Skolegudstjenester har til alle tider blitt praktisert i Norge. Før var tradisjonen obligatorisk, nå skal den derimot være en valgfri aktivitet. Skoler som ønsker å praktisere skolegudstjenester skal i følge Kunnskapsdepartementet ha et likeverdig alternativ for de elevene som ikke ønsker å delta i gudstjenesten. Men er dette virkelig en realitet? Vi har vært ute i Oslos gater og forhørt oss om hva ungdom mener om skolegudstjenester, og om deres egne erfaringer er.

En trussel mot religionsfriheten

Ettersom det norske samfunnet har blitt mer multikulturelt og flere har fått et ikke-religiøst livssyn, har debatten om kristendommens posisjon i samfunnet blitt mer og mer diskutert. Dette gjelder også skolegudstjenester.

Er det riktig å fremme et kristent ritual som en naturlig del av skolegangen? Flere, inkludert Human-Etisk Forbund, mener at dette ekskluderer mange, selv om gudstjenesten ikke er obligatorisk. De mener religion bør praktiseres i fritiden, for de som ønsker det, og ikke ta plass i den offentlige skolen.

Mange steder i landet må elevene også bidra med opplesning fra bibelske tekster, sanger og salmer i skolegudstjenestene. Man bruker flere skoletimer på forberedelser til dette og ikke-deltakende elever uteblir også her. Skolegudstjenestens forkjempere mener derimot at man bør ta vare på statskirkens tradisjoner, verdier, og folkets kunnskap om den kristne kulturen.

Dårlige alternativer

Uansett om tradisjonen med skolegudstjenester skal avvikles eller ikke, mener mange det er på tide å tenke på andre alternativer.

Ifølge de vi intervjuet i dag er dette noe den norske skolen må jobbe mer med. På mange skoler ble det store forskjeller mellom de som valgte å være med, og de som valgte å være igjen på skolen. Det såkalte ”likeverdige alternativet” var i mange tilfeller matteoppgaver og teoretisk arbeid, noe de fleste ikke oppfatter som et likeverdig alternativ i det hele tatt.

Den generelle oppfatningen blant de vi snakket med var at alternativene er nødt til å utvikles i takt med samfunnets utvikling. Et foreslått eksempel var å dra til andre religiøse bygninger og/eller seremonier slik at det religiøse mangfoldet kunne bli bedre representert.

De vi snakket med aksepterte stort sett at kristendommen fikk en forholdsvis stor plass, i og med at den er den største religionen i Norge. Allikevel mener mange at ordningen ikke holder mål. Det er rimelig at også andre trosretninger blir tilfredsstillende representert.

Foldet ikke hendene, ble sendt til rektors kontor

Vi fikk vi høre om flere erfaringer, og om hva slags holdninger folk har til skolegudstjenester. Spesielt oppsiktsvekkende var det å få høre Julie Christina Rødjes erfaring fra en gudstjeneste.

Hun ble sendt til rektors kontor etter at hun ikke ville folde hendene sine og be i kirken når de ble bedt om det. Da var hun sju år. Når man hører historier som denne har man stor grunn til å si at skolegudstjenester virker krenkende og nedlatende.

Dette er bare en av mange lignende historier.

– En gang ble jeg sendt til rektor fordi jeg ikke foldet hendene mine og ba når vi skulle, når vi var i kirken med skolen. Det var en tankevekker og en ganske skremmende opplevelse for en 7-åring.

Julie Christina Rødje (18)

Utviklingen videre

Mye tyder på at stadig færre bekjenner seg til kristendommen, og finner seg andre livssyn. Enten går de til andre former for kristendom, eller så velger de buddhisme, humanisme eller hinduisme. Uansett er i vi ferd med å få et et mer mangfoldig kulturelt samfunn.

Forhåpentligvis utvikles også åpenheten og toleransen i takt med mangfoldigheten. Det er viktig at man ikke setter sine egne tradisjoner så høyt at det blir en trussel mot et samfunn med større religionsfrihet, både i grunnskolen og i hverdagslivet. Skolegudstjenester kan bidra til diskriminering av elver uten kristen trosretning.