall marginale. Stoffets kvalitet kan selvfølgelig være bedre, selv om lønnsvilkårene er de samme.

- I et klimaperspektiv er det bedre å kjøpe en bukse til 3000 enn 300, helt enkelt fordi vi forbruker mindre.

Så kommer Trond Blindheim til orde. Han er rektor ved Markedshøyskolen BI, og som tidligere reklamemann gir han et innblikk i hvordan markedsføring skaper forskjeller mellom varer som ellers er like.

Forbrukerpress bedre enn boikott?

- Hvor mange har abonnement hos Telenor? spør Blindheim.

Om lag halvparten strekker hånden i været.

- Hvor etiske er vi egentlig da?

Nok et bevis på at bedriftens reklamesatsning, som intensiveres etter hver medieskandale, har vært en god investering.

Selv kunne Blindheim ønske seg at alle produkter, både innen teknologi- og klesindustrien, var like godt merket som varene på Vinmonopolet. Kunne ikke flere varer blitt merket med produksjonssted, opprinnelsesår, utmerkelser og tilvirkningsprosess?

Det er en fin idé, men som regel er det altfor mye å holde styr på for store bedrifter. Det bekrefter Bror Stende, direktør i Virke – en organisasjon med ansvar for kjedebutikkene som står bak den største delen av motehandelen i Norge.

At forbrukerne presser bedriftene i riktig retning, er som regel langt mer effektivt enn boikott. Så langt spiller Stende og Fremtiden i våre hender på samme lag.

- For 20 år siden var det ingen som snakket om å ta ansvar, verken i klesbransjen eller i andre bransjer. I dag har vi egne kontorer som jobber med disse problemstillingene, sier Stende.

Han mener at både produksjonen i utlandet og detaljhandelen i Norge bidrar positivt til samfunnet.

- Som den største bransjen i privat sektor er detaljhandelen en inngang til arbeidslivet for unge folk. Den bidrar til arbeidsplasser, og arbeidstakere som sliter fysisk eller psykisk blir beskyttet med gode IA-avtaler. Internasjonalt er motebransjen et viktig verktøy for fattigdomsbekjempelse. I Kina har klesindustrien løftet fire millioner ut av fattigdom, sier Stende, og viser til tall fra FN.

Motebransjen, forsikrer han, er en tilpasningsdyktig bransje. Men endringene i lavlønnsfabrikker, såkalte «sweatshops», kommer ikke av seg selv, mener Leffler.

- Kjedebutikkene må bli presset for å gjøre endringer. Det er ikke sånn at mindre aktører er mer etiske enn store kjeder, men i de store kjedene gjør små endringer langt større utslag. Alt tyder på at forbrukerstyrte aksjoner virker.

- Diskuter klesbransjen over lunsjbordet, skriv under på underskriftskampanjer, ta kontakt med bedriftene. Alle kan være en god hverdagsaktivist, oppfordrer Leffler.

Hverdagsaktivisme som virker

Leffler peker på at hverdagsaktivisme allerede har gitt store resultater:

- Noen få uker etter at klesfabrikken Rana Plaza raste sammen i Bangladesh, skrev 130 bedrifter under på en avtale om å sikre brannsikkerheten. Katastrofen ble et vendepunkt for klesbransjen i landet, som nå har lagt 80 prosent av fabrikkene under systematisk kontroll. Det samme gjelder åpne leverandørlister. Disse ville aldri blitt offentliggjort uten forbrukerpress.

Dessuten, mener Blindheim, kan sosialt ansvar også være en lønnsom forretningsmodell – men bare for et smalt segment av befolkningen.

- Øko-segmentet har høy utdannelse og tjener godt, og denne gruppen bruker mer penger på etiske produkter. Men samtidig øker forbruket av billige ting i tilsvarende tempo, så det ene vil ikke kunne erstatte det andre.

Arrangementet kvikner til når en ung kvinne blant publikum griper ordet for å spre edder og galle over klesindustrien. Hun håper Stende går konkurs og finner på noe annet å gjøre. Selv produserer hun økologiske t-skjorter med trykk av Christopher Hitchens, og salget går visstnok så det suser.

Stendes svar klinger urovekkende av resigasjon:

- Om du skulle forsynt hele det norske folk med klær, hadde du hatt store problemer med å være etisk.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon