Tom Sverre Tomren fra Bjørgvin bispedømme (til høyre) syntes møtelederen stilte for kritiske spørsmål til sogneprest Kjersti Brakestad Boge. Foto: Christian Lomsdalen

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 11:17

KOMMENTAR: Det første tilløpet til høy temperatur på møtet om skolegudstjenester på Voss i går kveld, kom da møteleder Sidsel Vinsand spurte sognepresten på Voss, Kjersti Brakestad Boge, om hvorfor det er så viktig å ha skolegudstjeneste i skoletida.

Kunne det være en ide for kirken å holde gudstjenestene utenfor skoletid isteden? ville Vinsand vite.

– Vi har så mange skolegudstjenester her at vi sliter å få det til. Det er vanskelig for foreldrene å følge elevene til skolegudstjeneste. Men i den grad vi kan det, tror jeg mange hadde kommet, svarte sognepresten.

– Hva med å legge skolegudstjenesten for eksempel til klokken seks på ettermiddagen, når foreldrene har tid? spurte møtelederen.

– Da tror jeg det blir vanskelig for de som spiller fotball, svarte Boge.

– Så de kan ikke velge bort fotball for en gangs skyld til fordel for kirken? spurte Vinsand.

– Det er ikke så lett å få det til for mange rett før jul. Det er mye som skjer, svarte sognepresten.

Irettesatte møteleder

På dette tidspunktet hadde enkelte i forsamlingen begynt å mumle litt oppgitt over sogneprestens svar.

Da mente Tom Sverre Tomren fra Bjørgvin bispedømme at utspørringen hadde gått for langt. Han avbrøt møtelederen og irettesatte henne for å stille retoriske spørsmål.

– Jeg reagerer på at du pusher folk opp i et hjørne. Du stiller de samme spørsmålene gang på gang. Du stiller sognepresten på Voss til ansvar for det skolen egentlig har ansvar for, slo han fast.

Møteleder Sidsel Vinsand lot villig bispedømmets utsendte ta over møteledelsen et lite øyeblikk. Hun la seg flat og unnskyldte de uforskammede spørsmålene, og dermed ble kanskje den mest interessante delen av debattmøtet på Voss i går kveld stoppet før den egentlig hadde begynt.

For her satte møtelederen fingeren på konfliktens kjerne. Hvorfor er det så viktig å arrangere dette i skoletida? Hvorfor må skolen være involvert? Hele problemet hadde jo løst seg hvis skolegudstjenestene bare kunne skje på fritiden.

– La presten sette opp busser utenfor skolen ved skoleslutt, så kan de som vil bli med, har Human-Etisk Forbund argumentert med ved flere anledninger.

Les mer om hva kirken svarer på dette spørsmålet.

– Forankret i Grunnloven

Senere i møtet fikk sognepresten anledning til å svare på det samme spørsmålet en gang til, og da kom vi nok en del nærmere den reelle årsaken til dette absolutt må skje i skoletiden, nemlig de klassiske argumentene om tradisjon og flertallets rett.

– Skolegudstjenester i skoletida er en fin tradisjon. Jeg ser ingen grunn til at vi skal slutte med det. Vi lever i et kristent humanistisk fellesskap. Det er forankret i Grunnloven. Her på Voss er det ganske mange som tilhører Den norske kirke. Vangskyrkja er kanskje den viktigste bygningen på Vossevangen. Det var den eneste bygningen som stod igjen etter tyskernes bombing, konstaterte sognepresten.

Enighet om de store linjene

Det er neppe mange lokale skolegudstjenestedebatter som overgår den de har hatt på Voss de siste årene. Rektorenes nei til skolegudstjenester i 2016, og det påfølgende forsøket på å lansere en slags «ikke-forkynnende» julesamling i kirken, har satt sinnene i kok på begge sider. Debatten har vært uforsonlig.

Det var bakteppet for gårsdagens møte på Voss kulturhus. Endelig skulle partene møtes ansikt til ansikt.

Hordaland Human-Etisk Forbund hadde invitert to representanter fra Den norske kirke i panelet; Tom Sverre Tomren fra Bjørgvin bispedømme og sogneprest Kjersti Brakestad Boge. Sammen med dem satt KRLE-forsker Oddrun Bråten fra NTNU og ordfører i Voss kommune, Hans-Erik Ringkjøb. Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, hadde også tatt turen over fjellet.

Mye av debatten mellom paneldeltagerne handlet om hva som er forskjellen på forkynnelse og læring; Når slår legitim læring om kristendommen etter KRLE-læreplanen over i illegitim trosopplæring og religiøs forkynnelse?

Overraskende nok var det stor enighet i panelet om dette.

Lar ikke politikere propagandere

Trond Enger fra Human-Etisk Forbund slo fast at det kan være vanskelig å trekke grensene i mange tilfeller, men at det ikke kan være mye tvil om at deltagelse i en gudstjeneste må være forkynnelse.

Han sammenlignet det hele med undervisning i samfunnsfag.

– Læreren har sine politiske preferanser, men vi vil ikke at det skal farge undervisningen. Skolen kan invitere politikere inn i klasserommet, men det må skje med en kritisk distanse. Slik bør det være med religionsundervisningen også, sa han.

Ingen protesterte på dette. Og selv om kirkens representanter nok var mer opptatt av «opplevelsesdimensjonen» enn de andre, mente også de at kristen forkynnelse prinsipielt sett ikke har noe i skolen å gjøre.

Mente eksperimentet på Voss var mislykket

En annen ting det var bred enighet om, var at Voss kommunes forsøk på å lage en obligatorisk «ikke-forkynnende julesamling i kirken» som en del av KRLE-faget var mislykket.

Selv om ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) innledningsvis slo fast at dialogen som hadde vært mellom kommunens rektorer og kirken i denne saken var et eksempel til etterfølgelse, var det ingen som forsvarte løsningen de kom fram til.

Utsagn om at «kirken må få lov til å være kirke» fikk stor applaus og tilslutning både fra kirkelig og sekulært hold.

– Jeg visste at Fylkesmannen kom til å gripe inn da jeg fikk høre om dette. Løsningen er opplagt i strid med regelverket, og tyder på manglende kunnskap både hos kommunen og kirken, konstaterte Tom Sverre Tomren fra Bjørgvin bispedømme.

Temperaturøkning i plenum

Bispedømmets mann gratulerte imidlertid Voss med å ha fått debatten om skolegudstjenester opp på det nasjonale sakskartet. En av ringvirkningene fra debatten på Voss mente han var det nylige Frp/H/V/Krf-vedtaket i Stortinget om at det skal utarbeides «en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden».

Den første halvdelen av debatten, der bare paneldeltagerne fikk slippe til, ble holdt i høflige og runde ordelag. Med unntak av møtelederens kritiske spørsmål til sognepresten som effektivt ble stoppet av bispedømmets representant, kretset samtalen i stor grad rundt generelle prinsipper som alle kunne slutte seg til.

Men da møteleder Sidsel Vinsand åpnet for spørsmål og innlegg fra salen ble det andre boller. Det hadde møtt opp rundt 50 personer, og langt fra alle som ønsket ordet fikk slippe til i de to timene som var avsatt til møtet totalt.

– Jeg vil ha meg frabedt at du sier jula tilhører Jesus

Irene Furesund fra HEFs lokallag i Voss og omegn er blant dem som har engasjert seg sterkest i debatten lokalt, som mor på Skulestad skole. Dette er også skolen der sogneprest Kjersti Brakestad Boge i 2015, som mor, lanserte den foreldrestyrte skolegudstjenesten som sparket i gang hele debatten om skolegudstjenester på Voss.

Furesund la ikke noe imellom i et engasjert innlegg, og henvendte seg direkte til Boge.

– Vi tok en beslutning i FAU på at vi ikke ville bruke penger på buss til julegudstjeneste det året. Men så var det noen ved navn Kjersti Boge som tok affære. Du sendte mail med kirkens epost og sa at du ikke aksepterte skolens nei. Du ønsket å ta ungene ut av skolen for å gå i kirken, og ville spre info som ranselpost. Det sa skolen nei til. Så sendte du mail til klassekontaktene isteden. Jeg har utfordret deg i leserinnlegg i avisa flere ganger, men du svarer ikke. Hvorfor kan du ikke respektere rektors nei? Slik det er på Voss nå har jo ikke rektorene rett til å si nei, slo hun fast.

Furesund reagerte også sterkt på at Boge tidligere i debatten hadde gitt inntrykk av «det er mange som synes man bør slutte å feire jul».

– Jeg feirer også jul. Jeg vil ha meg frabedt at du sier jula tilhører Jesus, tordnet Furesund.

Agerte som kristen mor

I sitt svar sådde sognepresten tvil om det egentlig var noen enstemmighet i FAU på Skulestad om å kutte skolegudstjenesten.

– En jeg kjenner i FAU kunne ikke huske å ha vært med på noe slikt vedtak, sa hun.

Boge forklarte ellers sin rolle i striden på Skulestad skule i 2015 på følgende måte:

– Som prest fikk jeg vite at Skulestad skule ikke skulle ha skolegudstjeneste. Jeg vil at mine barn skal få oppleve skolegudstjeneste, og sa til skolen at jeg ville be om fritak slik at jeg selv kunne ta dem med på skolegudstjeneste. Det var også andre foreldre som ville det. Jeg spurte om jeg kunne levere ut ranselpost med informasjon om fritaksrett til de som ikke ville bli med. Etter en stund fikk vi beskjed fra skolen at det ikke var aktuelt. Rektor sa jeg heller skulle ta kontakt med klassekontaktene, så det gjorde jeg. Det var det som skjedde, slo hun fast.

Boge presiserte nok en gang at hun handlet i rollen som en mor, ikke som prest.

– Jeg er jo også en mor med ønsker for mine barn. Vi har rett til å være kristne. Jeg vil fortsette å heve min røst hvis mine barn ikke får gå på skolegudstjeneste, slo hun fast.

Hevder å ha fått 20-30 drapstrusler

Høy temperatur ble det også da ektemannen til sogneprest Kjersti Brakestad Boge, Krf-politiker på Voss Hans Jørgen Boge, tok ordet.

– Kjersti har vært nødt til å skaffe seg hemmelig telefonnummer på grunn av trakassering. Familien vår har fått 20 til 30 drapstrusler av folk fra Voss. Da jeg sjekket navnene med Human-Etisk Forbund i Oslo, fikk jeg bekreftet at alle er medlem av forbundet, fortalte han engasjert.

Utspillet førte til oppgitt mumling i salen og flere tilrop om at Boge i så fall burde anmelde saken til politiet.

Ønsket ikke dokumentere

Etter møtet tok Fri tanke kontakt med Hans Jørgen Boge og spurte om han kunne dokumentere påstandene sine, og om han i så fall hadde vurdert å anmelde truslene.

Boge svarte at han ikke ønsket å gjøre det av hensyn til de som hadde framsatt truslene. Han ønsket ikke å ødelegge framtiden deres, sa han. Boge ønsket heller ikke å dokumentere påstandene overfor oss, og hevdet han var ferdig med saken.

Organisasjonssekretær i Hordaland HEF, Stine Willemo Strøm-Andresen, synes Boge burde dokumentere påstandene sine, eller la være å fremme dem.

– Jeg synes dette høres veldig merkelig ut. Når man framsetter såpass alvorlige påstander, bør man kunne dokumentere dem. Hvis ikke bør man ikke fremme dem. Det er heller ikke slik at folk kan ringe Human-Etisk Forbund og få bekreftet eller avkreftet om navngitte personer er medlem i forbundet. Det er selvsagt personsensitiv informasjon som vi ikke gir ut på den måten, kommenterte hun til Fri tanke etter møtet.

Vil kirken respektere et nei?

Det store spørsmålet på Voss nå, er hva som vil skjer hvis en eller flere av rektorene på Voss bestemmer seg for å si nei til julegudstjeneste. Kommer kirken til å respektere det? Kommer foreldrene til å respektere det?

Eller er vi da igang med en ny runde med foreldrestyrte skolegudstjenester?

Og hva med de andre delene av skole-kirke samarbeidet på steder som Voss, ulike «vandringer» til kirken for å «lære om kristendommen på en ikke-forkynnende måte»? Problemene rundt dette fikk ikke møtet tid til å begynne å diskutere engang.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon