Slik ser statens nettsted for KRL-faget ut. Hvis KRL-faget dømmes i Strasbourg, spørs det om innholdet i faget må endres nok en gang.

Må Norge endre KRL-faget en gang til?

#BAKGRUNN: For andre gang skal KRL-faget behandles i det internasjonale menneskerettighetssystemet. Etter første behandling måtte faget endres. Må det...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2006 kl 09:15

BAKGRUNN: For andre gang skal KRL-faget behandles i det internasjonale menneskerettighetssystemet. Etter første behandling måtte faget endres. Må det nå endres en gang til? - Det kan tenkes, sier sakfører Lorentz Stavrum.

Tekst: Even Gran
Publisert 18.10.2006

Den 6. desember skal det norske KRL-faget opp til doms i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Forrige gang KRL-faget ble vurdert internasjonalt, i FNs menneskerettighetskomité i 2004, måtte Norge tåle kritikk for brudd på menneskerettighetene og KRL-faget ble endret. Les nyhetssak her.

Men dette er bare siste kapittel. Historien starter egentlig i 1997. Da ble KRL-faget opprettet.

En lang kamp for Human-Etisk Forbund
Målet med KRL-faget var å få slutt på todelingen mellom de gamle valgfrie fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap, og skape et nytt "felles, inkluderende obligatorisk livssynsfag".

Human-Etisk Forbund (HEF) mente imidlertid at det nye faget, slik det ble presentert i 1997, bare var "kristendomskunnskap i en ny drakt", og krevde derfor full fritaksrett. Staten innvilget ikke dette, og begrunnet det med at faget skulle være "felles, inkluderende og obligatorisk". HEF mente at dette måtte være i strid med menneskerettighetene som sikrer foreldre retten til å bestemme over egne barns livssynsopplæring. Denne retten ble fratatt foreldrene i det "obligatoriske kristendomsfaget" som KRL hadde blitt, mente HEF.

HEF stilte derfor villig opp som støttespiller da en gruppe foreldre saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene i 1998. Dette ble innledningen på tre runder i det norske rettapparatet. Det gikk ikke særlig bra. De klagende foreldrene tapte alle sakene. I 2001 slo til slutt norsk Høyesterett fast at KRL-faget ikke er i strid med menneskerettighetene.

Men de klagende foreldrene og HEF ga seg ikke. Etter nederlagene i det norske rettssystemet, ble saken klaget inn for to menneskerettighetsinstanser; FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

I november 2004 forelå uttalelsen fra den første av disse to; FNs menneskerettighetskomité. Komitéen ga de klagende foreldrene medhold. Uttalelsen slo utvetydig fast at det norske KRL-faget var i strid med menneskerettighetene, og sjampanjekorkene gikk i taket på Humanismens hus.

På grunn av den fellende uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité, valgte den norske regjeringen å revidere KRL-faget. Dette skjedde utover på vårparten i 2005. Læreplanen for det reviderte KRL-faget trådte i kraft høsten 2005.

Men var dette godt nok for HEF? Slett ikke.

"Det reviderte KRL-faget framstår fortsatt som et fordekt kristendomsfag", mente forbundet og slo fast at det "bare er kosmetikk som er endret". Senter for menneskerettigheter, statens kompetansesenter på området, støttet HEF i dette.

Både HEF og Senter for menneskerettigheter meldte sine synspunkter tilbake til FNs menneskerettighetskomité og til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), uten så langt å ha vunnet noe gehør for at det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer i KRL-faget.

Den statlige motviljen mot å gjøre endringer i faget ble sist stadfestet av statssekretær i UFD Lisbeth Rugtvet (SV) i Fri tanke nr. 6-2005.

Vil dommen ta hensyn til endringene i KRL-faget fra 2005?

Å spå utfallet i den saken som skal opp til behandling i Strasbourg den 6. desember er vanskelig. Enda vanskeligere er det å si noe om hvilken effekt en eventuelt fellende dom mot Norge og KRL-faget vil ha å si på hjemmebane.

Selv om en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen går i foreldrenes og HEFs favør, er det nemlig ikke sikkert at dette vil gi HEF ammunisjon til å kreve ytterligere "avkristning" av KRL-faget. Årsaken er at vi ikke vet om, og eventuelt på hvilken måte, domstolen vil ta hensyn til de revisjonene i faget som ble gjort i 2005.

Det er nemlig KRL-faget slik det så ut i 2002, før revisjonene i 2005, som skal behandles i Strasbourg den 6. desember.

Domstolen vil derfor behandle et fag som strengt tatt ikke finnes lenger. En fellende dom i en slik sak vil naturlig nok ikke ramme den norske staten på samme måte som om det var dagens fag som ble behandlet. Etter en eventuelt fellende dom kan staten bare si at "dette har vi allerede fikset opp i".

Spenningen knytter seg derfor til om domstolen på en eller annen måte velger å kritisere også den reviderte versjonen av faget.

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo tror domstolen vil gjøre dette, forutsatt at 2002-versjonen av KRL-faget dømmes.

- Domstolen kan for eksempel velge å sette opp en liste over kriterier som må oppfylles for at et slikt fag skal kunne sies å være livssynsnøytralt, og dermed menneskerettslig akseptabelt som skolefag uten fritaksrett. I den grad det reviderte faget ikke greier å oppfylle disse kriteriene, vil dette være en indirekte kritikk også mot det reviderte faget, sier Høstmælingen.

Men hvordan vil en slik indirekte kritikk bli tolket her hjemme? Det er nærliggende å tro at de fleste da vil tolke dommen slik det passer dem best, og at dommen dermed ikke får noen politisk relevans i noen retning.

Høstmælingen tror imidlertid dette ikke nødvendigvis vil skje. Han ser ikke bort fra at en indirekte kritikk av det reviderte KRL-faget kan føre til at det norske rettsvesenet innarbeider en ny forståelse av menneskerettighetenes betydning, og at departementet velger å gjøre ytterligere endringer av faget for å imøtekomme dommen.

- Hvis ikke har HEF og andre KRL-kritikere en sjanse til å melde også det reviderte faget inn for domstolen. Og da får vi en sak som forholder seg til faget slik det er i dag, sier Høstmælingen. Han poengterer at vissheten om dette kan være nok til at norske myndigheter velger å etterleve også en indirekte kritikk.

- Dette er helt åpent

Men hvordan vil dette gå? Blir KRL-faget felt eller ikke?

- Det er veldig vanskelig å spå. Det som har skjedd så langt i saken, kan tolkes i alle retninger, mener Høstmælingen.

- Begrunnelsen for å overføre saken til storkammer, er at den enten "reiser et alvorlig spørsmål angående tolkningen av konvensjonen" eller at "avgjørelsen av et spørsmål i kammeret kan få et resultat som er uforenlig med en tidligere dom avsagt av domstolen", som det heter i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 30.

Det kan bety at domstolen ser dette faget i et større europeisk perspektiv, hvor for eksempel Tyrkias og Frankrikes skarpe skille mellom stat og kirke spiller inn, sammen med for eksempel tendenser til nasjonalistisk-religiøs undervisning i Russland.

Men det kan også være at domstolen ønsker å ta en prinsipiell vurdering av forholdet til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, for eksempel ved å ta avstand til den avgjørelsen som falt i FNs menneskerettighetskomité i 2004. Da vil foreldrene og HEF tape saken, sier Høstmælingen.

- Det kan også være at domstolen ønsker å fravike egen tidligere praksis. Siden dette kan brukes både for å forsvare og for å kritisere faget, kan dette slå begge veier, poengterer Høstmælingen.

- I sum betyr dette at saken er helt åpen, slår han fast, og advarer mot bastante spekulasjoner i noen som helst retning.

- Dommen kan bli relevant uansett

Foreldrenes advokat og sakfører, Lorentz Stavrum, vil nødig spå noe om utfallet, og vil heller ikke gi seg ut på å tolke noe av det som har skjedd i en eller annen retning.

Derimot vil han gjerne poengtere at en fellende dom i Strasbourg godt kan få konsekvenser for Norge selv om dommen ikke tar hensyn til dagens reviderte KRL-fag. En dom som ikke tar hensyn til det reviderte faget, vil altså ikke automatisk være "utdatert", slik Stavrum ser det.

Han understreker at dommens politiske relevans i Norge helt og holdent er avhengig av hva dommen kritiserer av konkrete forhold.

- Hvis dommen kritiserer ting som ikke ble korrigert i 2005, etter FN-uttalelsen, så vil jo dommen ha relevans også for dagens KRL-fag, sier han, selv om den ikke kommenterer dagens KRL-fag spesielt.

Som eksempel nevner Stavrum den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage.

- Hvis domstolen kommer med direkte eller indirekte kritikk av formålsparagrafen, vil jo dette være en klar pekepinn for det statlige utvalget som nå jobber med denne saken, og for den påfølgende regjerings- og stortingsbehandlingen.

- Vil det være en så sterk pekepinn at utvalget bare kan avvikles, fordi saken i realiteten er avgjort av en overnasjonal myndighet?

- Nei, jeg vil ikke si det så sterkt, men det vil utvilsomt være en kraftig pekepinn. Og jeg synes heller ikke det vil være særlig overraskende om domstolen retter en slik kritikk mot formålsparagrafen, spår Stavrum.

Han presiserer ellers at FN-komiteens klare og enstemmige kritikk fra 2004 står helt og holdent på egne ben - uavhengig av hva domstolen i Strasbourg måtte konkludere med i spørsmålet om det også har funnet sted en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Det er viktig å presisere at den saken vi skal ha i Strasbourg nå i desember ikke på noen måte må sees som en slags "ankebehandling" av FN-komitéens uttalelse, understreker han.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon