Fritanke.nos utsendte journalistpar Cornelia Haarr Hatlo og Hulda Gran Elvestad har i dag intervjuet ungdommer på gata i Oslo om skolegudstjenester.

Ble straffet for ikke å folde hendene

Fritanke.no har hatt besøk av unge journalistvikarer i dag. De har vært ute i Oslos gater og spurt ungdom hva de mener om skolegudstjenester.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2011 kl 17:17

Skolegudstjenester har til alle tider blitt praktisert i Norge. Før var tradisjonen obligatorisk, nå skal den derimot være en valgfri aktivitet. Skoler som ønsker å praktisere skolegudstjenester skal i følge Kunnskapsdepartementet ha et likeverdig alternativ for de elevene som ikke ønsker å delta i gudstjenesten. Men er dette virkelig en realitet? Vi har vært ute i Oslos gater og forhørt oss om hva ungdom mener om skolegudstjenester, og om deres egne erfaringer er.

En trussel mot religionsfriheten

Ettersom det norske samfunnet har blitt mer multikulturelt og flere har fått et ikke-religiøst livssyn, har debatten om kristendommens posisjon i samfunnet blitt mer og mer diskutert. Dette gjelder også skolegudstjenester.

Er det riktig å fremme et kristent ritual som en naturlig del av skolegangen? Flere, inkludert Human-Etisk Forbund, mener at dette ekskluderer mange, selv om gudstjenesten ikke er obligatorisk. De mener religion bør praktiseres i fritiden, for de som ønsker det, og ikke ta plass i den offentlige skolen.

Mange steder i landet må elevene også bidra med opplesning fra bibelske tekster, sanger og salmer i skolegudstjenestene. Man bruker flere skoletimer på forberedelser til dette og ikke-deltakende elever uteblir også her. Skolegudstjenestens forkjempere mener derimot at man bør ta vare på statskirkens tradisjoner, verdier, og folkets kunnskap om den kristne kulturen.

Dårlige alternativer

Uansett om tradisjonen med skolegudstjenester skal avvikles eller ikke, mener mange det er på tide å tenke på andre alternativer.

Ifølge de vi intervjuet i dag er dette noe den norske skolen må jobbe mer med. På mange skoler ble det store forskjeller mellom de som valgte å være med, og de som valgte å være igjen på skolen. Det såkalte ”likeverdige alternativet” var i mange tilfeller matteoppgaver og teoretisk arbeid, noe de fleste ikke oppfatter som et likeverdig alternativ i det hele tatt.

Den generelle oppfatningen blant de vi snakket med var at alternativene er nødt til å utvikles i takt med samfunnets utvikling. Et foreslått eksempel var å dra til andre religiøse bygninger og/eller seremonier slik at det religiøse mangfoldet kunne bli bedre representert.

De vi snakket med aksepterte stort sett at kristendommen fikk en forholdsvis stor plass, i og med at den er den største religionen i Norge. Allikevel mener mange at ordningen ikke holder mål. Det er rimelig at også andre trosretninger blir tilfredsstillende representert.

Foldet ikke hendene, ble sendt til rektors kontor

Vi fikk vi høre om flere erfaringer, og om hva slags holdninger folk har til skolegudstjenester. Spesielt oppsiktsvekkende var det å få høre Julie Christina Rødjes erfaring fra en gudstjeneste.

Hun ble sendt til rektors kontor etter at hun ikke ville folde hendene sine og be i kirken når de ble bedt om det. Da var hun sju år. Når man hører historier som denne har man stor grunn til å si at skolegudstjenester virker krenkende og nedlatende.

Dette er bare en av mange lignende historier.

– En gang ble jeg sendt til rektor fordi jeg ikke foldet hendene mine og ba når vi skulle, når vi var i kirken med skolen. Det var en tankevekker og en ganske skremmende opplevelse for en 7-åring.

Julie Christina Rødje (18)

Utviklingen videre

Mye tyder på at stadig færre bekjenner seg til kristendommen, og finner seg andre livssyn. Enten går de til andre former for kristendom, eller så velger de buddhisme, humanisme eller hinduisme. Uansett er i vi ferd med å få et et mer mangfoldig kulturelt samfunn.

Forhåpentligvis utvikles også åpenheten og toleransen i takt med mangfoldigheten. Det er viktig at man ikke setter sine egne tradisjoner så høyt at det blir en trussel mot et samfunn med større religionsfrihet, både i grunnskolen og i hverdagslivet. Skolegudstjenester kan bidra til diskriminering av elver uten kristen trosretning.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Det er lektor Lomsdalen som spør.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...