Lederen for de humanistiske jødene i Nord-California, Joyce Lewbin, forteller at jøder på vestkysten i USA ikke har like sterkt samhold som på østkysten. Foto: Even Gran

Jødene som ikke tror på Gud

Religionen er bare en del av det å være jøde, som man godt kan velge bort. Men Human-Etisk Forbunds vedtak om å forby omskjæring, har ikke de humanistiske jødene sansen for.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2014 kl 13:18

ALBANY, CALIFORNIA: De feirer Yom Kippur, Pesach, Rosh Hashana, og hva de nå heter alle disse jødiske høytidene. Men de gjør det ikke i synagogen. Det er heller ingen tora-ruller involvert. Isteden møtes de, synger tradisjonelle jødiske sanger, spiser mat og koser seg. Kanskje holder noen et foredrag. En rabbi, som like gjerne kan være en kvinne, leser gjerne noen tekster om hvorfor den spesielle høytiden feires. Se eksempler på tekster som leses (pdf).

Jødedom handler om kultur, ikke nødvendigvis om religion

Fritanke.no har møtt opp på et møte i regi av Kol Hadash, Northern California – en av USAs mange organisasjoner for humanistiske jøder.

– Det er veldig fritt hos oss. Vi har kvittet oss med alle de strenge reglene fra den religiøse jødedommen. Det er opp til deg selv, sier Helene Lecar, en av dem vi snakker med på møtet.

Hun er forøvrig også aktiv i League of Women Voters i California, og er opptatt av å få fram at når den religiøse jødedommen ikke aksepterer kvinnelige rabbier, er de nesten nødt til å miste en del tilhengere.

Istedenfor religiøs jødedom som livssyn, har de humanistiske jødene sluttet seg til det internasjonale humanistforbundet IHEUs minimumsdefinisjon om humanismen som et ikke-teistisk livssyn som ikke aksepterer overnaturlige forklaringer på virkeligheten.

Humanistiske jøder definerer jødedom først og fremst kulturelt. Bevegelsen oppfordrer ikke-religiøse jøder til å feire jødisk identitet og de tradisjonelle jødiske høytidene på en ikke-religiøs måte.

– Religionen er bare en del av det å være jøde for noen, og slett ikke noe du må akseptere. Jøde er rett og slett noe du bare er. Det er en etnisk, kulturell tilhørighet. Identiteten forsvinner ikke bare fordi du slutter å tro på Gud, forsikrer en av de mannlige deltagerne overfor Fritanke.no etter møtet.

– Hva mener religiøse jøder om dere?

– De bryr seg ikke så mye. Noen er negative og sier vi «ikke er jøder», men det er ikke så mange. Andre er nysgjerrige og lurer på hva vi står for, får vi høre.

Du velger selv hva du vil følge

Som nevnt, humanistisk jødedom er veldig frihetlig. Hvordan stiller de seg for eksempel til sterke jødiske tradisjoner som omskjæring eller de strenge kosher-spisereglene?

– Jeg praktiserer kosher-reglene litt, sier Helene Lecar. – Jeg prøver ikke å blande meieriprodukter og kjøtt sånn til daglig, men når jeg er ute på restaurant er det ikke så nøye.

Den samme holdningen merker vi når det gjelder omskjæring.

– Noen gjør det, andre gjør det ikke. Begge deler er helt greit. Barn av humanistisk-jødiske familier blir gjerne omskåret på sykehuset uten at det gjøres noe stort nummer ut av det. Slik er det også for en del religiøse jøder. Det er ingen stor sak, forteller Judith McCullough, en av de andre vi snakker med.

– Hva tenker du om de som sier at omskjæring er en nødvendig del av jødedommen?

– Det er bare tull. Det er jo nettopp slike absolutter vi ønsker å komme oss bort fra. Man kan gjøre det eller la være. Det får være opp til den enkelte familie.

– Human-Etisk Forbund i Norge går inn for at omskjæring skal forbys fram til barnet er 15 år og kan bestemme selv. Hva tenker du om det?

– Det håper jeg er kontroversielt internt hos dere. Det synes jeg høres like autoritært ut som å ha et påbud, slår hun fast.

Økende diskusjon omkring omskjæring

McCullough forteller at det var et forslag om å forby omskjæring i San Francisco for noen år siden. Det ble nedstemt med stor margin.

– Det er godt at forslaget ble stoppet. Omskjæring er virkelig noe som burde overlates til den enkelte familie. I tillegg er det veldig lett å oppfatte slike forslag som et utslag av antisemittisme, ettersom nesten alle jødiske gutter er omskåret.

McCullough tviler sterkt på at saken vil komme opp igjen på nytt, selv om det opplagt er sterke følelser rundt dette – på begge sider.

Selv om humanistiske jøder mener det er greit ikke å omskjære barna sine, ser det ikke ut til å være noen aktiv motstand mot skikken. Etter møtet kommer det flere bort til oss, og argumenterer for alle de medisinske fordelene med omskjæring.

Både Judith McCullough og Helene Lecar medgir at det er langt mer diskusjon rundt omskjæring nå, enn det var tidligere.

– Før skjedde det bare, og ingen stilte spørsmål. Nå blir det diskutert hele tiden. Folk tenker gjennom det og tar aktivt stilling til om de skal gjøre det eller ikke. Det er definitivt en endring, sier de.

Sviktende rekruttering

Møtet denne søndagsformiddagen ligner for det meste et møte i en pensjonistklubb. Fritanke.nos utsendte (46) er definitivt forsamlingens yngste. Leder i lokallaget av Kol Hadash, Joyce Lewbin, innrømmer at rekrutteringen er på nedadgående kurs.

– Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta det til etterretning. Barna våre er ikke like opptatt av jødisk identitet og kultur som vi er. Dermed er nok hele kulturen i ferd med å bli assimilert inn i storsamfunnet, vedgår hun.

Men det er bare på vestkysten det er slik. Lewbin forteller at historisk sett har jødiske grupper her ikke har vært like opptatt av å organisere seg som på østkysten.

– Jøder i California, Oregon og Washington har bodd veldig spredt og ikke hatt noe særlig samhold. Slik er det ikke på østkysten. Der er det mye mer indre samhold, også blant de humanistiske jødene, forteller hun.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...