Bladet til Hordaland og Sogn og Fjordane HEF, Vestavind, har i siste utgave et intervju med psykolog og doktorgradsstipendiat Mads Nordmo. Fritanke.no har fått lov til å re-publisere det.

Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

Psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Mads Nordmo, tror at det i gjennomsnitt er mer kritisk tenkning blant folk med høy utdannelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2013 kl 11:59

Human-Etisk Forbunds fylkeslag har mange lokale blad der det står spennende og interessante ting. Magasinet til fylkeslagene i Sogn og Fjordane og Hordaland heter Vestavind. I siste utgave hadde de et intervju med psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Mads Nordmo.

Tema var kritisk tenkning. Fritanke.no synes Nordmo svarer så godt for seg at vi synes flere bør lese det. Hans uttalelser om kritisk tenkning og gudstro er omdiskuterte i skeptikerbevegelsen, og således egnet til å skape debatt. Det samme kan også hans uttalelser om kritisk tenkning og utdanningsnivå være?

Intervjuer er organisasjonssekretær i Hordaland Human-Etisk Forbund, Magnhild Marie Bøe-Hansen.

-

– Hva er kritisk tenkning?

For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snevreste form handler det om å evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kritisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier.

Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjengelige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

– Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antakelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en spekulert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straffe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med tilværelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg utilfreds med bevisførselen.

Men dersom påstanden er at du har en himmelsk far som har skapt deg i sitt bilde, elsker deg, tilgir deg dine synder, og vil gi deg evig liv i et himmelsk paradis (hvilket vil være langt mer nyttig og verdifullt enn alle diamanter i verden til sammen), så ser de nevnte tilsvar ut til å være en akseptabel rettferdiggjøring.

Poenget her er ikke at noen av disse påstandene nødvendigvis er sanne eller usanne, - men at kritisk tenkning innebærer å stille samme krav til evidens for begge påstandene.

– Poenget her er ikke at noen av disse påstandene nødvendigvis er sanne eller usanne, - men at kritisk tenkning innebærer å stille samme krav til evidens for begge påstandene.

– Er kritisk tenkning nødvendig? Er det ikke lettere uten?

Det er et veldig betimelig spørsmål. Det kan absolutt tenkes situasjoner når menneskelig samhandling og koordinering vil kunne fungere bedre i fravær av kritisk tenking. Midt i en skuddveksling mellom to grupper soldater ville det ikke være så fornuftig dersom alle soldatene i den ene gruppen insisterte på å følge sin egendefinerte strategi. Da fungerer blind disiplin bedre (så får vi håpe og tro at soldatene gjorde en grundig pro et contra før de valgte et yrke som innebærer midlertidig suspendering av selvstendig vilje).

Det samme kan antakelig sies om ordinært arbeidsliv og samfunnsliv, - kritisk tenkende mennesker er mer uregjerlige enn uopplyste undersåtter. De fleste totalitære regimer har vært særdeles negativt innstilt til kritiske innvendinger fra sin egen befolkning. Dette illustreres kanskje best ved Røde Khmer i Kambodsja, som systematisk henrettet alle mennesker som brukte briller. Briller ble i dette tilfellet sett som indikasjon på at man kunne lese og skrive. Og mennesker som kunne lese og skrive representerte en potensiell trussel mot makthavernes agenda, ettersom disse nærsynte menneskene hadde en tendens til å kultivere den selvstendige tanke.

– Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.

Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. Og historien har vist at denne sikkerhetsventilen er helt instrumentell som forsikring mot menneskers mest demoniske tendenser. I tillegg har et samfunn tuftet på tradisjon og konservatisme vist seg å tape terreng for mer progressivt og åpne samfunn, der dogmatikk og etablissement stilles under konstant utfordring. Man kan nesten si at det er samfunnsøkonomisk fordelaktig å dyrke kritisk tenkning. Det blir mindre vekst og velferd uten.

– Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?

Det er et empirisk spørsmål, som jeg ærlig talt ikke vet svaret på. Men jeg kan gjerne dele en spekulasjon. Mitt inntrykk er at kritisk tenkning er mer utbredt blant mennesker med høyere utdanning. Jeg tror det er flere grunner til dette. Den ene er at høyere utdanning gir studenter i de fleste fag en innføring i hvordan og hvorfor man bedriver kritisk tenkning. Videre får man en innføring i vitenskap, som er kritisk tenkning i institusjonalisert form.

Kanskje medfører høyere utdanning også at man sosialiseres inn i et miljø der kritisk tenkning er en norm og sosial dyd. I tillegg tror jeg høyere utdanning gir mennesker de nødvendige verktøy til å identifisere en problemstilling, søke valid informasjon, evaluere evidens og trekke en bedre kvalifisert konklusjon. Med dette mener jeg selvfølgelig ikke at mennesker uten høyere utdanning ikke evner å tenke selvstendig og kritisk.

– Jeg fremstiller en hypotese om at det vil være gjennomsnittsforskjeller mellom disse gruppene i hvor vanlig det er.

Og jeg mener heller ikke at ingen mennesker uten høyere utdanning er gode på kritisk tenkning, eller at alle mennesker med høyere utdanning er gode på det. Jeg fremstiller en hypotese om at det vil være gjennomsnittsforskjeller mellom disse gruppene i hvor vanlig det er.

– Er skole/samfunnet flinke på å stimulere ungdom til kritisk tenkning?

Jeg har gått på skole i både Norge og Frankrike, så her kan jeg forsøke en krysskulturell sammenlikning, basert på min erfaring. Jeg opplever at den norske skolen er opptatt av dette, og flinke til å berømme og belønne selvstendig tanke. Nesten for flinke.

Som irriterende tenåring gjorde jeg mange krumspring for å utfordre lærernes toleranse. Jeg insisterte for eksempel på å skrive en litteraturanalyse av Jens Bjørneboes «Uten en tråd», og hadde prosjekt om The Church of the Flying Spaghetti Monster i religionsundervisningen. Alt dette ble nesten urimelig godt mottatt av et lærerkorps bestående av forhenværende 68’ere. De fleste av mine forsøk på å være oppviglersk og provoserende ble avvæpnet med konstruktiv kritikk og skryt.

– De fleste av mine forsøk på å være oppviglersk og provoserende ble avvæpnet med konstruktiv kritikk og skryt.

Dersom jeg skrev på historieeksamen at krigshistorie alltid defineres av seierherrene, og at det vi hadde lært om andre verdenskrig i Norge derfor ikke kunne stoles på, fikk jeg 6, et stort smilefjes og en kommentar lydende: «Kjempebra at du er kritisk til det du leser i bøkene!».

Dette kunne skape solid ambivalens i meg, ettersom hensikten med min kildekritikk hadde vært å fremprovosere bekymringsmeldinger og foreldremøte.

Til sammenlikning fremstod videregående skole i Frankrike som langt mer orientert rundt disiplin, pugg og korrekt gjengivelse. Konsekvensen av dette blir nødvendigvis at franske elever er noe mer kunnskapsrike enn norske, og oppnår bedre resultater på internasjonale elevundersøkelser.

Det er mange åpenbare fordeler med et slikt utdanningssystem, men det kan også tenkes at man taper noe på å organisere det slik. Og så vidt jeg vet er ikke kritisk og selvstendig tenkning en faktor som måles i internasjonale elevundersøkelser.

– Nå er kritisk tenkning et av de tre obligatoriske temaene i humanistisk konfirmasjon, sammen med humanisme og menneskerettigheter. Hva tenker du om det?

Det syns jeg er veldig bra. Jeg mener kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand. Det er følgelig naturlig at kritisk tenkning spiller en like sentral rolle i humanistisk konfirmasjon som tro spiller i en religiøs konfirmasjon. Når det er sagt så tror jeg man burde ha en edruelig antakelse om hvor stor rolle konfirmasjonsundervisningen spiller i et ungt menneskes liv.

– Jeg mener kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand.

Skolen er en langt mer potent undervisnings- og sosialiseringsaktør enn konfirmasjonen. Man må derfor jobbe utrettelig for å ivareta og videreutvikle fokuset på kritisk og selvstendig tenkning i skolen. Richard Dawkins skrev «Don’t teach your children what to think, teach them how to think». Det er en hederlig ambisjon, som jeg håper lærere over hele verden vil forplikte seg til.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon