Jødene som ikke tror på Gud

Lederen for de humanistiske jødene i Nord-California, Joyce Lewbin, forteller at jøder på vestkysten i USA ikke har like sterkt samhold som på østkysten. FOTO: Even Gran

Jødene som ikke tror på Gud

Religionen er bare en del av det å være jøde, som man godt kan velge bort. Men Human-Etisk Forbunds vedtak om å forby omskjæring, har ikke de humanistiske jødene sansen for.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.10.2014 kl 13:18

ALBANY, CALIFORNIA: De feirer Yom Kippur, Pesach, Rosh Hashana, og hva de nå heter alle disse jødiske høytidene. Men de gjør det ikke i synagogen. Det er heller ingen tora-ruller involvert. Isteden møtes de, synger tradisjonelle jødiske sanger, spiser mat og koser seg. Kanskje holder noen et foredrag. En rabbi, som like gjerne kan være en kvinne, leser gjerne noen tekster om hvorfor den spesielle høytiden feires. Se eksempler på tekster som leses (pdf).

Jødedom handler om kultur, ikke nødvendigvis om religion

Fritanke.no har møtt opp på et møte i regi av Kol Hadash, Northern California – en av USAs mange organisasjoner for humanistiske jøder.

– Det er veldig fritt hos oss. Vi har kvittet oss med alle de strenge reglene fra den religiøse jødedommen. Det er opp til deg selv, sier Helene Lecar, en av dem vi snakker med på møtet.

Hun er forøvrig også aktiv i League of Women Voters i California, og er opptatt av å få fram at når den religiøse jødedommen ikke aksepterer kvinnelige rabbier, er de nesten nødt til å miste en del tilhengere.

Istedenfor religiøs jødedom som livssyn, har de humanistiske jødene sluttet seg til det internasjonale humanistforbundet IHEUs minimumsdefinisjon om humanismen som et ikke-teistisk livssyn som ikke aksepterer overnaturlige forklaringer på virkeligheten.

Humanistiske jøder definerer jødedom først og fremst kulturelt. Bevegelsen oppfordrer ikke-religiøse jøder til å feire jødisk identitet og de tradisjonelle jødiske høytidene på en ikke-religiøs måte.

– Religionen er bare en del av det å være jøde for noen, og slett ikke noe du må akseptere. Jøde er rett og slett noe du bare er. Det er en etnisk, kulturell tilhørighet. Identiteten forsvinner ikke bare fordi du slutter å tro på Gud, forsikrer en av de mannlige deltagerne overfor Fritanke.no etter møtet.

– Hva mener religiøse jøder om dere?

– De bryr seg ikke så mye. Noen er negative og sier vi «ikke er jøder», men det er ikke så mange. Andre er nysgjerrige og lurer på hva vi står for, får vi høre.

Du velger selv hva du vil følge

Som nevnt, humanistisk jødedom er veldig frihetlig. Hvordan stiller de seg for eksempel til sterke jødiske tradisjoner som omskjæring eller de strenge kosher-spisereglene?

– Jeg praktiserer kosher-reglene litt, sier Helene Lecar. – Jeg prøver ikke å blande meieriprodukter og kjøtt sånn til daglig, men når jeg er ute på restaurant er det ikke så nøye.

Den samme holdningen merker vi når det gjelder omskjæring.

– Noen gjør det, andre gjør det ikke. Begge deler er helt greit. Barn av humanistisk-jødiske familier blir gjerne omskåret på sykehuset uten at det gjøres noe stort nummer ut av det. Slik er det også for en del religiøse jøder. Det er ingen stor sak, forteller Judith McCullough, en av de andre vi snakker med.

– Hva tenker du om de som sier at omskjæring er en nødvendig del av jødedommen?

– Det er bare tull. Det er jo nettopp slike absolutter vi ønsker å komme oss bort fra. Man kan gjøre det eller la være. Det får være opp til den enkelte familie.

– Human-Etisk Forbund i Norge går inn for at omskjæring skal forbys fram til barnet er 15 år og kan bestemme selv. Hva tenker du om det?

– Det håper jeg er kontroversielt internt hos dere. Det synes jeg høres like autoritært ut som å ha et påbud, slår hun fast.

Økende diskusjon omkring omskjæring

McCullough forteller at det var et forslag om å forby omskjæring i San Francisco for noen år siden. Det ble nedstemt med stor margin.

– Det er godt at forslaget ble stoppet. Omskjæring er virkelig noe som burde overlates til den enkelte familie. I tillegg er det veldig lett å oppfatte slike forslag som et utslag av antisemittisme, ettersom nesten alle jødiske gutter er omskåret.

McCullough tviler sterkt på at saken vil komme opp igjen på nytt, selv om det opplagt er sterke følelser rundt dette – på begge sider.

Selv om humanistiske jøder mener det er greit ikke å omskjære barna sine, ser det ikke ut til å være noen aktiv motstand mot skikken. Etter møtet kommer det flere bort til oss, og argumenterer for alle de medisinske fordelene med omskjæring.

Både Judith McCullough og Helene Lecar medgir at det er langt mer diskusjon rundt omskjæring nå, enn det var tidligere.

– Før skjedde det bare, og ingen stilte spørsmål. Nå blir det diskutert hele tiden. Folk tenker gjennom det og tar aktivt stilling til om de skal gjøre det eller ikke. Det er definitivt en endring, sier de.

Sviktende rekruttering

Møtet denne søndagsformiddagen ligner for det meste et møte i en pensjonistklubb. Fritanke.nos utsendte (46) er definitivt forsamlingens yngste. Leder i lokallaget av Kol Hadash, Joyce Lewbin, innrømmer at rekrutteringen er på nedadgående kurs.

– Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta det til etterretning. Barna våre er ikke like opptatt av jødisk identitet og kultur som vi er. Dermed er nok hele kulturen i ferd med å bli assimilert inn i storsamfunnet, vedgår hun.

Men det er bare på vestkysten det er slik. Lewbin forteller at historisk sett har jødiske grupper her ikke har vært like opptatt av å organisere seg som på østkysten.

– Jøder i California, Oregon og Washington har bodd veldig spredt og ikke hatt noe særlig samhold. Slik er det ikke på østkysten. Der er det mye mer indre samhold, også blant de humanistiske jødene, forteller hun.

Se bildet større

Snittalderen er høy blant de humanistiske jødene i nord-California. Barna deres er ikke like interessert som foreldrene, og bevegelsen er naturlig nok på nedadgående kurs. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Møtet handlet om ulike forslag som skal opp til avstemning i kommunene rundt San Francisco-bukta nå i november. Helene Lecar (bildet) gikk gjennom forslagene, på vegne av League of Women Voters of California - en gruppe som jobber spesielt med å få kvinner til å bruke stemmeretten sin. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Fritanke.no traff gjengen fra Kol Hadash første gang på et gatemarked i starten av september. Da hadde de slått seg ned rett ved siden av en bod med konservative, religiøse jøder. Det fikk vi ikke vite før på møtet flere uker senere. – Vi ville vise dem at vi også finnes - at det mulig å være jødisk også uten å tro, forteller Helene Lecar (t.v.). FOTO: Even Gran

Se bildet større

Her kan du se noen av tekstene som leses og sangene som synges under den humanistiske feiringen av høytidene Rosh Hashana og Yom Kippur.

«Some Jews gather on Yom Kippur for God to judge their actions. Today, as Humanistic Jews, we reflect on our own actions of the past year as individuals, as members of a congregation, a nation, a world community.»

Siste nytt i Reportasje

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Håp for nydøde ateister

Filosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesløs kjærlighet i Arendal i går.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!