Daphne og Peretz Cohn mener ikke det er nødvendig å være omskåret for å være fullverdig jøde, men har likevel valgt å ta å alvor at mange jøder mener nettopp det. Foto: Robin Fadtke

– Ingen plikt for jøder å omskjære

Hvis Daphne Cohn hadde fått bestemme, hadde det nok blitt nei. Men mannen fikk bestemme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

DAVIS, CALIFORNIA: Det jødiske ekteparet Daphne og Peretz Cohn bor i Davis, en liten by en drøy times kjøring øst for San Francisco. De tar imot Fritanke.no i stua for å snakke om et følsomt tema – et tema som får blodet til å koke både blant tilhengere og motstandere. Pluss at det tenner engasjementet også til de som er enige om at skikken godt kunne bli avviklet, men er samtidig ikke synes forbud er veien å gå.

Sterke reaksjoner

Human-Etisk Forbund har gått enstemmig inn for forbud mot omskjæring av nyfødte gutter. Reaksjonene har vært sterke. Først og fremst fra Det mosaiske trossamfunn, men også fra Islamsk råd og andre aktører som ikke nødvendigvis er så begeistret for omskjæring i seg selv, men synes det er et grovt overtramp, og trolig i strid med menneskerettighetene, å forby det.

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, er blant de som har vært aller tydeligst.

Under den første stormen rundt Human-Etisk Forbunds forbudsvedtak, i september 2011, sa han at omskjæring er noe som er tett knyttet til det å være jøde, og at det er «helt utenkelig å slutte med det».

Ervin Kohn mente også at det bare er smågrupper blant jøder som mener at det er mulig å leve uten omskjæring, og at det er utenkelig for Det mosaiske trossamfunn å legge seg på en slik linje.

– Ingen selvfølge med omskjæring

Daphne og Peretz Cohn er ikke like kategorisk. For dem var det slett ingen selvfølge at sønnen Asher skulle omskjæres.

Men først litt om bakgrunnen deres. Mor Daphne betegner seg som sekulær jøde. Hun ville ha svart ja hvis hun ble spurt i en undersøkelse om hun «tror på Gud», men troen er veldig løs.

– For meg er jødedom først og fremst en kulturell, etnisk identitet. Moren min vokste opp i en familie med konservativ jødedom, men endte opp som humanistisk, ikke-religiøs jøde

– For meg er jødedom først og fremst en kulturell, etnisk identitet. Moren min vokste opp i en familie med konservativ jødedom, men endte opp som humanistisk, ikke-religiøs jøde. Det er min bakgrunn. Jeg vil ikke gå så langt som henne og si at jeg er ateist, men spesielt religiøs er jeg ikke, sier hun.

Ektemannen Peretz ser heller ikke på seg selv som spesielt religiøs. Han forteller imidlertid om en sterkere tilknytning til jødedommen enn kona. Peretz har vokst opp i en tradisjonell jødisk familie med konservative holdninger.

– Jeg identifiserer meg sterkt med jødedommen, både som tradisjon og religion. Men jeg er ikke så ofte i synagogen lenger. Bare på de store høytidene, og kanskje litt mindre nå enn før. Men den jødiske identiteten er viktig for meg. Jeg er omskåret selv. Likevel var det ikke noen selvfølge at Asher skulle bli det. Det var noe jeg måtte tenke nøye gjennom, sier han.

En stor diskusjon med seg selv

Så hvorfor endte de opp med å gjøre det?

Peretz forteller at Daphne tidlig ga beskjed om at dette var noe han fikk bestemme, siden han følte så sterkt for det. Han hadde derfor en stor diskusjon med seg selv om saken. På den ene siden mente han det var unødvendig. Men ut fra den jødiske tradisjonen var det viktig. To hensyn stod mot hverandre.

– Alle i min familie er omskåret, og saken har aldri blitt diskutert. Det har alltid bare vært noe man gjør uten diskusjon. Men jeg ville vite hvorfor. Jeg ville ha en begrunnelse

– Jeg snakket med folk som har ulike syn på saken. Jeg diskuterte både med aktive, troende jøder og jøder som er mer liberale og tilbakelente. Jeg leste artikler. Det var ingen lett beslutning. Alle i min familie er omskåret, og saken har aldri blitt diskutert. Det har alltid bare vært noe man gjør uten diskusjon. Men jeg ville vite hvorfor. Jeg ville ha en begrunnelse, forteller han.

Muligheten til å bli fullverdig jøde

Det argumentet som til slutt ble avgjørende for ham, var at han ikke ville frarøve sønnen muligheten til å bli en fullverdig, religiøs jøde når han blir voksen.

– Jeg ville ikke frata min sønn muligheten til å kunne velge å bli en fullverdig jøde som voksen

– Blant religiøst aktive jøder er det vanlig å mene at det å ha blitt omskåret som nyfødt er nødvendig hvis du vil være «fullverdig jøde». Det er ikke noe Daphne og jeg særlig opptatt av, eller enig i, men samtidig må vi ta på alvor at det er en del som mener dette. Det var dette som ble avgjørende for meg. Jeg ville ikke frata min sønn muligheten til å kunne velge å bli en fullverdig jøde som voksen. Jeg følte etterhvert at det var min plikt som far å gjøre dette – at det var den eneste ansvarlige tingen å gjøre, sier Peretz.

– Hva mente du om dette, Daphne?

– Jeg brydde meg ikke så veldig. Peretz hadde et mye sterkere engasjement rundt dette enn meg. Hadde det bare vært opp til meg, ville det nok ikke blitt noen omskjæring, men jeg har ingen sterke meninger imot omskjæring heller, så jeg lot han bestemme. Jeg var opptatt av det skulle bli gitt bedøvelse, og det fikk han. Jeg skjønner argumentet om at det er en fordel for ham å være omskåret, slik at han eventuelt slipper å få kvaler rundt dette når han blir voksen, sier hun.

Etter at det ble bestemt at Asher skulle omskjæres, har det ikke vært noe mer diskusjon rundt saken. Det hele skjedde for rundt 10 år siden.

Familien ville ha blitt opprørt

Ekteparet har mange jødiske venner. De fleste av dem har valgt å omskjære, men ikke alle. Alle mener imidlertid at det er greit uansett hva du velger.

– Våre jødiske venner er veldig liberale. Omskjæring blir sett på som en privatsak som man ikke legger seg borti. Det er greit å omskjære, og det er greit å droppe det

– Våre jødiske venner er veldig liberale. Omskjæring blir sett på som en privatsak som man ikke legger seg borti. Det er greit å omskjære, og det er greit å droppe det. Smerte er vel det vanligste argumentet blant de som ikke gjør det. Samtidig finnes det en del jøder som er langt mer konservative enn de vi omgås. I min familie, for eksempel, ville de synes det var veldig rart hvis de fikk vite at Daphne og jeg i det hele tatt vurderte om vi skulle gjøre det eller ikke. Jeg nevnte det aldri for dem. For dem er omskjæring noe helt naturlig - noe du bare gjør «fordi det er sånn», forteller Peretz.

– Hva ville skjedd hvis du nevnte det?

– Jeg tror ikke de ville ha forstått at det i det hele tatt gikk an å tenke på spørsmålet. Så ville de ha argumentert sterkt for å omskjære, og vært ganske opprørt over at vi i det hele tatt vurderte saken. Hovedargumentet deres ville nok ha vært at jeg ikke burde la det være opp til min sønn å ta den beslutningen når han blir voksen. Og så ville de ha fokusert på min plikt som jødisk far, sier Peretz.

Mer diskusjon nå

Både Daphne og Peretz er enig om at det definitivt er mer diskusjon om omskjæring nå, enn det var tidligere, noe som tyder på at tradisjonen kan være på nedtur.

– Da jeg var ung, ble nesten alle guttebarn omskåret på sykehuset, uansett om de var jøder eller ikke. Jeg har ikke inntrykk av at dette er like vanlig i dag. Jeg hadde lest mange artikler hvor dette diskuteres grundig. Men det gjelder jo det meste nå for tiden, sier Daphne.

– Da jeg var ung, ble nesten alle guttebarn omskåret på sykehuset, uansett om de var jøder eller ikke

Peretz er enig i at det er mer diskusjon rundt saken nå, noe hans egne kvaler rundt spørsmålet satt opp mot familiens holdninger er et godt eksempel på.

– Dette fører kanskje til at færre blir omskåret. Samtidig tror jeg dette kan gå i pendel. Tradisjonen er muligens på nedadgående kurs nå, men det kan ta seg opp igjen, sier han.

Veldig dumt å forby

Fritanke.no forteller de to om årsakene til Human-Etisk Forbunds vedtak om å forby omskjæring i Norge, om skadene som kan oppstå og at en liten bitteliten andel av spedbarna faktisk dør av inngrepet. Vi nevner også det prinsipielle argumentet om at ethvert menneske bør få velge hvilken religion man ønsker å tilhøre når man blir gammel nok, uten å bli fysisk og irreversibelt merket med foreldrenes religion og kultur.

Det virker ikke som de medisinske argumentene, som står så sentralt i den norske debatten, har vært spesielt viktige for Daphne og Peretz.

– Jeg har ikke vært klar over at det er noen medisinsk risiko knyttet til det i det hele tatt. Det gikk heldigvis bra i vårt tilfelle, men hadde jeg visst at det var medisinsk risiko knyttet til det, ville jeg ha vært mer bekymret og skeptisk. Vi hadde nok valgt omskjæring uansett, ettersom Peretz var så tydelig på dette. Men jeg ville nok ha forsikret meg enda bedre om at alt var i orden, for å utelukke muligheten for medisinske komplikasjoner, understreker Daphne.

– Best med mohel

Peretz liker ikke forslaget om at inngrepet må gjøres på sykehus, som er ett av forslagene til den norske regjeringen.

– Det er best hvis det gjøres av en jødisk mohel

– Det er best hvis det gjøres av en jødisk mohel. De vet bedre enn leger hvordan dette skal gjøres på en sikker måte, slår han fast.

– Hva tenker dere om skikken med at mohelen må suge av den ytterste delen av penis med munnen, etter nesten å ha kuttet den av. Er det vanlig her?

– Jeg har hørt om det, men det synes jeg ikke noe om. Vi hadde aldri gått med på at det skulle bli gjort på den måten, slår Peretz fast.

Dumt med forbud

Ikke spesielt overraskende kanskje, men verken Daphne eller Peretz er tilhenger av noe forbud.

– Jeg tror generelt det er veldig dumt å forby noe som betyr så mye for folk, og som det er knyttet så sterke følelser til. Å forby omskjæring vil dessuten sende en svært negativ beskjed til verdens jøder. Jeg har ikke hørt så mye av disse forbudsargumentene du nevner her i USA. Jeg synes vel jevnt over at dette er en av de tingene staten ikke bør blande seg borti. I Frankrike har de for eksempel forbudt folk å bruke hodeslør. Det blir også helt feil. Stater bør ikke blande seg borti slikt. Det får være opp til den enkelte, sier Peretz.

– Handler ikke individets rett til selvbestemmelse også om retten til selv å bestemme religiøs og kulturell tilhørighet? Ser dere at det kan oppfattes som feil å merke et nyfødt barn fysisk og irreversibelt med tilhørighet til en spesiell religion eller kultur, før barnet selv er i stand til å bestemme?

– Jeg er ikke uenig i dette rent prinsipielt, men samtidig blir dette vanskelig for oss fordi det å ha blitt omskåret som barn av enkelte jøder sees på som veldig grunnleggende. Derfor er det fint for oss at sønnen vår er omskåret. Vi angrer ikke på det, sier Daphne mens Peretz nikker ved siden av.

En kortere versjon av denne artikkelen stod på trykk i Fri tanke nr. 1-2015.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon