I panelet, fra venstre mot høyre: Jan Otto Hauge (ordstyrer), Anders Werp (H), Lena Reitan (SV), Hanne Pedersen-Eriksen (Krf), Lise Christoffersen (Ap), Laila Riksaasen Dahl (biskop), Bente Sandvig (Human-Etisk Forbund), Hallvor Lillesløett (V), Britt Hornstvedt (FrP), Hilde Lengali (MDG), Gerd Eli Berge (Sp). FOTO: Reidar Thorsen

Midt i valgkampen:

Kirken og HEF sammen om debatt i Vikersund

I går kveld var det åpent møte om tros- og livssynspolitikk i Vikersund i Buskerud. Tunsberg bispedømme og Human-Etisk Forbund, Buskerud fylkeslag, stod bak arrangementet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.08.2013 kl 19:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Solveig Fløtten, leder av Human-Etisk Forbund, Modum og omegn lokallag, ønsket velkommen til møtet. FOTO: Reidar Thorsen

Tros- og livssynspolitikk er spesielt aktuelt i forbindelse med stortingsvalget og utredningen fra Stålsettutvalget som kom tidligere i år. Biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg bispedømme og Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund innledet til en samtale mellom stortingskandidater og publikum.

- Det er viktig å legge vekt på Den norske kirkes lange historiske arv og at verden ikke lenger er som den var. I et mer mangfoldig samfunn er det viktig med livssynsåpenhet, og religionsfriheten er helt uoppgivelig for kirken, sa Riksaasen Dahl i sitt innlegg.

Hun slo fast at det viktigste spørsmålet nå er likebehandlingsprinsippet. Hvordan skal dette kunne gjennomføres? Biskopen innførte begrepet «saklig begrunnet forskjellsbehandling» som en begrunnelse for at Den norske kirke fortsatt må behandles litt annerledes enn andre trossamfunn og livssynsorganisasjoner. Hun ga en rekke eksempler på hvordan det sivile samfunn trakk veksler på kirken: forsvaret, sykehus, fengsler osv.

Bente Sandvig gikk i rette med henne og påpekte at målet må være reell likebehandling.

- Staten skal være for alle, påpekte hun og refererte til forpliktelsene myndighetene har til å følge internasjonale konvensjoner.

- Det handler ikke om hva slags kirke vi vil ha, men hva slags samfunn vi vil ha. Likebehandlingsprinsippet må her veie tyngre enn tradisjon – og da vil «saklig forskjellsbehandling» stå i veien, konstaterte Sandvig.

Deilig med dialog

HEF-fagsjefen pekte på at statens verdigrunnlag må være felles for alle.

- Vi kunne hatt en god verdiparagraf i grunnloven uten henvisning til kristen og humanistisk arv. Demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene er tilstrekkelig, sa hun.

Flere av politikerne i panelet pekte i sine korte innlegg på hvor befriende det var å delta på et slikt dialogmøte i motsetning til vanlige valgmøter, der temperaturen ble mye høyere, selv om temaene kanskje ikke var like viktige.

De politiske representantene kom ikke med særlig overraskende momenter i debatten. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti var som vanlig de sterkeste garantistene for Den norske kirkes forrang i samfunnet, selv om KrF på sikt ønsker en helt fristilt folkekirke. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen gikk langt i å forsvare både likebehandling og Dnks særfordeler.

- Jeg har aldri hatt vondt av kirkelig deltakelse eller besøk i moskeer, sa hun.

Hun viste også til erfaringer fra internasjonale møter der hun hadde opplevd at det var vanskelig å snakke om menneskerettigheter når de andre påpekte at Norge må rydde i eget reir.

Hilde Lengali, MDG: – På veien mot full livssynslikestilling er Den norske kirke best i stand til å ivareta alle.

MDG: - Statskirken mest samlende

Hallvor Lilleslett fra Venstre var nok den som la seg nærmest HEFs standpunkter. Når det gjaldt ekteskapslovgivningen viste han til Gruntvigs ord om at ekteskap er det offentliges anliggende.

Hilde Lengali fra Miljøpartiet De Grønne var optimistisk for framtida.

- Vi må bli flinkere til å møtes på denne måten – til dialog. For å nå målet om full livssynslikestilling må vi respektere at vi er underveis og på denne veien er Den norske kirke best i stand til å ivareta alle, mente hun.

Fra salen kom det argumenter om at Den norske kirke blir konservativ hvis den blir skilt fra staten, som derfor må ha ei hand på rattet.

Biskopen avslutta med at de fleste, også HEF, kan istemme kirkas nestekjærlighet, men at Den norske kirke er aleine om også å være fiendekjærlig.

Bente Sandvig konkluderte med at hun synes det er rart at Den norske kirke er så angstbitersk.

- Jeg tror den utmerket godt kan klare seg på egenhånd, slo hun fast.

Fragell satt nederst i salen

Etter ordskiftet i panelet fikk salen slippe til med spørsmål og ordstyrer Jan Otto Hauge sa:

"Det er en øverst i salen som ønsker ordet, så send mikrofonen til himmels"

Etter innlegget fra mannen øverst i salen sa han:

"En skal være forsiktig med bruk av metaforer. Mannen der oppe er prest. Nå er det en her nederst som skal få mikrofonen, og det er Levi Fragell."

Siste nytt i Reportasje

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

 
Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Lager egne rollespill til Humanistisk konfirmasjon

Et menneskerettighetsbrytende fengselsopphold, 20 timer i en diktaturstat og en verden der de fleste er utslettet av virus. Det er utgangspunktet for tre egenutviklede rollespill brukt i Humanistisk konfirmasjon i år.

Et skoleeksperiment med humanistisk fortegn

På Humanistskolen finnes ikke KRLE-faget. Kristendom behandles som andre religioner – som en del av filosofifaget.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse