– Integrering en ny form for rasisme

Zakaria Saaliti (t.v.) fra organisasjonen Ung Muslim mener Norge tross alt er blitt bedre siden 70-tallet. Iffit Qureshi mener 40 år burde vært mer enn nok til å ha kommet lengre. FOTO: Frida Sebina Skatvik

– Integrering en ny form for rasisme

– Det er ikke religion som er et hinder for integrering, men storsamfunnet, sa Iffit Qureshi under gårsdagens debatt om religion og integrering. Zakaria Saaliti fra Ung Muslim var ikke helt enig. (15.4.2011)

Tekst:

Publisert:

Norge er ikke bare et flerkulturelt, men også et flerreligiøst samfunn. I de offentlige debattene om integrering er religion sterkt til stede. Men hvor avgjørende bør egentlig religionens plass i diskusjonen om integrering i Norge være? Er det andre tema vi heller burde vektlegge vektlegge?

Dette er noen av spørsmålene ordstyrer og prest Steinar Ims stiller kveldens panel i kjelleren på Litteraturhuset. Som en del av Litteraturhusets serie «Ny Debatt», er tema for kvelden nettopp dette: I hvilke grad hører religion hjemme i integreringsdebatten?

Panelet består av fire unge menn og én kvinne. I salen sitter muslimer og nordmenn, utilslørte og tilslørte kvinner – blant sistnevnte også en norsk kvinne som har konvertert til islam.

Medias får sitt pass påskrevet

Panelets første debattant, Zakaria Saaliti fra Ung Muslim, innleder med å legge fakta på bordet:

– Årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at ordet muslim ble nevnt 77 000 ganger i media i 2009. Dette til tross for at muslimer bare utgjør tre prosent av befolkningen i Norge. 70 prosent av disse sakene var problemfokuserte, sier Zakaria, som selv utgjør en del av minoritetsprosenten.

Han mener det finnes en overdreven problematisering av islam i integreringsdebatten, og at dette i seg selv er integreringshemmende.

Avtroppende leder for Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Husebø Miranda, er enig i at religion har fått en uforholdsmessig stor plass i debattene.

– Media sammenligner ofte idealer med praksis. Men idealer må sammenlignes med idealer, og praksis med praksis.

Han konkluderer med at religion ikke er viktig i spørsmål om integrering.

Sidemannen, Mubin Kapur fra Unge Høyre, mener derimot at det ikke gir mening å si ja eller nei til religion i integreringsdebatten.

– Vi i Unge Høyre arbeider med å få mennesker ut i det aktive samfunnet, som er det viktigste med tanke på integrering.

Yvan Bayisabe jobber med integrering og inkludering i Ungdomsfabrikken. Han er også av den oppfatning at media bidrar til å hemme integrering i praksis.

– Vi i Ungdomsfabrikken er opptatt av integrering i praksis. Vi reiser på turer sammen og arrangerer aktiviteter for ungdom slik at de kan finne en felles plattform, i stedet for å fokusere på religiøse forskjeller. Debatter om snikislamisering er lite fruktbart for den praktiske integreringen, som handler om likheter.

– Når skal nordmenn åpne dørene?

Iffit Qureshi, skribent og samfunnsdebattant, innleder med å fortelle fra sin barndom i Skottland.

– Først da jeg begynte på skolen, skjønte jeg at jeg var annerledes. En gang vi skulle spille «nativity play» (et kortspill om juleevangeliet, journ. anm.), ba læreren meg stå bak tavlen og vente, siden jeg ikke var kristen, og kortene hadde ikke min hudfarge. Da var det trygt å komme hjem til mamma, som jeg alltid visste hvor var i huset, etter lyden av bønn fem ganger om dagen.

– Barn søker trygghet, og minoritetsbarn finner ikke dette i samfunnet.

– Det er ikke religion som er et hinder for integrering, men storsamfunnet, slår Iffit Qureshi fast, og kaller integrering er en ny form for rasisme.

Dette er Mubin Kapur helt uenig i, og peker på at innvandrerkvinner topper statistikken på høyere utdannelse.

Panelet er imidlertid enige om at det er viktig for andre nordmenn å bli kjent med muslimer utenfor media, som gjerne orienterer seg mot ytterpunktene.

– Å bli kjent med muslimer gjennom media, som i utgangspunktet er ute etter å sensasjonalisere, er lite effektivt, mener Zakaria Saaliti, og trekker fram et eksempel:

– Da den muslimske høytiden Id tilfeldigvis falt på 11. september i fjor, var det store overskrifter om at «muslimene feiret 11. september».

Zakaria Saaliti mener heller man bør benytte seg at Tea Time-kampanjen til Antirasistisk Senter, som oppfordrer nordmenn til å besøke muslimer.

– Tea Time-kampanjen er et flott initiativ, men igjen er det muslimene som må åpne dørene. Når skal nordmenn åpne sine dører? spør Iffit Qureshi.

– Integrering er en toveisprosess. Men hver dag ser jeg eksempler på det motsatte: Mennesker som betaler en skyhøy pris for å få bo og jobbe i Norge.

– Vi må huske at Norge er en ung integreringsnasjon i forholdt til andre land, sier Zakaria Saaliti, som mener Norge tross alt er blitt bedre siden 70-tallet.

– Dette argumentet hører jeg stadig vekk, parerer Iffit Qureshi.

– Det er gått 40 år. Hvor lang tid trenger vi egentlig?

Erstatt moskeer med kulturhus

Ordstyrer Steinar Ims åpner for kommentarer og spørsmål fra salen.

– Hvorfor er det så mange moskeer i denne lille byen her? spør en norsk-pakistaner, som presenterer seg som NRK-ansatt.

– Ikke engang i Kairo er det like mange moskeer per muslim som i Oslo. Hvorfor bygges det ikke pakistanske, irakiske og iranske kulturhus? Er innvandrere blitt redusert til religiøse vesener? Jeg vet i alle fall at min kultur, den pakistanske, er rik, og at all fokus på religion er et hinder for integrering.

Innspillet høster applaus, selv om Mubin Kapur fra Unge Høyre er uenig i at fokus på kultur fremmer integrering.

– Formålet med integrering faller bort når somaliere samles i ett hus, tyrkere i et annet og pakistanere i et tredje.

Anonymisering av søknader – bidrag til integrering i arbeidslivet?

En norsk-kurdisk mann fra salen tar ordet.

– Det finnes mange fordommer om integrering og arbeid i Norge. Er man nigerianer, kan man jobbe som fotballspiller eller prostituert. Er man pakistansk, kan man kjøre taxi. Tyrkere kan selge kebab og arabere ekspedere i grønnsaksforretninger. Fordommer er begrensende.

Han vil gjerne fortelle sin historie.

– For ikke lenge siden gikk jeg ut fra Handelshøyskolen med årets beste bacheloroppgave. Etter det har jeg sendt hundrevis av søknader, men ikke blitt kalt inn til et eneste intervju. En studiekamerat og jeg bestemte oss for å skrive identiske søknader, det eneste som var forskjellig var navnet. Mens han ble kalt inn til åtte intervjuer, uteble responsen på mine. I dag ringte jeg Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der ble jeg satt over fra person til person, men ingen kunne hjelpe meg.

Panelet er samstemte om at mannens historie er tragisk, og at den dessverre fortsatt ikke er uvanlig.

– Unge Høyre har tatt opp til vurdering et forslag om at jobbsøknader må anonymiseres, og dette er noe som vil vurderes videre, fastslår Mubin Kapur.

Det blir ny debatt om religion og integrering på Grønland kulturstasjon, 18. april kl. 19-21.

Se bildet større

Yvan Bayisabe fra Ungdomsfabrikken, Mubin Kapur fra Unge Høyre og Dan-Raoul Husebø Miranda debatterte religion og integrering på Litteraturhuset 15. april. FOTO: Frida Sebina Skatvik

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!