Når likestilling er viktigst

Christian Lomsdalen, nytt hovedstyremedlem av året, er antagelig blant Human-Etisk Forbunds mest aktive tillitsvalgte.

Christian Lomsdalen:

Når likestilling er viktigst

For hovedstyremedlem Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbund handler det om kjønn, identitet, seksualundervisning og religionens plass i samfunnet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.09.2017 kl 15:58

Se bildet større

På podkasten «Lektor Lomsdalens innfall» – som nylig passerte 50. episode og 5000 avspillinger – handler det om skole i et større perspektiv, men også om religion, kjønn og identitet. FOTO: privat

– Men det er jo så skrekkelig morsomt!

Slik forklarer en av årets nye hovedstyremedlemmer i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen (32), hvordan han får tid til sitt virke.

Han er en aktiv samfunnsdebattant, med utallige leserinnlegg i både lokal- og riksaviser på samvittigheten. Han er aktiv på en rekke områder i Human-Etisk Forbund i Hordaland og Bergen, blant annet er han konfirmasjonskursleder og har styreverv. På hobbybasis lager han jevnlig podkasten «Lektor Lomsdalens innfall», han er politisk aktiv, debatterer aktivt i sosiale medier og stiller gjerne også opp i fysiske debatter – i tillegg til å ha fulltidsjobb som lærer i videregående og være far til en jente på åtte og en gutt på ni år.

E.N.G.A.S.J.E.R.T.

«Alltid engasjert» er hans egen beskrivelse på Facebook. Det er treffende. Fri tanke møter ham på et pitstop i Oslo, på vei fra barndomstraktene i Drøbak til Bergen, hvor han nå bor. Barna er med, som de har vært mange ganger før. De er rutinerte møtedeltakere. Christian Lomsdalen ble tidlig skilt, og gift i enda yngre alder, som han sier det selv. Han flyttet til Vestlandet da eks-kona tok turen dit.

Deler av oppveksten ble ellers tilbragt på Gran Canaria, hvor faren jobbet. Den politisk interessen fikk han med i bagasjen hjemmefra. Foreldrene var begge fylkesledere for Unge Høyre da de møttes, og en av bestefedrene var stortingsrepresentant for samme parti, men selv stod han som fjerdekandidat på listen til Feministisk Initiativ i Hordaland i høstens stortingsvalg.

Kamp mot K’en

Lomsdalen er utdannet med fagene religionsvitenskap, statsvitenskap og fredsstudier, og ble lærer mer eller mindre ved en tilfeldighet.

– Jeg vurderte en stund å bli teolog, men innså at det er få arbeidsmuligheter for en ateistisk teolog.

– Men religion er fantastisk spennende. For det første er det interessante historier i seg selv, men i tillegg kommer psykologien og sosiologien i det. Hvorfor tror man, hvorfor opprettholdes og hvordan skapes religion?

Hans kamp mot K-en i KRLE har dermed også en faglig begrunnelse. Mange av de 100 leserbrevene han skrev i fjor handlet om denne K-en. Det er imidlertid bare noe av hva han engasjerer seg for.

Egen skolepodkast

På podkasten «Lektor Lomsdalens innfall» – som nylig passerte 50. episode og 5000 avspillinger (!) – handler det om skole i et større perspektiv.

– Jeg tar det som en faglig oppdatering. Jeg snakker med folk fra alle deler av skolen. I tillegg kommer det intervjuer om religion eller religiøse spørsmål, og jeg blander selvsagt inn intervjuer om kjønn, identitet og seksualitetsundervisning. Det siste medførte at nettsiden ble «bannet» fra skolenettet i Bergen. Den hvite hvalen nå er Torbjørn Røe Isaksen, han har sagt nei til intervju to ganger.

– Hvilken sak er viktigst for deg?

– Jeg har noen hovedsaker, og jeg synes de fleste av dem er nært knyttet sammen. Sånn sett er jeg litt usikker på om det er én hovedsak eller flere. Av rene saker er det nok religion i skolen og åpenhet rundt seksualitet, identitet og seksualundervisning.

Likestillingskamp

– Men alle mine engasjement, det være seg om det er feminisme, kristendommens plass i religionseller samfunnsfagene i skolen, eller seksualitet og identitet, er knyttet til likestilling, forskjellige former for likestilling. Det samme går på det videre aspektet: Det handler ikke bare om skolen, men om hvordan samfunnet skal bygges opp til det beste for alle.

– Hvordan tar du med deg likestillingskampen inn i Human-Etisk Forbunds hovedstyre?

– Det vil vise seg i hvordan jeg vil argumentere i ulike saker, hvilke synspunkt jeg vil ha inn i de forskjellige sakene. Det er én ting som er helt klart: Det er ingen av de sakene vi behandler i hovedstyret som er enkle svart/ hvitt-spørsmål, som har klare og gode svar på stående fot. Og om vi tror de har det, har vi som oftest misforstått.

Krakken trenger tre bein

Lomsdalen vil imidlertid ikke trekke frem noe område som viktigere enn de andre å ta tak i. Forklaringen gir han i form av en analogi, om den stødige krakken.

– Man må akseptere at krakken har flere ben som alle behøves for at krakken skal bli stødig. Det samme gjelder Human-Etisk Forbund (HEF).

– Human-Etisk Forbund er lite uten livssynsarbeidet, Human-Etisk Forbund er lite uten seremoniarbeidet, og Human-Etisk Forbund uten det politiske arbeidet blir også lite. Vi er nødt til å ha et forbund med alle disse elementene i seg. De er viktige for medlemmene våre, og for oss aktive frivillige. Det blir en veldig ustø krakk om det ene benet blir veldig langt, eller kuttes ned.

– Føler du at det er en fare for noe slikt nå?

– Nei. Jeg gjør egentlig ikke det. Vi har mange tillitsvalgte og frivillige som legger ned mange timer i organisasjonen og som brenner for sine saker – som gjør mye. Samtidig kan vi kanskje bli flinkere på å skape sosiale møteplasser, både i små og store lokallag. Særlig for de medlemmene som i dag ikke er aktive i organisasjonen.

Mange jern i ilden

Selv sitter han blant annet som koordinator for aktivitetsutvalget i sitt fylkeslag, i det lokale navnefestutvalget og er med i konfirmasjonsutvalget. Dette gjør at han har vanskelig for å si at han brenner mer for det politiske arbeidet, livssynsarbeidet, eller det sosiale arbeidet. Skulle han velge én politisk sak, er det livssynslikestilling. Han mener imidlertid ikke Human-Etisk Forbund trenger å gjøre noe nytt på dette området, snarere handler det om å gjøre mer av det som allerede gjøres.

– Men på fylkesnivå kan vi nok ofte bli flinkere til å «kalle inn» våre respektive stortingspolitikere og andre politikere til møter. Religiøse grupperinger er gode til å selge inn sine syn, og der har vi litt å gå på for å få politikerne til å forstå våre synspunkter.

For ham gikk veien inn i Human-Etisk Forbund via barnetroen. Han ble døpt som 12-åring etter eget ønske, konfirmerte seg så som 14-åring i Sjømannskirken, men ville av prinsipielle årsaker melde seg ut av statskirken et par uker etter. Troen slapp senere, og så kom innmeldelsen i Human-Etisk Forbund fordi han hadde lyst.

Lystbetont ser han også på hovedstyrearbeidet i forbundet framover.

– Jeg liker å delta på møter og seminarer. Jeg liker å føle at jeg bidrar. Det er stort sett svært gøy. Jeg får også mange ideer til debatter jeg vil arrangere og saker jeg vil skrive noe om.

Opprinnelig publisert i Fri tanke nr 2-2017.

Siste nytt i Reportasje

Sluker flammer i kamp mot overtro
Indiske ateister maner til kamp mot skadelig religion
Visste du at 30% av offentlige skoler i Storbritannia er religiøse?

REPORTASJE: Humanists UK er verdens nest største humanistorganisasjon. Men for tiden er sjefen også veldig opptatt av en liten hund.

 
«Demonen» var bare et vanlig menneske

Anders Torp fikk møte «demonen» som skremte vettet av ham som fireåring.

Mener staten legger opp til mer særbehandling av Den norske kirke

Menneskerettighetsekspert bekymret for den nye samlede loven om tros- og livssynssamfunn.

Satser nesten alle andre steder enn i Midtøsten

IHEU - den internasjonale humanistiske paraplyorganisasjonen – har ekspansive planer. Men noen steder er det vanskeligere enn andre.