Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

Linda Noor (t.h.) betegner seg som en troende sekulær muslim og mener hun har mange felles mål med representantene fra de sekulærmuslimske organisasjonene, fra venstre og med klokka: Cemal Knudsen Yucel, Æsæl Manouchehri, Mahmoud Farahmand og Shakeel Rehman. FOTO: Arnfinn Pettersen

Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet, sier Minotenk-leder Linda Noor.

Faktaboks

DE SOM KJEMPER MOT DET MUSLIMSKE MORALPOLITIET - DEL 2

Dette intervjuet med Linda Noor ble gjort i forbindelse med reportasjen «De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet».

Man trenger ikke følge med veldig lenge på nettdiskusjoner rundt islams rolle i det norske samfunnet før navnet Linda Noor dukker opp. Lederen av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk er en aktiv debattant og tror det faktum at hun er en etnisk norsk konvertitt til islam (konverterte i 2006) fører til at en del av de ikke-religiøse, sekulære muslimene blir mer provosert av henne enn de hadde trengt å bli.

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet. Jeg kjemper også for valgfrihet og at debattene skal foregå på sekulære premisser. Diskusjonen handler ofte om hvordan vi skal nå målene. Jeg skulle ønske de kunne se på troende sekulære muslimer som aktører som kan være med på å skape mer integrering og moderasjon blant muslimer, sier hun.

– Hvordan da?

– Jo, fordi man har større påvirkning på innsiden enn på utsiden. Når man i praksis viser at det er fint mulig å være troende muslim uten å være på kollisjonsfront med liberale verdier, så tror jeg det kan være mer effektivt enn å stå utenfor å rope aggressive slagord og male med bred pensel, sier hun.

Preget av personlige opplevelser

Noor tror det sekulær-muslimske miljøet er preget av at en del av de ledende figurene har hatt en del personlige opplevelser med islamisme og undertrykking i islams navn som gir frustrasjon når de innser at ikke alle ser det samme som dem selv.

– Det er forståelig at det kan sette sterke følelser i sving, sier hun.

Selv føler Noor at hun har en litt mer kjølig distanse til det hele, ettersom hun er født og oppvokst i Norge i et ikke-muslimsk hjem.

– Samtidig er det nettopp dette privilegiet som gjør at jeg føler det er viktig å engasjere seg mot undertrykking og ufrihet i religionens navn, slår hun fast.

Hun mener det er viktig å få frem negative erfaringer og sette søkelys på diskriminerende og frihetsberøvende praksiser, om det nå er i regi av stater eller i lokalsamfunnet. Samtidig er det også viktig ikke å generalisere og benekte at det også kan finnes andre erfaringer og ikke minst at det er rom for positiv endring.

– Du har altså ikke så stor sans for Ex-muslims of Norway?

– Tja, det er jo veldig tabu å erklære seg som «ex-muslim», så jeg kan jo forstå hensikten. Men når man framstiller islam på en så unyansert måte som de gjør, tror jeg de mister mye påvirkningskraft. Spesielt at de er flittige til å referere til Document.no, gjør at jeg synes det er vanskelig å ta dem seriøst, sier hun.

Sans for Wasim Zahid

Hun har mer sansen for tilnærmingen til legen Wasim Zahid som nylig ble portrettintervjuet i Fri tanke. Han er klar på at han har forlatt islam og blitt ateist, men har samtidig en konsekvent og kunnskapsbasert kritisk tilnærming til religion.

– Den type nøktern, men grundig religionskritikk er kjempeviktig. På grunn av den holdningen blir Zahid mer lyttet til, tror jeg. Flere vil se ham som en rollemodell, sier Noor.

Minotenk-lederen mener, i motsetning til det Shakeel Rehman fra SSI hevder, at det er åpenbart at det er sammenfallende interesser mellom noen av de mest dogmatiske og konspiratoriske sekulære muslimske stemmene og svartmalende, alarmistiske og islamofobe krefter som for eksempel nettstedene Human Rights Service og Document.no.

Noor er ikke enig i de ofte hørte påstandene om at usaklige beskyldninger om rasisme brukes av de «politisk korrekte på venstresida» for kneble saklig og nødvendig islamkritikk.

– Jeg synes vi bør snakke mer om rasisme, også inkludert nye manifestasjoner av rasisme. Rasisme er et problem hos alle, ikke minst blant muslimer og andre minoriteter. Men strukturell rasisme handler om makt, og majoriteten har åpenbart lettere tilgang til ulike former for makt og derfor blir det mer alvorlig.

Rasisme og maktdynamikk

– Hva mener du om rasisme i muslimske miljø, mot etnisk norske? Går ikke dette begge veier?

– Alle former for rasisme og fordommer er problematisk og bør adresseres. Ofte er fordommer og «hverdagslige» rasistiske holdninger basert på kunnskapsløshet og frykt for det ukjente. Det er ofte maktdynamikken som avgjør hvor store konsekvenser rasisme kan få. Derfor får rasisme blant etnisk norske større negative konsekvenser enn rasisme blant pakistanere i Oslo.

– Hvorfor tror du det plutselig har blitt minst fire organisasjoner for sekulære muslimer i Norge?

– Jeg vil ikke spekulere for mye i det, men antar det handler om at man ikke føler seg representert av de som allerede eksisterte, som LIM. Ser vi på hvem som er aktive, så er det mange av de samme folkene som før. Ellers er det vel ikke unaturlig med en viss oppsplitting. Dette er betente temaer, og da blir det fort mye uenigheter, sier hun.

Mindre sosial kontroll

Linda Noor er enig med Æsæl Manouchehri i LIM i at vi er på riktig vei; den sosiale kontrollen er i ferd med å slippe taket og religionen er i ferd med å bli mer av en privatsak også i de muslimske miljøene.

– Det er riktig at det er mye å kritisere i både islamske skrifter og praksiser, spesielt der hvor religion og politikk sammenveves. Samtidig er det viktig å huske at de fleste muslimer har et avslappet og privat forhold til religion, og at de fleste norske muslimer ikke lever etter strenge religiøse regler.

Hun mener det er utfordringer knyttet til verdikampene, men tror likevel vi er på riktig vei.

– Islam i Norge er i ferd med å bli mer av en privatsak; tro det du vil selv og la andre leve livene sine som de vil. Spesielt ser vi at denne holdningen står sterkt blant ungdom, sier Linda Noor, og viser til en ganske fersk forskningsrapport for ungdommer i Oslo og Akershus.

Siste nytt i Reportasje

Satser nesten alle andre steder enn i Midtøsten

IHEU - den internasjonale humanistiske paraplyorganisasjonen – har ekspansive planer. Men noen steder er det vanskeligere enn andre.

Følte seg tvunget til å avlegge ed på Bibelen

Vasilis Tsarnas skulle vitne i retten til fordel for en venn og ville helst bli trodd.

To frafalne om kristendom og islam, oppvekst og skepsis

Antikvariatet bokbar i Trondheim var fylt til randen under religionssamtale mellom Anders Torp og Wasim Zahid. – Inviterer man tvilen inn og utforsker den, er det ikke lenge før den faller.

 
Når likestilling er viktigst

For hovedstyremedlem Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbund handler det om kjønn, identitet, seksualundervisning og religionens plass i samfunnet.

Når religion radikaliserer

Hvordan kan to skoleflinke, norske jenter ende opp som IS-bruder i Syria? Det var tema da komiker Harald Eia og forfatter Åsne Seierstad samtalte om boka «To søstre» på bokbad i regi av Human-Etisk Forbund.

De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet

Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.