Verden har sett svært mange spåmenn a-la Snåsamannen – folk som blir tillagt mirakuløse evner til å se inn i framtiden og helbrede sykdom med mer. Men størst og mest kjent av dem alle er Michel de Nostredame (1503-1566), bedre kjent som Nostradamus. Og han er ikke bare kjent for sine egne 942 profetier, men har blitt bygd ytterligere opp av den flommen av fortolkere som har fulgt i hans fotspor.

– Det finnes et enormt antall bøker om Nostradamus der fortolkere tar tak i de vage og upresise spådommene hans, og får dem til å stemme med historiske begivenheter, forteller Ronnie Johanson, som også har skrevet to kritiske bøker om Snåsamannen.

I disse dager kommer han ut med boka Nostradamus – vismann som så fremtiden? på Religionskritisk forlag. Gjennom 235 sider går Johanson gjennom Nostradamus’ liv, spådommer og ettermæle.

Spørsmålstegnet i tittelen er mest for syns skyld, skjønner vi fort. Svaret er utvilsomt nei.

– Boka er et ledd i mitt prosjekt med å bekjempe overtro. Folk bruker masse penger på spådommer, men de bør skjønne at det ikke er mulig å spå slik spåmenn gjør. Jeg vil bidra til at folk slutter å tro på slikt tull og begynner å tenke mer kritisk, sier forfatteren.

Det finnes tusenvis av positive bøker om Nostradamus, men bare en håndfull kritiske. James Randi har skrevet en av dem. Johansons bok er den første kritiske boken på norsk om spåmannen.

Overrasket over alternativmiljøet

Ett tema i boka er hvordan Nostradamus har blitt brukt i Norge.

– Jeg ble egentlig litt overrasket over at alternativmiljøet i Norge ikke er så veldig opptatt av ham. Mange i utlandet er det. Jeg trodde han skulle ha en sterkere posisjon. Men samtidig hører vi om han hele tiden, også her hjemme. I 2012 sendte NRK en BBC-dokumentar om Nostradamus, der den kanskje mest kjente av Nostradamus egne spådommer ble trukket fram.

– Og hva er det?

– Han spådde at «en ung løve vil beseire den gamle i tvekamp på slagmarken». Dette ble senere tolket til å gjelde den franske kong Henrik II (40), som ble drept ved et uhell i en ridderturnering av den 29-år gamle greven av Montgomery i 1559.

Men denne tolkningen kom først 50 år etter hans død. Hvis man ser på hva Nostradamus faktisk skrev i profetiet, er det veldig upresist. Det er ikke snakk om noen fransk konge i det hele tatt, men en «en ung løve som vil beseire den gamle». Det kan passe på så mye. Det samme kan sies om en annen kjent spådom der Nostradamus sier at en «keiser skal bli født i nærheten av Italia». Og så har det liksom blitt til at han «forutså Napoleon».

– Dette er eksempler på hvordan vage og upresise spådommer tolkes når man sitter på en konkret hendelse som kan stemme. Man kan lese Nostradamus og finne noe som stemmer om nærmest alt, fordi det er så upresist, slår Johanson fast.

Det er altså ingen grunn til å tro at det er noen reell «klarsynthet» ute og går her, ifølge forfatteren.

– Men likevel lages det fortsatt spekulative dokumentarfilmer om dette av anerkjente kanaler som BBC, som til og med blir kjøpt av NRK, sukker Johanson.

Han tror forresten litt av lufta gikk ut av Nostradamus-ballongen da ingenting skjedde i juli 1999. For da hadde Nostradamus spådd ganske konkret at «i året nitten hundre og nittinis syvende måned vil en stor skrekkens konge komme fra himmelen». Ingenting slikt skjedde i juli 1999.

– Noen har prøvd å få dette til å handle om terrorangrepet 11. september 2001, men dem om det. Forøvrig er dette et av de svært få årstall som finnes i klartekst i profetiene. Det skulle være unødvendig å si at han tok feil også med de andre årstallene, sier han.

Brukt av nazistene

Mange fortolkere har kommet med konkrete profetier om sin egen framtid, basert på Nostradamus. Også her er selvsagt det meste feilslått, sier Johanson. Han forteller om to profetier han har funnet og som faktisk slo til, men som ikke har blitt brukt noe særlig.

Den første er fra en tysk Nostradamus-fortolker som i 1922 spådde at «andre eller tredje verdenskrig» skulle begynne i 1939. Og det stemte jo. Den andre spådommen kom i 1982 fra en annen tysk Nostradamus-fortolker, som spådde Sovjetunionens fall i 1991. Nostradamus selv spådde altså ikke dette, men fortolkerne kom med egne sine konkrete profetier noen år før det skjedde, basert på Nostradamus’ noe svevende orginalprofetier.

– Dette er jo nærmest en statistisk nødvendighet når man tenker på de tusenvis av spådommene som er framsatt. Da må nødvendigvis noen få treffe også. Det er ikke til å unngå, sier Johanson.

Han forteller at Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels ble oppmerksom på den første spådommen om krigsutbruddet i 1939. Det førte til at nazistene begynte å bruke Nostradamus i sin propaganda. De ansatte en astrolog til å fortolke Nostradamus. Han forfattet løpesedler som ble spredt bak de alliertes frontlinjer for å demoralisere soldatene og befolkningen med spådommer om tysk seier.

Ett eksempel på det er da nazistene spredte oppdiktede Nostradamus-profetier om at det ville være trygt i Sør-Frankrike. Dette fungerte og flyktningestrømmene vendte sørover, og skapte mindre problemer for tyskernes fremmarsj.

Mekanismer som skaper en illusjon

I tillegg til at vage og upresise spådommer tolkes mer presist når man kjenner fasiten, finnes det også mange forfalskninger, samt oversettelsesfeil fra den vanskelig tilgjengelige fransken Nostradamus brukte. Og til slutt kommer det faktum at hvis du kjører ut tusenvis av spådommer, så må noen av dem en gang i blant treffe.

– Folk vil gjerne tro på slikt, og så finnes det altså noen mekanismer som kan brukes for å skape en illusjon av at det er et genuint «klarsyn» der. Men det oppdager vi alltid at det ikke er når vi ser etter. Det samme gjelder selvsagt Snåsamannen, sier Johanson.

– Nå har du skrevet om Snåsamannen og Nostradamus. Hva blir neste bok i rekka? Vis-Knut? Lebesbymannen?

– Nei, jeg tror akkurat dette med spåmenn for holde for en stund nå. Min neste bok skal hete Jesus er død, du lever, beretter Johansson.