Moralen kom først

Frans De Waal har forsket på primater i over tretti år, og hans arbeid har vært med å endret synet på «menneskets natur». FOTO: Magnus Aronson

Moralen kom først

Menneskelig moral er ikke et tynt sivilisatorisk ferniss utenpå vår sanne, dyriske natur. Moralen har utspring i vår dyriske bakgrunn, sier primatforskeren Frans de Waal.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.12.2013 kl 10:35

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble mennesket detronisert fra sin opphøyde posisjon i skaperverket: vi mennesker er også aper, bare litt mer avanserte aper enn våre nærmeste slektninger – sjimpanser og bonoboer (dvergsjimpanser) – som vi deler 98,7 prosent av vårt DNA med. Men vi fortsatte å se på moral som noe mennesket utviklet etter at det kom ned fra treet, vandret over savannen og kom sammen i sivilisasjoner.

– Moralen var først gitt fra Gud; uten Gud ingen moral. Seinere – etter Opplysningstiden – sa filosofene at moralen kommer fra fornuften. Og nå nylig er det blitt argumentert for at vitenskapen kan fortelle oss hva som er moralsk!

Biologen, etologen og primatforskeren Frans de Waal snakker engasjert til forsamlingen som er kommet for å høre om hans nye bok Bonobon och tio Guds bud (The Bonobo and the Atheist) på bokmessen i Gøteborg.

– Men alle disse perspektivene er ovenfra og ned-orientert på den måten at noe utenfor deg forteller deg hva som er moralsk, og at du grunnleggende sett bare følger ordre. Min oppfatning er den eksakt motsatte: moralen kom først, og våre religioner kom seinere.

«Hippieapen»

I over tretti år har nederlenderen forsket på primater, og da særlig sjimpansearten. Hans forskning og formidling har gjort «hippieapen» bonoboen – den mer fredsommelige lillebroren til den sjimpansen – berømt. Den utrydningstruete bonoboen lever i kvinnedominerte grupper og bruker sex som konfliktløsningsmiddel. I sin nyeste bok, som nylig kom på svensk, viser de Waal hvordan vi kan forstå sjimpansenes prososiale tendensene som en proto-moral.

– Moral stammer fra grunnleggende menneskelige følelser. Vi er ikke veldig forskjellige fra andre primater. De samme tankene hadde Darwin også, selv om man på hans tid bonoboene var ukjente og man hadde liten kunnskap om sosial adferd hos dyr. Han skrev faktisk i The Decent of Man at dyr med sosiale instinkt ville utviklet moral hvis de var så smarte som oss, forteller de Waal.

Et slikt syn står i kontrast til forståelsen hovedstrømmen av biologien på 1970- og 80-tallet hadde. Den gang var omkvedet at mennesket fra naturens side var egoistisk, konkurranseinnstilt og aggressiv – og at vår arts framgang var basert på vold.

– Det var veldig lite oppmerksomhet om de positive tendensene hos primater, og derfor ble moral presentert som noe som var i konflikt med evolusjon og natur; at moral var noe unikt for mennesket og veldig forskjellig fra resten av naturen. Nå er vi tilbake til den darwinistiske posisjonen, og både psykologi og nevrovitenskap – og evolusjonsbiologer som meg – er enige om at det faktisk er en kontinuitet mellom dyreadferd og menneskelig moral. Moralen er oppstått i grunnleggende menneskelige følelser, og evolusjonen er fullstendig kompatibelt med disse perspektivene.

Også pattedyr pleier sosiale relasjoner

I sin bok viser de Waal hvordan vi kan forstå sjimpansenes prososiale tendensene som en proto-moral.

– Jeg sier ikke at sjimpanser er moralske på eksakt samme vis som mennesker, men at de har mange tendenser som relaterer til moral, sier De Waal.

For primater, og også andre pattedyr som er flokkdyr – setter pris på sosiale relasjoner: de kjenner verdien av relasjoner, de høster fruktene av samarbeid og de kjenner behovet for tillit og ærlighet, de har en grunnleggende rettferdighetssans, og ikke minst har de evnen til empati, som De Waal mener bereder grunnen for moral. Bonoboer viser omsorg for hverandre – også ren altruistisk omsorg for svake individer som ikke lenger kan bidra. I boka har De Waal en rekke eksempler på dette fra egen og andres forskning.

– Dyr har sosiale relasjoner, og når det noen ganger blir konflikt trenger de å reparere relasjonene for å bevare dem. Derfor er forsoning nødvendig mellom individer som trenger hverandre; enten det er mellom slekt og familie, venner og samarbeidspartnere, sier De Waal.

Dette gjelder også andre pattedyr, noe for eksempel hundeeiere har førstehåndskjennskap til.

Empati og rettferdighet

De Waal og hans kolleger har særlig forsket på empati hos primater, og han forklarer hvordan empatien har to komponenter: forståelse og følelser – det handler om å forstå andres følelser. Og så har den to kanaler.

– Den ene er det jeg kaller kroppskanalen, der du synkroniserer dine motoriske bevegelser og ansiktsbevegelser med andre: snakker du med en trist person legger du an et trist ansikt og trist kroppsholdning, og før du vet ordet av det, føler du deg også trist. Du har liten kontroll over kroppskanalen – empatien blir automatisk aktivert, forklarer han.

Nyere nevrovitenskap har avdekket rollen såkalte «speilnevroner» spiller i dette. Når vi ser noen gjøre noe, for eksempel danse eller gråte, aktiviseres nevroner som er knyttet til samme aktivitet hos oss.

Den kognitive kanalen handler om å dra en linje mellom egne følelser og den følelsene kommer fra.

– Du må ha bevissthet nok til å forstå at din situasjon er annerledes enn den andre situasjonen, og så kan du ta perspektivet til den andre. Menneskebarn klarer dette først i toårsalderen. Sjimpanser og bonoboer har evnen til å trøste når noen har det vondt eller er opprørte. Ikke mange andre dyr gjør det.

I boka gir De Waal en rekke eksempler på hvordan en del primater besitter rettferdighetssans, og at bonoboer og sjimpanser besitter det både på egne og andres vegne; de har evnen til å se andres behov og å dele; samt evnen til å gi målrettet hjelp. Det å forstå den andres situasjon og være villig til å gi henne det hun trenger – er den kognitive siden av empati.

De Waal og hans kolleger har også gjennomførte ulike eksperiment som avdekker denne grunnleggende rettferdighetssansen. Til og med apekatter er opptatt av hva andre får. Som videoen viser, kapuchin-apekatten er fornøyd med å få en agurkbit for jobben, inntil hun ser naboen få en drue (som selvsagt er mer attraktiv for søtlystne primater av alle slag) for samme jobb. Da er ikke agurk godt nok lenger, og urettferdigheten skaper mye frustrasjon.

– Moralen mye eldre enn religion

De Waal forteller hvordan ideen om rettferdighetssans hos dyr gjorde noen filosofer opprørte, og en mente det var umulig fordi rettferdighet var et begrep som først ble oppfunnet under den franske revolusjonen.

De Waal mener dette viser det ovenfra og ned-perspektivet på moral både religion og en del filosofi representerer: at moralen er noe som vi får utenfra.

– Disse filosofene tror at prinsippene om rettferdighet og rimelighet er noe vi reflekterer over og kommer fram til gjennom logikk, men disse prinsippene er veldig basert i grunnleggende følelser.

– Derfor er det etter min mening slik at moralen er mye eldre enn religionene.

Denne forståelsen av evolverte moralske tendenser hos oss primater passer godt med et humanistisk syn på tilværelsen – hvor man både anerkjenner evolusjon og vil tro på det gode i mennesket.

– Jeg oppfatter humanisme som en måte å forsøke å formulere et alternativ på. Det liker jeg, sier de Waal til Fri tanke.

Ikke opptatt av om Gud finnes

De Waal, som kaller seg en «apateist» – «Jeg bryr meg ikke spesielt om Gud finnes eller ei. Det er et spørsmål vi som vitenskapsfolk aldri kommer til å finne ut av» – er likevel usikker på om det er mulig å erstatte religion. Det at religion er et nær universelt trekk ved menneskelige samfunn mener han forteller at religion tjener en viktig funksjon. Det skriver han også om i boka, at religion har vist seg å være et sterkere bindemiddel enn sekulære fellesskap har vært. Den «sekulære nytten» religion gir, er det sterke sosiale formålet. Religion, skriver de Waal, eksisterer først og fremst for at folk skal oppnå sammen det de ikke kan oppnå alene.

Det synet en del ateister forfekter, at vi i dag er kommet så langt og er så rasjonelle at vi ikke lenger trenger «krykker» som guder og ritualer, stiller han seg skeptisk til. De Waal har reagert på nyateismens stemmer som Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Sam Harris, som han finner dogmatisk og fundamentalistisk i sin antireligiøsitet.

Å være så opptatt av Guds eksistens synes De Waal er bortkastet tid, siden det etter hans mening er umulig å avgjøre. «Kanskje jeg reagerer litt som nederlender», humrer han, for der er ikke det å være ateist noen «big deal». Han skjønner ikke poenget ved å være så antireligiøs.

– Vitenskap ikke svaret

I boka gjør De Waal en visitt tilbake til den franske revolusjonens forsøk på å gjøre opplysning til religion, og han skriver om hvordan vitenskapen blamerte seg med eugenikken på begynnelsen av det 20. århundret, og seinere ble brukt av Nazi-Tyskland.

– Vitenskap er vidunderlig, men kan ikke svare på hva som er godt og ondt og hva slags liv som er et godt liv. Vitenskap kan svare på spørsmål som «hvordan oppstod noe?», «hvordan virker noe?» og «hva er effekten av sol på planter?». Og som vitenskapsfolk kan vi bidra i moralske spørsmål, ved for eksempel å undersøke effekten dødsstraff er på samfunnet. Men til slutt er spørsmålet «ønsker du dødsstraff eller ikke?» en moralsk beslutning samfunnet må ta, ikke noe vitenskapsfolk kan avgjøre, sier de Waal.

Nyateisten Sam Harris, som har argumentert for at vitenskap kan gi svar på hva god moral er, får passet påskrevet. Med vitenskapens rulleblad i det tjuende århundre friskt i minne finner de Waal slik vitenskapstro naiv.

– Det er totalt nonsens! Og hans perspektiv på dette er det utilitaristisk: dess flere mennesker som blir lykkelige, dess mer moralsk er beslutningen. Men dette er det er et filosofisk syn, ikke et vitenskapelig, og det er et syn som er blitt kritisert av mange filosofer som forenkling. Det er selvsagt bra at mange folk er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis en god rettesnor for alle moralske spørsmål.

– Trenger noe som ligner religion

Selv om De Waal ikke tror at mennesket i dag nødvendigvis trenger religion, mener han vi antagelig trenger noe som ligner, som ikke er basert på de samme spørsmål om Gud og bibel.

– For mennesker har behov for ritualer, for å komme sammen, i gravferder og bryllup og oftere sikkert, og kanskje er det også behov for en slags åndelighet, reflekterer de Waal.

I The Bonobo and the Atheist har De Waal skrevet inn en dialog mellom bonoboen og ateisten. Bonoboens budskap til ateisten er at han må være litt mindre besatt av spørsmålet om Gud og litt mer interessert i hva som er et godt liv.

– Menneskene 100 000 år tilbake hadde helt sikkert ikke religion som vår, men de hadde nok et moralsk samfunn der de belønnet en type adferd og straffet en annen, og de hadde en rettferdighetssans og en rettstanke. Jeg tror alt dette er til stede i mennesket som art, og det kan vi bruke til å skape gode samfunn. Jeg tror humanisme er veien å gå, for humanisme forsøker å fylle de samme behov som religion. Hvis du fjerner religion må du erstatte det med noe, og kanskje er humanisme svaret på det?

– Vi har mange sosialt positive tendenser som vi kan bruke for å skape et godt samfunn, og vi kan gjøre det uten religion, slik at religion ikke er strengt nødvendig. Jeg tror kanskje religion trenger å bli byttet ut med noe som ligner religion, men som ikke er basert på de samme spørsmålene om Gud og bibel, sier De Waal.

Se bildet større

Bonoboene er en truet art i sitt naturlige habitat. Bonobo Conservation Initiative er et amerikansk-kongolesisk initiativ for å beskytte bonoboer, bevare deres naturlige regnskog-habitat og styrke lokale myndihgeter på Kongo-platået. Les mer på bonobo.org. FOTO: Bonobo Conservation Initiative/bonobo.org

Se bildet større

Fotografen Graham McGeorge har dokumentert bonoboer i Jacksonville Zoo i Florida. Se mer av den utrolige likheten mellom oss og våre nære slektninger. FOTO: Graham McGeorge

Se bildet større

Frans De Waals bok The Bonobo and the Atheist har nå kommet på svensk. Fri tanke har vært i Gøteborg og intervjuet forfatteren.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!