I panelet, fra venstre mot høyre: Jan Otto Hauge (ordstyrer), Anders Werp (H), Lena Reitan (SV), Hanne Pedersen-Eriksen (Krf), Lise Christoffersen (Ap), Laila Riksaasen Dahl (biskop), Bente Sandvig (Human-Etisk Forbund), Hallvor Lillesløett (V), Britt Hornstvedt (FrP), Hilde Lengali (MDG), Gerd Eli Berge (Sp). Foto: Reidar Thorsen

Midt i valgkampen:

Kirken og HEF sammen om debatt i Vikersund

I går kveld var det åpent møte om tros- og livssynspolitikk i Vikersund i Buskerud. Tunsberg bispedømme og Human-Etisk Forbund, Buskerud fylkeslag, stod bak arrangementet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2013 kl 19:24

Tros- og livssynspolitikk er spesielt aktuelt i forbindelse med stortingsvalget og utredningen fra Stålsettutvalget som kom tidligere i år. Biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg bispedømme og Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund innledet til en samtale mellom stortingskandidater og publikum.

- Det er viktig å legge vekt på Den norske kirkes lange historiske arv og at verden ikke lenger er som den var. I et mer mangfoldig samfunn er det viktig med livssynsåpenhet, og religionsfriheten er helt uoppgivelig for kirken, sa Riksaasen Dahl i sitt innlegg.

Hun slo fast at det viktigste spørsmålet nå er likebehandlingsprinsippet. Hvordan skal dette kunne gjennomføres? Biskopen innførte begrepet «saklig begrunnet forskjellsbehandling» som en begrunnelse for at Den norske kirke fortsatt må behandles litt annerledes enn andre trossamfunn og livssynsorganisasjoner. Hun ga en rekke eksempler på hvordan det sivile samfunn trakk veksler på kirken: forsvaret, sykehus, fengsler osv.

Bente Sandvig gikk i rette med henne og påpekte at målet må være reell likebehandling.

- Staten skal være for alle, påpekte hun og refererte til forpliktelsene myndighetene har til å følge internasjonale konvensjoner.

- Det handler ikke om hva slags kirke vi vil ha, men hva slags samfunn vi vil ha. Likebehandlingsprinsippet må her veie tyngre enn tradisjon – og da vil «saklig forskjellsbehandling» stå i veien, konstaterte Sandvig.

Deilig med dialog

HEF-fagsjefen pekte på at statens verdigrunnlag må være felles for alle.

- Vi kunne hatt en god verdiparagraf i grunnloven uten henvisning til kristen og humanistisk arv. Demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene er tilstrekkelig, sa hun.

Flere av politikerne i panelet pekte i sine korte innlegg på hvor befriende det var å delta på et slikt dialogmøte i motsetning til vanlige valgmøter, der temperaturen ble mye høyere, selv om temaene kanskje ikke var like viktige.

De politiske representantene kom ikke med særlig overraskende momenter i debatten. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti var som vanlig de sterkeste garantistene for Den norske kirkes forrang i samfunnet, selv om KrF på sikt ønsker en helt fristilt folkekirke. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen gikk langt i å forsvare både likebehandling og Dnks særfordeler.

- Jeg har aldri hatt vondt av kirkelig deltakelse eller besøk i moskeer, sa hun.

Hun viste også til erfaringer fra internasjonale møter der hun hadde opplevd at det var vanskelig å snakke om menneskerettigheter når de andre påpekte at Norge må rydde i eget reir.

Hilde Lengali, MDG: – På veien mot full livssynslikestilling er Den norske kirke best i stand til å ivareta alle.

MDG: - Statskirken mest samlende

Hallvor Lilleslett fra Venstre var nok den som la seg nærmest HEFs standpunkter. Når det gjaldt ekteskapslovgivningen viste han til Gruntvigs ord om at ekteskap er det offentliges anliggende.

Hilde Lengali fra Miljøpartiet De Grønne var optimistisk for framtida.

- Vi må bli flinkere til å møtes på denne måten – til dialog. For å nå målet om full livssynslikestilling må vi respektere at vi er underveis og på denne veien er Den norske kirke best i stand til å ivareta alle, mente hun.

Fra salen kom det argumenter om at Den norske kirke blir konservativ hvis den blir skilt fra staten, som derfor må ha ei hand på rattet.

Biskopen avslutta med at de fleste, også HEF, kan istemme kirkas nestekjærlighet, men at Den norske kirke er aleine om også å være fiendekjærlig.

Bente Sandvig konkluderte med at hun synes det er rart at Den norske kirke er så angstbitersk.

- Jeg tror den utmerket godt kan klare seg på egenhånd, slo hun fast.

Fragell satt nederst i salen

Etter ordskiftet i panelet fikk salen slippe til med spørsmål og ordstyrer Jan Otto Hauge sa:

"Det er en øverst i salen som ønsker ordet, så send mikrofonen til himmels"

Etter innlegget fra mannen øverst i salen sa han:

"En skal være forsiktig med bruk av metaforer. Mannen der oppe er prest. Nå er det en her nederst som skal få mikrofonen, og det er Levi Fragell."

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon