Mørk framtid for ytringsfriheten i Libanon

– Libanons lovverk er foreldet, og det finnes ingen lover som beskytter journalister, sier Rami Aysha. FOTO: Matias Nordahl Carlsen

«Om vi noen gang har hatt ytringsfrihet, er den i alle fall død nå»

Mørk framtid for ytringsfriheten i Libanon

En libanesisk journalist blir fengslet og torturert uten offisielle siktelser. 2012 var det mørkeste året for ytringsfriheten i Midtøstens frieste land – og ingenting tyder på at 2013 blir bedre.

Tekst:

Publisert:

LIBANON: – Mens andre arabiske land gjør krav på demokrati, går Libanon mot diktatur, sukker Rami Aysha, en libanesisk journalist, over en etterlengtet espresso.

Vi treffes på en kafé i Gemmayzeh, en av Beiruts gentrifiserte it-gater med doble rader av barer og kafeer. Stedet er innredet med såkalt «upcycled» interiør - en farsott blant libanesiske designere, med rykte for å være først med det siste i Midtøsten. Det ikke vanskelig å forstå hvorfor Beirut ble kåret til «first place to visit» av New York Times i 2009. Siden årtusenskiftet har byen vært et shoppingmekka for saudiske kvinner med sort VISA-kort, men også et fristed for europeere, som ikke raskt nok kan venne seg av med forbud og helseråd.

Men Libanon er også kjent for et særlig «søsterforhold» til nabolandet Syria – en lojalitet som er blitt satt kraftig på prøve de siste to årene.

– Jeg ble kidnappet på motorveien ved flyplassen, forteller Rami Aysha.

I Hizbollah-området

Han var på vei hjem da det skjedde. De par siste ukene hadde han jobbet på oppdrag for TIMES Magazine, en artikkel om våpensmugling fra innflytelsesrike sunnimuslimer i Tripoli, Libanon, til den Frie Syriske hær i Syria.

«Alle» vet at området ved flyplassen er dominert av shiamuslimske Hizbollah, men Rami Aysha vil nødig anklage noen.

– Jeg ble stoppet, stoppet, dratt ut av bilen og banket opp av ti bevæpnede menn.

– Jeg ble stoppet, stoppet, dratt ut av bilen og banket opp av ti bevæpnede menn.

Deretter ble han ble omplassert til bagasjerommet og kjørt til «avhør» - tre dager med tortur, uten mat eller drikke.

– De spurte hvilket ben jeg ville ha skuddet i. Det viste seg å være en tom trussel, for skuddet ble avfyrt mellom bena mine. Én spurte om jeg var høyre- eller venstrehendt, før han knakk fingrene på hånden jeg skriver med.

Etter tre dager med tortur ble han overlevert til den offisielle, libanesiske etterretningsstyrken som plasserte ham i statsfengselet i Beirut, uten dom eller offisielle siktelser rettet mot seg.

Etter å ha tilbragt én måned på tomannscelle med førti andre personer er Rami Aysha blitt flere kilo lettere. Nesen har fått en synlig knekk mot venstre, og de vannkjemmede lokkene er erstattet med kort maskinklipp.

– Vi sov på skift, sier Rami Aysha, som med levantisk stolthet helst ikke vil innrømme at han var redd.

Han er nå er på prøveløslatelse mot summen av én million libanesiske pund (3.800 kroner), men har fremdeles ikke har fått klarhet i hva siktelsen mot ham består i.

Ytringsfrihet på retur

Siden syriske tropper trakk seg ut av Libanon i 2005, har Libanon tronet øverst på Reporters Without Borders’ pressefrihetsindeks i de arabiske landene, inkludert Israel. Selv om det er et stykke til Finland og Norge på verdenstoppen, har et internett uten filter, et mediemangfold av arabiske, franske og engelske aviser og en særlig gjestfrihet overfor journalister næret opp under omdømmet som ytringsfrihetens oase i Midtøsten.

Men da krisen i Syria for alvor brøt ut i 2012, ble Libanons besungede frihet for alvor satt på prøve. Den amerikanske pressefrihetsorganisasjonen IREX’ Media Sustainability Index rangerte 2011/2012 som det mørkeste året for ytringsfriheten i Libanon siden 2005.

I Rami Ayshas tilfelle er det ikke uvesentlig at det nettopp er Hizbollah og den pro-Syriske 8.mars-koalisjonen som sitter med regjeringsflertallet. Ramis mor er sjiamuslim, men siden faren er sunnimuslim, er det hans status som nedarves og trykkes på identitetspapirene. I Libanon representerer sjiamuslimer den pro-syriske 8. mars-koalisjonen, mens sunnimuslimer støtter den anti-syriske, pro-vestlige 14. mars-koalisjonen, som siden 2011 har vært i opposisjon. Som libanesisk journalist vil Rami Aysha automatisk mistenkeliggjøres på bakgrunn av religion – som i høyeste grad er politisk betent.

– Libanons lovverk er foreldet, og det finnes ingen lover som beskytter journalister, sier han resignert.

– Om vi noen gang har hatt ytringsfrihet, er den i alle fall død nå.

– Om vi noen gang har hatt ytringsfrihet, er den i alle fall død nå.

Etter press fra internasjonale pressefrihetsorganisasjoner fikk Rami Aysha tildelt rettssak i militærdomstolen 6. februar 2013. Han møtte opp, men fikk beskjed om at rettssaken var utsatt til 26. juni. Rami Aysha risikerer tre år i fengsel for å ha motarbeidet det syriske regimet.

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!