Vi blir tatt imot inne i "stua" til de palestinske flyktningene. Alt de har her har de fått fra hjelpsomme nordmenn. Foto: Ane Maus Sandvig

Flyktningene i Hausmannsgate

For fem måneder siden slo 25 papirløse flyktninger fra Palestina seg ned et steinkast unna UDIs kontorer ved Jakob Kirke i Oslo. Fritanke.no besøkte dem i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2011 kl 21:32

Hvordan er det egentlig å være flyktning? Å ha reist fra hjemlandet sitt, men ikke vite om man får bli i Norge?

Ved Jakob Kirke i Oslo lever de i telt. Flyktningene kommer fra ulike palestinske områder, og noen kommer fra palestinske flyktningeleirer i Libanon. Noen har fått avslag på søknadene sine, mens andre fremdeles venter på behandling. Hvordan er det egentlig å leve som flyktning i Oslo?

I dag har jeg vært på besøk hos de palestinske flyktningene i Hausmannsgate. Det første som møter meg er et banner der det står ”We don’t want to fight – we just need our right”. Ved siden av er et skilt som ønsker velkommen til den palestinske flyktningleiren. Utenfor er det oppslått bilder fra Palestina og flere slagord. Flere telt står rundt et lite senter – en liten ”stue”. Samtidig som det er et slags hjem, så tror jeg det er få nordmenn som kunne ha levd slik. De har ”kjøkken”, en sittegruppe med sofaer og et bål. Men hvordan kan 25 mennesker leve her?

I Norge i ti år

Jeg møter Mohamed og flere andre. Mohamed er fra Gaza og vært i Norge i over to år. Da han først kom hit meldte han seg hos politiet, ble stilt detaljerte spørsmål om hvor han kom fra, hvem han var, hvor han skulle og så videre. Så måtte han vente, for så å bli sendt videre til UDI der han igjen ble intervjuet. Så ble han sendt på asylmottak. Mottaket var ikke noe bra sted å være, men Mohamed sier at mange av menneskene som møtte ham var snille og hjelpsomme. Det er systemet som ikke er riktig mener han.

Han ble så flyttet til et nytt mottak i Rogaland. Her måtte han igjen vente. Mohamed tror at UDI bare ventet på en lovlig grunn til å kunne sende ham ut. ”For dem,” sier han ”Er alt bare tall. Det handler om hvor mange som kan bli og hvor mange som må ut. Det de glemmer er at hvert tall i virkeligheten er et menneske”.

Livet hans er satt på vent. I over to år har han vært her, og hvem vet hvor lang tid det vil ta? Som asylsøker kan han ikke jobbe, ikke lovlig i hvert fall. Og han sier at han og de andre som bor i leiren nekter å jobbe svart eller kriminelt – de vil kjempe for å få bli og kunne jobbe på lovlig vis.

Noen jobber ute, noen inne

Dagene deres i leiren består av å jobbe i grupper. Noen jobber med den politiske delen, organiseringen, demonstrasjonstog og å skape engasjement. Andre jobber med den juridiske delen, samtaler med politiet og Oslo kommune, samt juristene som skal hjelpe saken deres. Mens andre igjen holder livet i gang i leiren. De gjør rent og lager mat og har orden på det praktiske.

Flyktningene har fått mye hjelp og støtte. ”99 % av det du ser rundt deg her kommer fra nordmenn. De har hjulpet oss å skape engasjement og skaffet oss telt, sofaer, mat.. ja, alt vi har rundt oss” sier Mohamed. Han sier at mange organisasjoner og politiske partier har støttet dem, og særlig hjelpen fra Antirasistisk Senter har vært viktig. Før de flyttet ut i teltene bodde de en stund på Blitz huset, men måtte flytte på grunn av brannregler. Mohamed sier at han synes det norske folket virkelig lever opp til alt Jens Stoltenberg med flere har sagt etter 22. Juli, om demokrati og medmenneskelighet – men at systemet ikke gjør det.

”De godkjenner ikke Palestina som stat, men når de vil sende oss ut, da er det plutselig et land vi kan sendes tilbake til” sier han og legger til ”de fraråder nordmenn å reise til Gaza og Vestbredden, men oss kan de like godt sende tilbake.” Han lurer på om de ser på dem som en annen type mennesker. ”De forstår ikke at vi er vanlige mennesker, akkurat som deg. Det er journalister, lærere og sosiologer som lever her, på gata i Oslo.”

Ikke noen politisk leir

Han sier at de har opplevd lite negativt fra enkeltpersoner, og han tror folk flest støtter dem. De har selvfølgelig opplevd noe negativt, men ingenting alvorlig. Det verste var kanskje da Carl I. Hagen var innom med et tv-team som intervjuet han om hvorfor han mener de burde sendes ut. Han bare gikk rett inn i leiren deres, og fortalte dem at de burde pakke sammen og reise hjem. Men Mohamed vil påpeke at han ikke driver noe politisk leir. De er ikke imot noen, men vil kun kjempe for sin egen sak og en mer human asylpolitikk.

De kunne ha bodd på asylmottak, men velger å bo på gata fordi de vil ha oppmerksomhet. De vil at folk skal se dem og hvordan de lever. De sier at livet i telt på gata er vanskelig, både praktisk og psykisk. Men han tror det er viktig. Og han tror de skal klare å forandre noe, både for deres sak og for andre.

Spørsmålet jeg stiller meg selv når jeg går derfra er hvordan det kan være slik, her, i Oslo. Hva kan vi gjøre med dette, hvordan kan vi få endret systemet slik at mennesker som Mohamad ikke må sitte på vent, uten noe land å bli sendt hjem til, uten papirer, men samtidig uten oppholdstillatelse? Er dette det demokratiet, den kjærligheten og medmenneskeligheten vi alle er så samlet om?

Se bildeserie fra leiren

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon