Lundteigen ville ikke bli kalt

Debattantene på rekke og rad: Anders B. Werp (H), Ulf Erik Knudsen (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp), Ulla Nordgarden (V), Martin Kolberg (Ap), Lena Reitan (SV) og Eva Høili (Krf).

Lundteigen ville ikke bli kalt "en anakronisme"

"Mangfold - trussel eller berikelse?" var overskriften da Human-Etisk Forbund i Buskerud arrangerte debattmøte i Drammen i går kveld.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.08.2009 kl 11:13

I går var det debattmøte i Drammen om stat og kirke, formålsparagraf i skole og barnehage, hva man legger i begrepet mangfold mm. Buskerud fylkeslag hadde invitert kandidater fra alle stortingspartiene.

Frisk, men saklig debatt

Fylkesleder Tom Hedalen innledet møtet med håp om en frisk, men saklig debatt. Hedalen ble neppe skuffet.

Ordstyrer og informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, utfordret ved å hevde at Norge som nasjon er novise når det gjelder behandling av mangfold. Han poengterte at man for hundre år siden kunne risikere ikke å få jobb uten å være kristen. Han mente at det er langt igjen for det religiøse mangfoldet, når det for eksempel arrangeres kristne feltandakter i Forsvaret, kongen er nødt til å tilhøre en bestemt religion og man uansett religion begraves på kirkegårder.

- Også humanister har en lei tendens til å dø, påpekte Brun-Pedersen.

Like rettigheter og respekt

Like rettigheter, likeverd og gjensidig respekt stod ikke uventet sentralt i politikernes innledninger som skulle svare på hva de legger i begrepet mangfold. For øvrig hadde de sju kandidatene dels svært ulike perspektiver. Tre minutter fikk de hver, debattrekkefølgen forsøksvis etter partistørrelse.

Arbeiderpartis førstekandidat og tidligere partisekretær Martin Kolberg snakker etter eget utsagn "alltid lenge" og holdt således en seks minutters innledning. Kolberg vedgikk at Arbeiderpartiet har hatt en "pragmatisk innstilling" til statskirken, og sa at han er for å skape bred politisk enighet. Han mente at Human-Etisk Forbund bør være fornøyde med staskirkeforliket.

Fra innvandrere til medvandrere

Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen framholdt at mangfold er positivt i forbindelse med skoler, klesstil og butikker, men at det er blitt et moteord som blant annet førte til fjorårets mangfoldår med "kenyanske tam-tam-trommer og tyrkisk folkedans".

I likhet med Knudsen, la Anders B. Werp fra Høyre vekt på valgfrihet som et sentralt politisk begrep og at man må akseptere at man velger forskjellig. Lena Reitan fra SV innrømmet at SV ikke er helt fornøyde med statskirkeforliket, men sa at politikk handler om kompromisser.

Eva Høili fra Kristelig Folkeparti mente at man i stedet for innvandrere bør snakke om medvandrere, om broer i stedet for murer.

Venstres Ulla Nordgarden ønsket seg et samfunn der alle typer mennesker ble inkludert, men mente at vi nå er langt derfra og at det i Norge er mange grupper som lever side om side.

Staskirkelig anakronisme?

Temperaturen steg da Per Olaf Lundteigen først ble glemt og siden oppfattet at ordstyrer Jens Brun-Pedersen kalte hans parti "en anakronisme".

Brun-Pedersen skyndte seg å si at det var statskirken han hadde betegnet som en anakronisme, ikke Lundteigens senterparti.

- Jeg hadde ikke ventet meg en debatt på "Hegnar-nivå", sukket Lundteigen.

Åpen og inkluderende kirke?

I den videre debatten om statskirken hevdet Ulla Nordgarden fra Venstre at statskirken slett ikke er åpen og inkluderende, at toleransen avhenger av den enkelte prest, men ikke finnes på noe generelt plan.

Kolberg fra Ap innvendte at statskirken står sterkt i den norske befolkningen og ikke er til noe hinder for Human-Etisk Forbund.

Knudsen fra Frp mente at Den norske kirke er venstrevridd, og sa at dette er en av grunnene til at Fremskrittspartiet ønsker et skille mellom kirke og stat. Knudsen sa at han hadde "stor sans for Gud, men ikke for mannskapet".

Eva Høili fra KrF understreket at hun ønsker å beholde statskirken.

- Men den kan rendyrkes slik at man får fjernet benkesliterne som ikke engang er benkeslitere, sa Høili.

Lundteigen oppfattet Høilis betegnelse "benkeslitere" som nedlatende:

- Toleransen er ikke til stede, mente han. Jeg trenger ikke utøve min tro på bestemte steder.

- Ikke antireligiøs!

De omkring 40 publikummerne hadde etter hvert blitt ivrige etter å komme med egne synspunkter og spørsmål. Olav Boye fikk åpne publikumsrunden:

- Religion er som en klam hånd, det er på tide å "rødde" opp!

Jens Brun-Pedersen presiserte at Human-Etisk Forbund aldri har vært noen "anti-religiøs" organisasjon, at organisasjonen kjemper for religionsfrihet som innebærer retten til å være kristen, muslim og så videre. Presiseringen vakte applaus i salen.

Videre ble det stilt spørsmål om hvor stor oppslutning statskirken egentlig har, om når man er integrert. Det ble svart med nøkkelordene respekt, inkludering og deltagelse i det norske samfunnet.

- Det er ikke jeg som skal definere når noen er integrert, mente Venstres Ulla Nordgarden.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

Per Olaf Lundteigen (Sp) syntes verken han eller partiet hans fortjente å bli kalt "en anakronisme". Det mente han var debatt på "Hegnar-nivå". I bakgrunnen: Venstres Ulla Nordgarden.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!