ANNONSE
Annonse

- Jeg er egentlig ganske lei av at man disser forbrukerens frihet, meldte sosiolog Gunnar Aakvig på debatt om frihetens skyggesider på Litteraturhuset i går. Foto: Arnfinn Pettersen

- Lykkepress er frihetens pris

- Lykkepresset er et symptom på frihet, mener sosiolog og frihetselsker Gunnar Aakvaag. I går var det duket for paneldebatt om frihetens skyggesider på Litteraturhuset: Vi har valgfrihet som aldri før, men hva skal vi bruke den til? Blir vi mer lykkelige eller bedre mennesker?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2014 kl 09:11

I timen før kveldens panel skal diskutere frihet, lykkejag og depresjon, leser jeg A Supposedly Fun Thing I’ll never do again av den amerikanske forfatteren David Foster Wallace. Her beskriver Wallace, som selv var alvorlig deprimert, syv dager som passasjer på et luksuscruise i Karibien. Han lar seg smigre av 1500 profesjonelle smil, kjenner lukten av solkrem smurt ut over 10 500 kilo varmt kjøtt, danser selvbevisst til to fjerdedels discorytmer og utsettes for underholdning av ymse slag. Men det er også en daglig angst og dyp fortvilelse som griper Wallace, idet den strukturerte underholdningen holder opp. Friheten han får når cruiseskipets underholdningsteam ikke lenger avlaster ham for hverdagens valg, er uutholdelig.

Her finnes også kjernen i spørsmålsrekken som kveldens møteleder, Kaja Melsom, har valgt å stille panelet.

- Frihet og selvstendighet fremstilles ofte som det ypperste mål i tilværelsen, men kan det være slik at vi blir deprimerte av det? Finnes det en sammenheng mellom økt forekomst av depresjon og økt valgfrihet? spør Melsom.

Lykken følger friheten et stykke på vei

- Frihet har gått fra å være et eliteprivilegium til noe alle nyter godt av. Man skulle kanskje tenke at dette bare er bra, men det er ikke uproblematisk, sier Gunnar Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og selverklært frihetselsker.

Aakvaag har likevel ingen problemer med å peke på frihetens abere:

- Lykkekurven flates ut mens frihetskurven fortsetter å stige. Hvorfor er det slik? Jo, fordi frihet oppfører seg akkurat slik som penger: Den første friheten man får er svært nyttig, men etter hvert som man får mye av den, avtar nytteverdien.

Et samfunn preget av mange valgmuligheter kan være problematisk, mener han, fordi man lett kan få følelsen av konstant å gå glipp av noe. Velger man feil, står man dessuten som personlig ansvarlig for sitt dårlige valg.

- Med frihet kommer også et ansvar for det livet man lever. Frihet i form av ansvar genererer skam hvis det går dårlig, og frihetens kostnadssider øker.

- For meg er det vanskelig å snakke om frihet uten den politiske konteksten, sier statsstipendiat Helgard Mahrdt, som selv har vokst opp i mangelsamfunnet DDR.

- Den mest essensielle formen for frihet er bevegelsesfrihet. I Norge er denne friheten garantert. Betyr dette at vi har frihet i bøtter og spann? Å handle er en tvetydig gave, og i blant kan det virke som om det enkelte individets frihet snevres inn til forbrukerens valgfrihet, sier Mahrdt, som innrømmer at hun savner det gamle begrepet om solidaritet.

- Er det politikken, som er redusert til forvaltning, eller individenes skyld at borgerne ikke deltar aktivt til å endre miljøproblematikken? undrer Mahrdt, før ordet går videre til Lars Fredrik Svendsen.

Frihet fra begrensinger er urealistisk

Filosofiprofessoren vil vie taletiden til personlig frihet.

- Betingelsene for personlig frihet har vært i ekstrem endring, og siden 1850 er arbeidstiden i OECD-land halvert. I vårt samfunn, der alle materielle behov er dekket, blir søken etter identitet en hovedbeskjeftigelse, sier Svendsen.

- Et trygt liv behøver ikke være et meningsfullt liv, og et meningsfullt liv trenger ikke være et fritt liv. Det finnes ikke et generelt svar på hva som er et meningsfullt liv.

Svendsen mener at vi pent må akseptere at det finnes en friksjon mellom tilhørighet og frihet, hvis tilhørighet alltid vil legge begrensninger på vår personlige frihet. Negativ frihet, mener han – altså frihet fra ulike former for undertrykkelse – er heller ikke er en utvetydig gave.

- En av grunnene til at det har gått skeis i den senmoderne samfunnet, kan være at negativ frihet har forflyttet seg fra det politiske til den personlige planet, hvor det ikke har en like innlysende plass. Det er mye mer problematisk å gjøre negativ frihet til et livsideal, snarere enn et politisk ideal. I dag forstår vi gjerne personlig frihet som frihet fra byrder, begrensninger og forpliktelser. Vi ønsker både ubegrenset, positiv frihet og ubegrenset negativ frihet, men disse to formene for frihet går ikke så godt sammen, sier Svendsen.

Aakvaag er uenig, og vil selv fremheve negativ frihet som den ypperste av alle friheter.

- Helgard nevnte bevegelsesfriheten, men for meg er exit-friheten viktigst. Bare tenk på Statens Lånekasse for utdanning, at vanlige mennesker kan rive seg løs fra sin bakgrunn, at man kan flytte fra et lite sted og få et godt liv i byen. I dag kan Nora smelle igjen døra og forvente å få arbeid og ny partner uten å bli stigmatisert i samfunnet.

Til Mahrdt langer han ut mot det han mener er en ensidig forbruker-kritikk:

- Jeg er egentlig ganske lei av at man disser forbrukerens frihet. Den type frihet vi fikk da forbrukersamfunnet oppsto i Norge på 1950-tallet har ikke bare vært avgjørende for kvinners mulighet til å komme ut av tradisjonelle kjønnsroller, men også helt sentral for frihetens demokratiseringsprosess i samfunnet, mener Aakvaag.

Frihetens pris

Svendsen tar oss tilbake til innledningsspørsmålet, og forskningsstudiene som viste at en av seks ungdommer har selvmordstanker. Er det frihetens – og ansvarets – skyld?

- Skurken er ikke frihetsbegrepet, men lykkebegrepet, sier han.

- Vi kommer til kort overfor en helt urealistisk norm, og det gjør oss miserable.

Selv om prevalensen for depresjon har økt, mener Svendsen at sammenhengen mellom valgfrihet, lykkejag og depresjon bør tas med en klype salt. Forestillingen av en optimaltilstand kan generere ensomhet og depresjon, men sammenhengen er slett ikke opplagt.

- Her i Norden har vi klodens høyeste forekomst av aleneboende, men relativt lave ensomhetstall. (Italia ligger på toppen.) Studiene viser at prevalensen for ensomhet ligger flatt selv om antall aleneboende øker. Kvinner rapporterer høyere grad av ensomhet enn menn, selv om kvinner i større grad deltar i sosiale aktiviteter og har nære fortrolige.

Med dette vil Svendsen illustrere at ensomhet og «alenehet» er både logisk og empirisk uavhengige av hverandre.

Kan ensomhet rett og slett ha noe med forventninger å gjøre? Selv mener han at økningen i ensomhet og depresjon kan skyldes utvidede kriterier, eller rett og slett at forestillingene om en optimaltilstand står i så sviende kontrast til hverdagslivet, at livet oppleves tyngre.

Aakvaag tror dagens anti-konformitetspress er verre enn konformitetspresset på 1950- og 60-tallet, men ser ingen kur for lykkelengselen:

- Lykkepresset er et symptom på frihet. Med frihet stiger forventningene, og lykkepresset er prisen å betale for den friheten vi har.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.