– Kristensionistene har politisk innflytelse i Norge

Oddvar Berge formaner panelet om at Gud er historiens herre, og at det finnes en himmelsk plan for Israel. Biskop i Bjørgvin Halvor Nordhaug, Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og tidligere prest Jens Olav Mæland lytter. FOTO: Kai Eldøy Nygaard

– Kristensionistene har politisk innflytelse i Norge

Dag Hoel har skrevet bok om kristensionismen – en variant av kristendom der Bibelen dikterer løsningen på politiske konflikter. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk betegner seg som stolt kristensionist.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.09.2014 kl 16:49

Texas, USA, delstaten med de enorme præriene, eikeskogene, cowboykultur og storfeindustri. Forfatteren Dag Hoels reiser inn i konservativ kristendom førte ham til dette arnestedet for kristensionismen, og en av USAs rikeste delstater.

De har makt, og de påvirker landets politikere.

Hjemme i Norge besøkte Hoel lignende menigheter i Setesdal, Trondheim og Oslo. Det han så og hørte, overrasket ham. Da han etterhvert oppdaget grupperingenes politiske innflytelse, ble han bekymret.

– Kristensionistene har politisk innflytelse også i Norge. De preger mediebildet i større grad enn jeg opprinnelig var klar over, sier Hoel.

I slutten av august ble boken Armageddon, Halleluja! Møter med politisk kristendom lansert i Oslo av Spartacus forlag.

Hoels bekymring handler om at kristne sionister leser dagens verdensbilde ut fra 2000 år gamle tekster, og at mange av dem forsvarer bruk av vold. De mener at verdens siste dager nærmer seg og venter fryktelige kriger.

– De ser et aggressivt Russland og tolker boken Esekiel fra Bibelen som at Russland vil invadere Israel, at araberne vil invadere Israel, og at kineserne også truer. De tror det hele vil ende med et stort ragnarokk, et Armageddon. Gud skal deretter regjere verden fra Jerusalem. Arbeid for fred gir derfor ingen mening. Kristensionistene forventer krig, og mener krigen ikke skal motarbeides. Å ha en forventing om vold gjør noe med måten en møter verden på, sier Hoel.

Har greid å få Frp med på laget

Hoel forklarer at dersom kristensionistene hadde stoppet med en personlig tro, hadde det vært greit.

– Det er lov å tro og mene det en vil. Utfordringen med kristensionismen er at troen også berører politikken, og ikke bare i USA. Da angår det fellesskapet, slår forfatteren fast.

Ett eksempel på dette, mener han, er at jødiske bosettere mottar penger fra hele verden, inkludert Norge. Slik finansieres hus og infrastruktur i områder definert som palestinske. Inntil nylig fikk norske givere fradrag på skatten for slike gaver, fordi pengene gikk gjennom en kristensionistisk organisasjon.

Et annet eksempel er at norske politikere, spesielt fra Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, mener den norske ambassaden bør flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem, som en støtte til Israel.

– Dette er oppsiktsvekkende meninger fordi alle land trakk sine ambassader ut av Jerusalem i 1980, som en protest mot Israels ekspansive politikk. De norske kristensionistene har lenge hatt et krav om at Norge må gå foran i solidaritet med jødene, og etablere ambassaden i Jerusalem på nytt. I en internasjonal politisk sammenheng er dette helt absurd. Men sionistene har faktisk fått Siv Jensen til å kreve at dette skal skje, sier Hoel.

– Mange i MIFF er kristensionister

I Norge har MIFF (Med Israel for fred) innflytelse gjennom hyppige opptredener i media. De hevder å være en sekulær organisasjon, men Dag Hoel mener de til en viss grad er preget av kristensionister med en politisk agenda.

Da han deltok på et MIFF-møte i Oslo, viste lederen av lokalkontoret seg å være kristensionist, og deler av medlemsmassen hadde samme ståsted.

– Kristensionistiske budskap ble forkynt, forteller han.

Hoel hevder at lederen for MIFF i Oslo flere ganger har deltatt som frivillig i den israelske hæren.

– Politisk lobbyvirksomhet for Israel står på kristensionistenes agenda i Norge, Europa og USA. De viser stor aggresjon mot Iran, og har bidratt til å gjøre ordskiftet mer aggressivt enn det trenger å være. Mange kristensionistiske stemmer roper om at Israel bør bombe Iran, sier forfatteren.

Han mener alt dette bidrar til å komplisere en politisk og mellommenneskelig utvikling i Palestina.

– Når et folk og et land blir gitt en guddommelig forklaring, blir troen politisk. Vi kan ikke lenger ta et skritt tilbake og si at folk får tro det de vil. Vi må trekke det fram i lyset og kommentere det, og yte ideene motstand, slår Hoel fast.

Det er i de karismatiske frikirkene de kristensionistiske tankene lettest for fotfeste, ifølge forfatteren. I verdenssammenheng er disse menighetene i vekst.

– I de afrikanske landene sør for Sahara finnes en voldsom kristen-karismatisk vekkelse. Vi ser ekspansjon også i Asia og Latin-Amerika. 25 prosent av brasilianerne er nå pinsevenner. De fleste pinsevennene er ikke sionister, men det er i disse miljøene ideene trives best. Jeg ønsker ikke at dette skal sees på som noen akutt trussel. Samtidig er det viktig å være klar over hva som er under utvikling. Kristensionistenes holdninger bør ikke bagatelliseres, mener Hoel.

Se bildet større

Redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk (stående), mener det jødiske folket har dannet det etiske grunnlaget for hele den vestlige verden fordi de har gitt oss Bibelen.

Undersak:

STOLT OVER Å VÆRE KRISTENSIONIST

Men Vebjørn Selbekk, redaktør i avisen Dagen, er også bekymret over deler av bevegelsen.

Polstrede stoler med blanke stålrør. Utvalgte menn sitter og diskuterte kristensionismen i Norge på et åpent møte i Kirkens Hus i Oslo, mandag 8. september. Bakteppet er Dag Hoels nyutgitte bok «Armageddon, Halleluja! Møter med politisk kristendom».

– Slik jeg ser det handler kristensionismen om et bibelsyn der man legger Bibelen ganske flat, og leser både det gamle og det nye testamentet, og åpenbaringsordene fra gud, på lik linje, sier biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

Han mener mye går tapt i en slik bibellesing.

– Jeg mener kristensionistene overser oppfyllelsen i Kristus. Det vil si at de gammeltestamentlige ord, når de leses gjennom Kristus, får et annet innhold, en annen retning, enn det de opprinnelig hadde, slår biskopen fast.

Vebjørn Selbekk, redaktør i avisen Dagen, er bekymret for kristensionismens omdømme.

– Men jeg ser at vi har utfordringer med omdømmet vårt. Dag Hoel har skrevet en utmerket bok, der man kan bli mørkeredd av enkelte av holdningene han har møtt, sier Selbekk.

Dagen-redaktøren nevner holdninger som at «Hitler var guds redskap», og at muslimene er «satans folk», samt troen på at det var Gud som tok livet av Johan Jørgen Holst.

– Mange er også opptatt av den såkalte «blodmåneteologien», som viser til fire måneformørkelser som skal skje i år og neste år, og at dette er tegn på at endetiden er nær, sier Selbekk.

Han mener Hoel har dokumentert en del lettbente tolkninger blant norske kristne.

– Det er stor grunn til å oppfordre om ydmykhet og forsiktighet rundt teologien om de siste tider, sier Selbekk.

Selv er han kristensionist fordi han støtter tanken om at jødene har rett til sitt land. Han har solidaritet med folket han mener er verdens mest forfulgte.

– Kristne skal vise solidaritet med det jødiske folket. De har gitt oss Bibelen som har dannet det etiske grunnlaget for hele den vestlige verden. Det er nabolandene som har valgt krigens og terrorens vei, og det er de som må oppgi terroren, hevder Dagen-redaktøren.

Ved hans side sitter biskopen Halvor Nordhaug. Han rister av og til på hodet.

– Landløftene til Israel har ingen plass i det nye testamentet. Det fins ingen eksklusiv rett for det jødiske folket. Gud er trofast mot Israel, men også mot hele verdens folk. Jeg er bedrøvet over Israels krigføring i Gaza. Jeg forstår samtidig at de må ha rett til å forsvare seg mot for eksempel raketter, konstaterer Nordhaug.

Tidligere prest Jens Olav Mæland er også til stede. Han understreker at en favorisering av Israel er et hinder for fred.

– Kristensionistene ser på seg selv som forkjempere for demokrati og en rettsstat, men det de ønsker er et etnokrati. De vil favorisere ett folk. Den palestinske befolkningen blir undertrykt, noe som er alvorlig. Folkeretten er svekket og voldspiralen i området er bare blitt sterkere. Dette ødelegger både for israelerne og palestinerne, mener han.

Hans Morten Haugen ved Diakonhjemmet Høgskole har utført en undersøkelse blant norske menigheter, inkludert frikirker.

– Noe av materialet tyder på at en demonisering av palestinerne og araberne forekommer. Noen svar kan tolkes som at palestinerne står i veien for gjennomføringen av Guds plan, sier han.

Han viser til en brosjyre kalt «Bønnevakt for Norge», som uttrykker en politisk agenda: «Vårt forhold til Israel vil være med å gi vårt land del i velsignelse eller forbannelse», heter det i brosjyren.

– Denne koblingen mellom løftet gitt til Abraham og hans etterkommere og den moderne stat Israel er ikke uvanlig, selv om det er uvanlig å spille på frykt, mener Haugen, som sporer størst grad av uenighet og ytterlighet i frikirkene.

– Når menneskene ikke bryr seg, må Gud være brutal!

Mørk blå dress, hvit skjorte og et slips dekorert med lyseblå David-stjerner. Oddvar Berge er en av kristensionistene omtalt i Hoels bok, og leder den Israels-vennlige organisasjonen NORIEL. Han er raskt ute med labben når det blir åpnet for spørsmål fra salen.

– Det er en utfordring å sitte her og lytte til denne ensidigheten og utelukkelsen av profetier i Bibelen. At riket for Israel ikke er nevnt i det nye testamentet, stemmer ikke. Det står for eksempel i Matteus-evangeliet. At kristensionismen er et hinder for fred, ja selvfølgelig, og jeg håper den er et veldig hinder for den falske freden, den islamske freden som skal utslette Israel, sier Berge.

Han bekrefter etterpå overfor Fritanke.no at kristensionistene har politiske interesser.

– Ja, klart det. Gud er historiens herre. Gud har en plan, som inkluderer landområder.

- Hva med brutaliteten som skjer i disse landområdene?

– Israel er ikke brutale.

– Hva med at uskyldige og barn dør?

– Det er umulig å forstå Gud i ett og alt. Men hvorfor folk dør på Gaza er lett å forstå. De bruker kvinner og barn som levende skjold. De tvangsplasserer dem for å oppnå sympati.

– Ville du selv deltatt i kamphandlinger i Israel?

– Jeg ønsker ikke selv å delta i kamp. Men jeg mener den israelske hæren fører en rettferdig krig. De er tjenere for det gode.

– Det høres ut som at du tror på en brutal Gud?

– Det er klart Gud er brutal når han må være det. Når menneskene ikke bryr seg, må Gud være brutal. Konsekvensen av å forkaste Jesus er ødeleggende.

– Hva tenker du om tilstanden i Norge?

– Jeg kler meg i sekk og aske. Utviklingen er som Sodoma og Gomora. Vi var en kristen homogen nasjon, men riket har raknet i løpet av en generasjon. Dette er den sterkeste sorgen i mitt liv. Fremmede makter har kommet. Det er umulig å likestille islam og kristendommen.

– Hva mener du om dagens gjengse kristne?

– De leser ikke Bibelen. Det er et problem at mange velger fortapelsen, mener Berge.

Han karakteriserer boka til Dag Hoel som et bestillingsverk og palestinsk propaganda, men legger til at han likevel liker den.

– Jeg er begeistret for boken. Den er veldig ærlig og redelig, avsluttter Oddvar Berge.

Se bildet større

Dag Hoel er skremt over innflytelsen til kristensionistene. Her i Norge har de f.eks. greid å få Frp til å kreve at Norges ambassade flyttes til Jerusalem. FOTO: Kai Eldøy Nygaard

Se bildet større

Denne mannen, Oddvar Berge, mener at når menneskene ikke bryr seg, må Gud være brutal.

Faktaboks

Forfatter Dag Hoel:

Filmprodusent som har jobbet mye med fattigdomsspørsmål og flyktninger i utviklingsland. Han har også arbeidet med menneskerettigheter i Mellom-Amerika og med utfordringer knyttet til brytninger mellom ulike kulturer. Aktuell med boken «Armageddon, Halleluja! Møter med politisk kristendom».

Hoel har tidligere utgitt bøkene «Liv laga», «Dette er Cuba, alt annet er løgn!» og «Veien til Damaskus».

Mandag arrangerte Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke, Norske kirkeakademier og Sabeels venner i Norge seminar om kristensionismen i forbindelse med lanseringen av boken.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!