Fabulerende debatt om religiøse dogmer og toleranse, mellom en rabbiner og den obsternasige katten hans - i tegneserieruter og snakkebobler. Kombinasjonen er blitt en fenomenal suksess for franske Joann Sfar.

Kjettersk katt med sans for kabbala

# Tekst: Morten Harper Publisert: 10.1.2008 - Joann Sfar er ikke noen rabbiner, men han beskriver bedre enn noen det religiøse dilemmaet med ømhet, i...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2008 kl 09:38

Tekst: Morten Harper
Publisert: 10.1.2008

- Joann Sfar er ikke noen rabbiner, men han beskriver bedre enn noen det religiøse dilemmaet med ømhet, intelligens og humor, reklamerer Persepolis-skaperen Marjane Satrapi på baksiden av Rabbinerens katt.

Det er lett å si seg enig: Tegneserien Rabbinerens katt er vilter og uforutsigbar, forankret i jødisk religion og mystikk - men på alle måter åpen og fantastisk slik at lesere med vidt ulikt ståsted kan få noe ut av den. Historien foregår en gang på 1930-tallet, i Algerie, så Paris og Afrika. Store deler av serien er en diskusjon om religiøse dogmer og toleranse mellom en rabbiner og katten hans, som er kjettersk og intellektuell - men også med vimsete dyriske nykker.

Katten er ham selv i forkledning, innrømmer Sfar.

- Katteskinnet gir en frihet til å gjøre og si ting som ville fortont seg uakseptabelt eller merkelig om det kom fra en menneskelig figur, forklarer han.

Evnen til å snakke får katten etter å ha spist rabbinerfamiliens papegøye. Rabbineren vil oppdra katten til å bli en god jøde, men katten bryr seg bare om kabbala-mystikk og festlighetene med bar mitzva - og er mest interessert i å kose i armene til familiens vakre datter Zlabya.

Sfars rabbiner er gammeldags og ingen intellektuell match for katten:

- Hans forhold til religion er veldig jordnært. Han bryr seg egentlig ikke om Guds eksistens. Han er bare opptatt av hva han som rettroende må gjøre i hverdagen, forteller Sfar.

Ikke koscher

Katten terger rabbineren, som vikler seg inn i et resonnement om at motsigelser nettopp er selve grunnprinsippet for jødedommen. Rabbineren mener jorden ble til for litt over 5000 år siden, katten påpeker at C14-datering viser at den er mye eldre, flere milliarder år gammel.

Rabbineren forfekter læren om Adam og Eva, mens katten viser til evolusjonslæren. I ren frustrasjon, som et forsøk på å fremkalle en eller annen guddommelig reaksjon, spiser rabbineren det minst koscher måltidet han kan tenke seg. Kjøttet er ikke slaktet på den bestemte måten, han blander melk og kjøttprodukter og spiser skalldyr. Men verden går ikke under.

Rabbineren innser sin egen begrensning, og tar katten med til sin læremester i en av seriens festligste sekvenser. Katten spør hva som er forskjellen mellom mennesker og katter. Mesteren svarer at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Katten ber da om å få se et bilde av Gud. Mesteren sier at Gud er et ord; mennesket ligner på Gud fordi vi kan snakke. Katten svarer at i så fall må også han ligne på et menneske. Men, nei, mener mesteren; katten fikk talegaven ved å begå drap - dessuten lyver han.

Katten slår tilbake: Han forteller "rabbinerens rabbiner" at han er Gud forkledd som katt for å teste ham, og at rabbineren har vært like dogmatisk og tungnem som enkelte kristne er overfor jøder. Mesteren faller skremt på kne. Triumferende forteller katten at han bare spøker; han er en katt og rabbineren kan bare reise seg. Mesteren freser at katten burde druknes. Rabbineren går hjem med katten, og i tvil om mesterens kunnskap.

600 000 album

De fem franske albumene av Rabbinerens katt, på norsk er de samlet i to bøker fra Egmont/Serieverket, har solgt utrolige 600 000 eksemplarer. Serien er også utgitt i 15 andre land, og har vunnet priser både i Frankrike og USA - og her hjemme Sproingprisen for beste oversatte tegneserie. En animert helaftens film er under forberedelse, med Sfar selv som regissør.

Suksessen har ettertrykkelig etablert 36 år gamle Sfar som en av sin generasjons aller fremste tegneserieskapere. Det er blitt sagt om Sfar at mens andre skaper av dødsangst, drives han av kåtskap og livsglede. Han er i alle fall ekstremt produktiv. Siden debuten for femten år siden har han, alene eller sammen med andre, laget over 150 album, både for barn og voksne. Rabbinerens katt er eneste serie utgitt på norsk, men bl.a. den livlige Klezmer, om en gruppe omreisende jødiske musikere, og fantasyserien Donjon finnes på engelsk.

Om ikke akkurat kjettersk, er i alle fall Sfars innfallsvinkel til serieskapingen svært lite rettroende. Franske tegneserier har blitt kritisert for å være for mye form over innhold. Hos Sfar står derimot historiefortellingen i fokus, og seriene hans bryter med tradisjonelle sjangerinndelinger. Tegnestilen er dessuten langt fra polert, tvert imot rufsete og spontan - dels som en følge av det høye produksjonstempoet, men også fordi dette gir seriene et spesielt energisk uttrykk.

Hylles av rabbinernes koner

Rabbinerens katt er fiksjon, men har opphav i Sfars familiehistorie. Moren døde da han var bare tre år gammel, og det var morfaren som lærte ham om jødedommen.

- Han studerte først for å bli rabbiner i Polen, men gikk allerede på medisinskole i Paris da andre verdenskrig brøt ut, forteller Sfar. Morfaren ga opp religionen og kjempet med den franske motstandsbevegelsen som lege.

- Hans innføring i jødedommen kom med mye ironi, fordi han trodde ikke på Gud i det hele tatt. For ham var toraen en hellig tekst på grunn av dens litterære verdi.

Sfars udogmatiske skildring av jødedommen er mer filosofisk enn politisk og snarere humoristisk enn satirisk. Det franske rabbinatet merket da seg også suksesserien og utnevnte Sfars tegneseriefigur til offisiell rabbiner. Ellers forteller Sfar at han har fått mange hyggelige brevhilsener, særlig fra konene til rabbinere.

Katt møter løve

Den andre boken av Rabbinerens katt, med undertittelen "Paradis på jord", handler om troskollisjoner og toleranse: sefardiske (fra Øst-Europa) jøder møter askenasiske (det gamle Iberia), russisk jøde møter russisk tsartilhenger, jøder møter muslimer - katt møter løve. I forlengelsen av dette ser Sfar det som en viktig oppgave å nyansere, eller normalisere, bildet av "det jødiske". Han mener selv noe av det beste arbeidet han gjør er besøkene på skoler i forstedene.

- Unge muslimer i Frankrike lærer ikke om farene ved rasisme. Jeg er ofte den første jøden disse ungene har møtt. Når de tenker på jødedommen, er Ariel Sharon alt de kjenner til, sier Sfar oppgitt.

Han bruker tegneseriene og sin egen families historie til å snu om på noen av fordommene:

- Unge franske arabere tror de er palestinere. Og unge franske jøder tror de er israelere. Det er veldig trist. Jeg prøver å vise at det var både arabiske og jødiske folk i Nord Afrika. Mange innser da at de selv ikke kommer fra Palestina, og det gjorde heller ikke mine forfedre - de fleste av oss kommer fra Nord Afrika, avslutter stjernetegneren fra Paris.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon