Linda Noor (t.h.) betegner seg som en troende sekulær muslim og mener hun har mange felles mål med representantene fra de sekulærmuslimske organisasjonene, fra venstre og med klokka: Cemal Knudsen Yucel, Æsæl Manouchehri, Mahmoud Farahmand og Shakeel Rehman. Foto: Arnfinn Pettersen

Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet, sier Minotenk-leder Linda Noor.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Man trenger ikke følge med veldig lenge på nettdiskusjoner rundt islams rolle i det norske samfunnet før navnet Linda Noor dukker opp. Lederen av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk er en aktiv debattant og tror det faktum at hun er en etnisk norsk konvertitt til islam (konverterte i 2006) fører til at en del av de ikke-religiøse, sekulære muslimene blir mer provosert av henne enn de hadde trengt å bli.

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet. Jeg kjemper også for valgfrihet og at debattene skal foregå på sekulære premisser. Diskusjonen handler ofte om hvordan vi skal nå målene. Jeg skulle ønske de kunne se på troende sekulære muslimer som aktører som kan være med på å skape mer integrering og moderasjon blant muslimer, sier hun.

– Hvordan da?

– Jo, fordi man har større påvirkning på innsiden enn på utsiden. Når man i praksis viser at det er fint mulig å være troende muslim uten å være på kollisjonsfront med liberale verdier, så tror jeg det kan være mer effektivt enn å stå utenfor å rope aggressive slagord og male med bred pensel, sier hun.

Preget av personlige opplevelser

Noor tror det sekulær-muslimske miljøet er preget av at en del av de ledende figurene har hatt en del personlige opplevelser med islamisme og undertrykking i islams navn som gir frustrasjon når de innser at ikke alle ser det samme som dem selv.

– Det er forståelig at det kan sette sterke følelser i sving, sier hun.

Selv føler Noor at hun har en litt mer kjølig distanse til det hele, ettersom hun er født og oppvokst i Norge i et ikke-muslimsk hjem.

– Samtidig er det nettopp dette privilegiet som gjør at jeg føler det er viktig å engasjere seg mot undertrykking og ufrihet i religionens navn, slår hun fast.

Hun mener det er viktig å få frem negative erfaringer og sette søkelys på diskriminerende og frihetsberøvende praksiser, om det nå er i regi av stater eller i lokalsamfunnet. Samtidig er det også viktig ikke å generalisere og benekte at det også kan finnes andre erfaringer og ikke minst at det er rom for positiv endring.

– Du har altså ikke så stor sans for Ex-muslims of Norway?

– Tja, det er jo veldig tabu å erklære seg som «ex-muslim», så jeg kan jo forstå hensikten. Men når man framstiller islam på en så unyansert måte som de gjør, tror jeg de mister mye påvirkningskraft. Spesielt at de er flittige til å referere til Document.no, gjør at jeg synes det er vanskelig å ta dem seriøst, sier hun.

Sans for Wasim Zahid

Hun har mer sansen for tilnærmingen til legen Wasim Zahid som nylig ble portrettintervjuet i Fri tanke. Han er klar på at han har forlatt islam og blitt ateist, men har samtidig en konsekvent og kunnskapsbasert kritisk tilnærming til religion.

– Den type nøktern, men grundig religionskritikk er kjempeviktig. På grunn av den holdningen blir Zahid mer lyttet til, tror jeg. Flere vil se ham som en rollemodell, sier Noor.

Minotenk-lederen mener, i motsetning til det Shakeel Rehman fra SSI hevder, at det er åpenbart at det er sammenfallende interesser mellom noen av de mest dogmatiske og konspiratoriske sekulære muslimske stemmene og svartmalende, alarmistiske og islamofobe krefter som for eksempel nettstedene Human Rights Service og Document.no.

Noor er ikke enig i de ofte hørte påstandene om at usaklige beskyldninger om rasisme brukes av de «politisk korrekte på venstresida» for kneble saklig og nødvendig islamkritikk.

– Jeg synes vi bør snakke mer om rasisme, også inkludert nye manifestasjoner av rasisme. Rasisme er et problem hos alle, ikke minst blant muslimer og andre minoriteter. Men strukturell rasisme handler om makt, og majoriteten har åpenbart lettere tilgang til ulike former for makt og derfor blir det mer alvorlig.

Rasisme og maktdynamikk

– Hva mener du om rasisme i muslimske miljø, mot etnisk norske? Går ikke dette begge veier?

– Alle former for rasisme og fordommer er problematisk og bør adresseres. Ofte er fordommer og «hverdagslige» rasistiske holdninger basert på kunnskapsløshet og frykt for det ukjente. Det er ofte maktdynamikken som avgjør hvor store konsekvenser rasisme kan få. Derfor får rasisme blant etnisk norske større negative konsekvenser enn rasisme blant pakistanere i Oslo.

– Hvorfor tror du det plutselig har blitt minst fire organisasjoner for sekulære muslimer i Norge?

– Jeg vil ikke spekulere for mye i det, men antar det handler om at man ikke føler seg representert av de som allerede eksisterte, som LIM. Ser vi på hvem som er aktive, så er det mange av de samme folkene som før. Ellers er det vel ikke unaturlig med en viss oppsplitting. Dette er betente temaer, og da blir det fort mye uenigheter, sier hun.

Mindre sosial kontroll

Linda Noor er enig med Æsæl Manouchehri i LIM i at vi er på riktig vei; den sosiale kontrollen er i ferd med å slippe taket og religionen er i ferd med å bli mer av en privatsak også i de muslimske miljøene.

– Det er riktig at det er mye å kritisere i både islamske skrifter og praksiser, spesielt der hvor religion og politikk sammenveves. Samtidig er det viktig å huske at de fleste muslimer har et avslappet og privat forhold til religion, og at de fleste norske muslimer ikke lever etter strenge religiøse regler.

Hun mener det er utfordringer knyttet til verdikampene, men tror likevel vi er på riktig vei.

– Islam i Norge er i ferd med å bli mer av en privatsak; tro det du vil selv og la andre leve livene sine som de vil. Spesielt ser vi at denne holdningen står sterkt blant ungdom, sier Linda Noor, og viser til en ganske fersk forskningsrapport for ungdommer i Oslo og Akershus.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...