Ble straffet for ikke å folde hendene

Fritanke.nos utsendte journalistpar Cornelia Haarr Hatlo og Hulda Gran Elvestad har i dag intervjuet ungdommer på gata i Oslo om skolegudstjenester.

Ble straffet for ikke å folde hendene

Fritanke.no har hatt besøk av unge journalistvikarer i dag. De har vært ute i Oslos gater og spurt ungdom hva de mener om skolegudstjenester.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.10.2011 kl 17:17

Skolegudstjenester har til alle tider blitt praktisert i Norge. Før var tradisjonen obligatorisk, nå skal den derimot være en valgfri aktivitet. Skoler som ønsker å praktisere skolegudstjenester skal i følge Kunnskapsdepartementet ha et likeverdig alternativ for de elevene som ikke ønsker å delta i gudstjenesten. Men er dette virkelig en realitet? Vi har vært ute i Oslos gater og forhørt oss om hva ungdom mener om skolegudstjenester, og om deres egne erfaringer er.

En trussel mot religionsfriheten

Ettersom det norske samfunnet har blitt mer multikulturelt og flere har fått et ikke-religiøst livssyn, har debatten om kristendommens posisjon i samfunnet blitt mer og mer diskutert. Dette gjelder også skolegudstjenester.

Er det riktig å fremme et kristent ritual som en naturlig del av skolegangen? Flere, inkludert Human-Etisk Forbund, mener at dette ekskluderer mange, selv om gudstjenesten ikke er obligatorisk. De mener religion bør praktiseres i fritiden, for de som ønsker det, og ikke ta plass i den offentlige skolen.

Mange steder i landet må elevene også bidra med opplesning fra bibelske tekster, sanger og salmer i skolegudstjenestene. Man bruker flere skoletimer på forberedelser til dette og ikke-deltakende elever uteblir også her. Skolegudstjenestens forkjempere mener derimot at man bør ta vare på statskirkens tradisjoner, verdier, og folkets kunnskap om den kristne kulturen.

Dårlige alternativer

Uansett om tradisjonen med skolegudstjenester skal avvikles eller ikke, mener mange det er på tide å tenke på andre alternativer.

Ifølge de vi intervjuet i dag er dette noe den norske skolen må jobbe mer med. På mange skoler ble det store forskjeller mellom de som valgte å være med, og de som valgte å være igjen på skolen. Det såkalte ”likeverdige alternativet” var i mange tilfeller matteoppgaver og teoretisk arbeid, noe de fleste ikke oppfatter som et likeverdig alternativ i det hele tatt.

Den generelle oppfatningen blant de vi snakket med var at alternativene er nødt til å utvikles i takt med samfunnets utvikling. Et foreslått eksempel var å dra til andre religiøse bygninger og/eller seremonier slik at det religiøse mangfoldet kunne bli bedre representert.

De vi snakket med aksepterte stort sett at kristendommen fikk en forholdsvis stor plass, i og med at den er den største religionen i Norge. Allikevel mener mange at ordningen ikke holder mål. Det er rimelig at også andre trosretninger blir tilfredsstillende representert.

Foldet ikke hendene, ble sendt til rektors kontor

Vi fikk vi høre om flere erfaringer, og om hva slags holdninger folk har til skolegudstjenester. Spesielt oppsiktsvekkende var det å få høre Julie Christina Rødjes erfaring fra en gudstjeneste.

Hun ble sendt til rektors kontor etter at hun ikke ville folde hendene sine og be i kirken når de ble bedt om det. Da var hun sju år. Når man hører historier som denne har man stor grunn til å si at skolegudstjenester virker krenkende og nedlatende.

Dette er bare en av mange lignende historier.

– En gang ble jeg sendt til rektor fordi jeg ikke foldet hendene mine og ba når vi skulle, når vi var i kirken med skolen. Det var en tankevekker og en ganske skremmende opplevelse for en 7-åring.

Julie Christina Rødje (18)

Utviklingen videre

Mye tyder på at stadig færre bekjenner seg til kristendommen, og finner seg andre livssyn. Enten går de til andre former for kristendom, eller så velger de buddhisme, humanisme eller hinduisme. Uansett er i vi ferd med å få et et mer mangfoldig kulturelt samfunn.

Forhåpentligvis utvikles også åpenheten og toleransen i takt med mangfoldigheten. Det er viktig at man ikke setter sine egne tradisjoner så høyt at det blir en trussel mot et samfunn med større religionsfrihet, både i grunnskolen og i hverdagslivet. Skolegudstjenester kan bidra til diskriminering av elver uten kristen trosretning.

Se bildet større

Cornelia Haarr Hatlo og Hulda Gran Elvestad går i 1. klasse på Horten videregående skole. De har jobbet for Fritanke.no i dag. Pengene de har tjent går til inntekt for Norsk Nødhjelp.

Cornelia og Hulda stilte ni ungdommer på gata i Oslo følgende spørsmål:

1.
Synes du det burde arrangeres gudstjenester i forbindelse med jul og andre høytider i den norske skolen?

2.
Hvordan har det vært lagt opp på din skole/dine forrige skoler?

3.
Har du noen spesielle opplevelser rundt dette?

Dette er hva de svarte:

Se bildet større

Erle Mikkelsen (14)
1. Gudstjenester er greit hvis det finnes alternativer
2. Det har vært et godt alternativt tilbud. Det alternative opplegget var ikke skolerelatert.
3. Har opplevd det hele greit, det har ikke vært noe press rundt å møte opp og det har vært valgfritt. FOTO: Hulda Gran Elvestad

Se bildet større

Line Manum (14)
1. Greit så lenge det er valgfritt
2. Det var et dårlig alternativt opplegg som gjorde det vanskelig å ha andre religioner, eller ingen religion. De som ikke ville være med i kirken måtte ha vanlig skole, mens de som dro i kirken stoppet for å spise, leke og ha det gøy.
3. Jeg har opplevde forskjellsbehandling for de som ikke var kristne når det gjelder alternativt opplegg. FOTO: Hulda Gran Elvestad

Se bildet større

Shanin Tahir (14)
1. Religion passer ikke inn i skolen. Religion og utdanning/skole er to forskjellige ting og burde holdes hver for seg.
2. Det var ikke gudstjeneste på skolen der jeg gikk.
3. Nei, ingen opplevelser. FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Se bildet større

Patrick Bessler (15)
1. Nei, egentlig ikke. Det blir diskriminering i forhold til de med andre religioner og/eller livssyn.
2. Det var et opplegg, men det var valgfritt, likevel måtte man ha en veldig god grunn får slippe og det holdt ikke å bare si at du ikke var kristen eller at du ikke ville. Du måtte for eksempel ha en annen religion og ha med melding på det.
3. Nei. FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Se bildet større

Uzma Sultan (15)
1. Jeg synes man bør ha skolegudstjenester. Også elever uten kristen tro har godt av å lære om kulturen og om det kristne ritualet.
2. De fleste som ikke deltok var muslimer, de ble igjen på skolen mens de andre dro i gudstjeneste. Kirken lå rett ved skolen, så vi var ikke borte i lenger enn en time.
3. Jeg er muslim, men jeg liker å ta del i skolegudstjenestene for å lære om kulturen og kristendommen. FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Se bildet større

Hermod Ringset Bentsen (15)
1. Jeg synes absolutt ikke det burde være en del av skolen. Hvis noen vil på gudstjeneste kan de gjøre det utenfor skoletiden.
2. Det har ikke vært organisert gudstjenester på de skolene jeg har gått på.
3. Nei. FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Se bildet større

Mamie Leesay (18)
1. Nei, flere religioner blir utelatt. Jeg synes man bør la religiøse ritualer skje i fritiden, eller ha et liknende opplegg fra alle religioner, ikke bare kristendommen.
2. Man kunne velge ved å krysse av på en lapp om man ville være med eller ikke. Det ble allikevel oppfordret til at man skulle dra.
3. Nei FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Se bildet større

Julie Christina Rødje (18)
1. Nei, jeg synes ikke det burde være kristne gudstjenester i skoletiden. Det finnes så mange forskjellige religioner og kulturer, og kristendommen burde ikke ha en særlig større plass i skolen enn dem.
2. På barneskolen var det påbudt, på ungdomsskolen var det derimot valgfritt og de som ikke ville i kirken kunne dra på tur til rådhuset i stedet for. På videregående var det ikke noe opplegg rundt kirken i det hele tatt.¨
3. En gang ble jeg sendt til rektor fordi jeg ikke foldet hendene mine og ba når vi skulle, når vi var i kirken med skolen. Det var en tankevekker og en ganske skremmende opplevelse for en 7-åring. FOTO: Cornelia Haarr Hatlo

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!