Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Hemant Mehta har vært ateistblogger siden 2006. I sommer tok han steget og sa opp lærerjobben for å jobbe med bloggen på heltid. Den er en av USAs mest populære.
 Foto: Even Gran

Hemant Mehta har vært ateistblogger siden 2006. I sommer tok han steget og sa opp lærerjobben for å jobbe med bloggen på heltid. Den er en av USAs mest populære. Foto: Even Gran

Ledende amerikansk ateistblogger:

– Internett er religionens verste fiende

Det var vanskelig, men i sommer valgte «The Friendly Atheist» Hemant Mehta, mannen bak en av USAs største ateistblogger, å si opp lærerjobben.

Publisert:

Sist oppdatert: 03.10.2014 kl 18:27

CHICAGO: «Du kan være ateist, og være vennlig samtidig». Med dette mottoet har Hemant Mehta vokst seg til å bli en av USAs mest kjente og mest leste ateistbloggere. Hver måned har bloggen hans The Friendly Atheist mellom 2,5 og 3 millioner treff. Da begynner det å kaste av seg økonomisk også – i den grad at selv en hengiven matematikklærer må begynne å vurdere hva man skal bruke tiden til.

– I sommer innså jeg at det var bedre for meg økonomisk å arbeide med bloggen på heltid, enn å fortsette som lærer. Det var en vanskelig beslutning, for jeg elsker å undervise, sier Hemant Mehta til Fritanke.no over et kafebord i Chicago.

Etter at pengestrømmen inn til The Friendly Atheist begynte å ta av, har Mehta utvidet gesjeften. Nå lager han også podkaster og produserer Youtube-innslag på kanalen The Atheist Voice, som i skrivende stund har over 100.000 abonnenter. Han betaler også gjesteskribenter for å skrive på bloggen.

– Annonsene drar inn ganske mye penger, men mye går ut igjen for å lage et best mulig produkt. Hvis jeg ikke jobber hele tiden for å gjøre produktet bedre mister jeg lesere, sier han.

Vær en hyggelig fyr

Det er mange ateistbloggere der ute som kan virke sinte, stemplende og uforsonlige i sine angrep mot religion. Hemant Mehtas grunntanke er å gjøre det motsatte, og dermed leve opp til navnet på bloggen. Og den beste måten å oppnå det på, er ganske enkelt å være vennlig – i praksis.

– Mange religiøse amerikanere tror ikke ateister kan ha moral. De tror vi er usympatiske, negative og dømmende. Den beste medisinen er rett og slett å være en hyggelig fyr, samtidig som man presiserer at man er ateist. Da får folk se at fordommene ikke stemmer i praksis, sier han.

I fjor sommer deltok Mehta for eksempel på flere store samlinger i en megakirke i Texas. Der hørte over 8000 kirkemedlemmer Hemant Mehta i samtale med pastor Randy Frazee om tro, tvil, ateisme og gudstro.

– Vi hadde en rolig og høflig samtale der nede, med enormt mange tilhørere. Det var svært interessant. Jeg fikk vist alle disse menneskene, som kanskje aldri før hadde sett eller hørt en åpen ateist, at vi er helt vanlige sympatiske mennesker. Jeg tror også jeg fikk forståelse for at det ikke bare er jeg som er vennlig, men at de aller fleste ateister er det.

Han synes var tøft gjort av Frazee å invitere.

– Han hadde samme mål som meg – at folk skulle få møte en ateist. Jeg vet også at han jobbet ganske hardt internt for å få gjennomslag for ideen om å invitere meg. Det er beundringsverdig. Hadde alle religiøse hatt denne innstillingen, ville vi hatt mye mer fruktbare samtaler, sier Mehta.

Bibliotek ville ikke ta imot pengene hans

Noe annet han har stadig gjør for å gi et tydelig signal i samme retning, pluss at det selvsagt er viktig i seg selv, er å samle inn penger til gode formål. Og innsamlingene går ikke bare til ikke-religiøse aktiviteter. I 2011 samlet han inn penger for å få rengjort en kirke etter at gruppe ateister (trolig) hadde malt den ned med slagord for det satiriske «flyvende spaghettimonsteret».

– Det kom inn masse penger. Kirken ble rengjort og resten av pengene gikk til veldedighet, forteller han.

I andre innsamlinger går pengene til veldedighetsorganisasjonen Foundation Beyond Belief, der han selv sitter i styret. Han samler også inn penger til ulike enkeltsaker som kommer opp.

Eksempler på dette er innsamlinger til brønnboring i Etiopia samt tilskudd til et krisesenter for kvinner (som forøvrig fikk overskuddet fra nok en pengeinnsamling for å rengjort en kirke med ateist-slagord på veggene).

En annen innsamling som kan nevnes, er pengene Mehta samlet inn for å betale for utdannelsen til Damon Fowler – en gutt som protesterte mot religiøse innslag under avslutningsseremonien på skolen sin, og fikk sterke negative reaksjoner fra lokalsamfunnet i retur. Den offentlige kritikken mot Fowler kom til og med fra en av lærerne på skolen.

Det er ikke alltid mottakerne vil ha pengene hans. I Morton Grove, nær Chicago, sa både bystyret og styret i det lokale biblioteket, nei til å motta 3000 dollar fra Mehta. De mente han representerte en «hatgruppe» og sammenlignet ham med Ku Klux Klan.

– Det er underlig hvordan det å gi penger til et lokalt bibliotek kan oppfattes som hat, men det sier noe om den sterke og levende motstanden mot ateisme i USA, sier Mehta til Fritanke.no.

«Det merkelig hvor vanskelig det skal være å bli kvitt 3000 dollar» sier Mehta i denne videoen. Mer bakgrunn her og her.

– Alle som vil ha makt over folk er avhengig av å kontrollere informasjon på en eller annen måte. Internett har gjort dette mye vanskeligere.

Religion tåler ikke internett

Når man har en blogg med opp mot tre millioner treff i måneden, begynner man å få litt makt. Hemant Mehta tror han har greid å påvirke, ihvertfall litt. Når vi spør om han har noen eksempler, får vi en historie fra Missouri.

– I byen Ballwin, Missouri, ønsket de å sette opp et skilt med «In God we trust» i alle offentlige bygninger. Jeg skrev om saken, og oppfordret leserne mine til å sende epost til politikere i byen og protestere mot forslaget. Det ble sendt veldig mange eposter fra hele USA til lille Ballwin de kommende dagene, og det ble en del skriving i avisene. Til slutt ble forslaget avvist. Jeg vet selvsagt ikke hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde engasjert meg, men jeg liker å tro at bloggposten min hadde litt å si, sier han.

Mehta mener internett er en enorm politisk kraft, også for de som engasjerer seg for humanisme, sekularisme og ateisme.

– Lokale saker som den i Ballwin blir plutselig nasjonale når man har internett. Før kunne lokalsamfunn drive med sine ting i fred. Det kan man ikke lenger. Alt blir synlig for alle hvis bare de rette folkene tar opp saken.

Han nevner også saken til Jessica Ahlquist som et eksempel. I 2012 gikk hun til sak mot bønn på skolen og vant.

– Den amerikanske staten, inkludert skolene, har ikke lov til å forkynne kristendom. Grunnloven forbyr det, men stadig dukker det opp nye overtramp. Slike saker skriver jeg mye om på bloggen, sier han.

Mehta tror religion sakte men sikkert er i ferd med å miste sin makt i USA. Det har mange årsaker, tror han, men den viktigste er nok internett.

– Religion tåler ikke møtet med internett. Når folk får mer tilgang til informasjon og kunnskap, begynner de å stille spørsmål. Alle som vil ha makt over folk er avhengig av å kontrollere informasjon på en eller annen måte. Internett har gjort dette mye vanskeligere, sier Mehta.

Likevel er en stor overvekt av politikerne i USA fortsatt religiøse, presiserer han.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå. Vi er ikke i mål før vi representeres av politikere som respekterer grunnlovens tydelige skille mellom stat og religion, sier Mehta.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Det første grunnlovstillegget i USA er årsaken til at sekularister stadig vinner rettssaker når de klager på kristen forkynnelse i skoler mm. Her er lovparagrafen inngravert på veggen i lobbyen til avisen Chicago Tribune. Paragrafen sikrer også ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlings- og pressefrihet. Se faktaboks øverst til høyre.
 Foto: Even Gran

Det første grunnlovstillegget i USA er årsaken til at sekularister stadig vinner rettssaker når de klager på kristen forkynnelse i skoler mm. Her er lovparagrafen inngravert på veggen i lobbyen til avisen Chicago Tribune. Paragrafen sikrer også ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlings- og pressefrihet. Se faktaboks øverst til høyre. Foto: Even Gran

– Ikke tolk alt i verste mening – ta en ekstra sjekk

Hemant Mehta har også en vennlig tilnærming til et annet hett tema i ateist/humanistbevegelsen for tiden; hvordan man skal forholde seg til Twitter-meldingene til Richard Dawkins og andre kontroversielle onelinere fra kjente ateister.

Han synes folk kunne ha tatt en ekstra sjekk før de feller en dom.

– Det er mange som har piggene ute og reagerer kraftig på hver minste ting man kan tolke i feil retning. Det er bra å være engasjert, men man unngår mye unødig krangling hvis man sjekker en ekstra gang for å forsikre seg om at kontroversielle Twitter-meldinger og slikt virkelig er ment slik man oppfatter det. Ofte får man da et mer nyansert svar, og så er utsagnet plutselig ikke så grusomt som du trodde. Ufølsomt vil du kanskje fortsatt mene at det er, men ikke ondsinnet med vilje, sier han.

En annen fordel er at motparten blir mer villig til dialog.

– Hvis man tolker i verste mening og går i strupen på motparten på grunn av noe som kanskje var en misforståelse, går motparten ofte i skyttergraven. Det så vi klart i den nylige saken med Dawkins. Det han skrev var ikke bra, men når de andre bare fløy i strupen på han, begynte han å forsvare seg istedenfor å innrømme at han kanskje burde ha formulert seg annerledes, sier Mehta.

– Hva mener du selv om uttalelsene?

– Jeg er enig med de som kritiserer ham, men jeg synes de velger feil strategi. Man får ikke med seg folk på den måten. Du får dem ikke til å se din side av saken hvis du fordømmer dem som personer. Da begynner folk å forsvare seg isteden. For å bruke et amerikansk uttrykk; det er bedre å si det med honning enn å si det med eddik.

Spiller en rolle i folks liv

Men hva er det som motiverer en av USAs ledende ateistbloggere? Jo, det er kontakten med publikum, og følelsen av at man faktisk er til hjelp.

– Jeg får epost fra folk hver eneste dag som sier at bloggen min har hjulpet dem i å stå fram som ateister, eller at det har fått dem til å forstå at de ikke er alene i sin ikke-tro. Hvordan kan jeg slutte med dette, når jeg merker at det jeg driver med faktisk spiller en rolle. Jeg blir veldig engasjert av slikt, sier han.

– På hvilken måte har bloggen din endret seg etter at du begynte i 2006?

– Da jeg startet skrev jeg mye om hvorfor det ikke finnes noen gud, hvorfor evolusjonslæren stemmer og slikt. Slike ting har det blitt mindre av. Nå handler det mer om å holde religion unna det offentlige og forsvare skillet mellom stat og religion. Ting har modnet seg ganske mye siden jeg startet.

Han tror ikke det hadde blitt noe særlig oppstyr hvis The God Delusion hadde kommet ut i dag.

– Tidene forandrer seg. Nå snakker ateister mer om hvordan man skal leve livene sine som ikke-troende, og hvordan samfunnet skal forholde seg til livssynsmangfoldet. Dette reflekteres selvsagt på bloggen min også.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus