KonspiraNorge kommer ut på Humanist forlag i disse dager og lanseres på Litteraturhuset 28. august. I boka drøfter John Færseth det han har funnet av konspiratorisk tankegang her til lands i løpet av de siste ti årene. Han har intervjuet en rekke enkeltpersoner, og har lest opp og ned av nettsider, artikler og bøker.

- Jeg har vært interessert i dette i lang tid, men jeg må vel si at interessen økte da jeg fant meg selv omtalt på nettet som agent for Illuminati på midten av 2000-tallet. Da skjønte jeg at dette var et felt jeg burde sette meg bedre inn i, interessert i det marginale og sære som jeg er. Jeg skrev en artikkel for tidsskriftet Humanist, som daværende redaktør Arnfinn Pettersen mente burde kunne utvides til en bok. Og nå er resultatet lansert, sier han.

Færseth begynte arbeidet med KonspiraNorge våren 2011, noen måneder før terrorhandlingene som gjorde at temaet måtte tas langt mer alvorlig enn før. Han forteller at det er veldig mye mer konspirasjonsteorier nå enn i 2003, da forrige bok på Humanist forlag om konspirasjonsteorier kom ut.

- Vi ser at konspirasjonsteorier florerer over alt.

- Vi ser at konspirasjonsteorier florerer over alt, og selv om vi hadde internett i 2003 også, så er det virkelig mye mer av dette nå. Det sprer seg spesielt fort på Facebook. Men heldigvis går det an å spre motargumenter på internett også, sier han.

Ingenting er tilfeldig

Konspirasjonsteorier er ideer om at noen samarbeider og utøver makt i det skjulte. Det kan selvsagt være sant i mange tilfeller, men for at noe skal bli omtalt som en «konspirasjonsteori» i denne sammenhengen, må den ifølge den amerikanske statsviteren Michael Barkun inneholde følgende tre kriterier:

• Ingenting er tilfeldig. Alt er resultat av bevisste, ønskede handlinger.
• Ingenting er som det ser ut til å være. Konspiratørene er så mektige at de greier å skjule sporene sine.
• Alt henger sammen med alt, og det gjelder å oppdage mønstrene.

I tillegg er det nærmest umulig å få noen som tror på en konspirasjonsteori til å revurdere den i lys av gode motargumenter. Har man først bestemt seg for en konspirasjonsteori, så vil nærmest fraværet av bevis for den skjulte maktutøvingen være et bevis på hvor mektig konspirasjonen er. For de greier å skjule den, ikke sant.

Noen ganger kan det gå riktig ille. Som da nazistenes konspirasjonsteorier om jødene førte mesteparten av Europas jøder inn i gasskamrene under 2. verdenskrig, samt da Utøya-terroristen myrdet 77 uskyldige mennesker 22. juli 2011 på grunn av noen forskrudde tanker om muslimsk maktovertakelse i Europa og at AUF-ungdommen lot dette skje og derfor måtte dø.

Mindre i Norge

Men økning til tross, Færseth er klar på at det er mindre konspirasjonsteorier i Norge enn i mange andre land.

- Jeg tror mye av det vi ser spre seg i USA og andre land ikke så lett finner fotfeste her i Norge. Det som skiller oss fra andre land, er at det er en høy grad av tillit i samfunnet. Ikke mange tror Jens Stoltenberg stod bak 22. juli, selv om noen har prøvd å få oss til å tro det også. Folk går ikke på det. De forstår ikke hvilket motiv Stoltenberg skulle ha for å gjøre noe slikt. Da er det mer naturlig å tro at George W. Bush er troende til å stå bak 11. september, sier han.

Barnevernshat

I boka tar Færseth for seg hvordan konspirasjonsteorier sprer seg, både internasjonalt og i Norge. Noen av de konkrete konspirasjonsteoriene han tar for seg er følgende:

• Vaksinekonspirasjoner (vaksiner brukes til å forgifte og kontrollere, samt å tjene penger)
• UFO-konspirasjoner (myndighetene skjuler kontakten de har hatt med romvesener),
• Chemtrails (makthaverne slipper ut gift fra fly)
• Antisemittiske konspirasjonsteorier (jødene styrer verden, holocaust skjedde ikke)
• Konspirasjonsteorier om barnevernet og Arbeiderpartiet (utøver makt i det skjulte)
• Konspirasjoner om muslimer (de vil overta og har en religiøs plikt til å lyve, taqiyya)

- Kan det tenkes at konspirasjonsteorier om barnevernet hovedsakelig skyldes dårlige personlige opplevelser med en offentlig institusjon som nødvendigvis må bli hatet av noen, ettersom det er jobben deres å gripe inn i betente konflikter?

- Ja, jeg tror nok det er en del som føler seg personlig tråkka på av barnevernet. Noe av det kan kanskje være berettiget. Men det er stor forskjell på å kritisere barnevernet i enkeltsaker, og det å demonisere hele institusjonen. Og det er jo ikke bare barnevernet som rammes. Det hele er gjerne koblet sammen med et hat mot «den ulovlige AP-staten». Arbeiderpartiet anses nemlig som ulovlig etter Grunnloven blant annet på grunn av påstått kameraderi og triksing på bakrommet. Dette henger igjen sammen med en ”grunnlovsfundamentalisme” som finnes i en del miljøer, der man også er kritisk til partisystemet og parlamentarismen. Alt dette skriver jeg om i boka. Men igjen, det er ikke noe i veien for å påpeke problemer med barnevernet eller kameraderi i Arbeiderpartiet. Problemet er når man slutter å argumentere rasjonelt og antar et dogme om at barnevernet og Ap som institusjoner er «onde», sier Færseth.

– Problemet er når man slutter å argumentere rasjonelt og antar et dogme om at barnevernet og AP som institusjoner er «onde».

Skjebnefellesskap mellom stigmatiserte

I diskusjonene rundt disse tingene på nettet, blir det ofte påstått at det er en kobling mellom folk som tror på alternativ medisin og dyrker new age-spiritualitet på den ene siden og konspirasjonsteorier/antisemittisme og høyreekstremisme på den andre. Det kan jo virke underlig når man tenker på at alternativbevegelsen gjerne dyrker verdier som ellers kan gjenfinnes på den politiske venstresida, som fellesskap, kamp mot forbruksjag og kapitalismekritikk.

- Hvor sterk er egentlig denne koblingen? Hvordan kan noen bevege seg fra «peace and love»-alternativverdier til høyreekstremisme?

- Jeg vet ikke hvor mange dette gjelder, men jeg omtaler en del enkeltpersoner i boka som har gått den veien. Når det gjelder den idémessige begrunnelsen, mener jeg Michael Barkun har forklart det best. Han mener det skapes et fellesskap mellom folk som har ulike former for stigmatisert kunnskap, sier Færseth.

«Stigmatisert kunnskap» er ulike trosforestillinger som har blitt forkastet av det gode selskap – storsamfunnet. Det kan være ulike former for pseudovitenskap, alternativ medisin, kult-arkeologi og andre ideer som har blitt forkastet eller er så langt ute at de aldri har blitt tatt på alvor, forteller Færseth.

For de som tror på dette, er det vanskelig å forstå at storsamfunnet ikke aksepterer ideene deres. Men når de likevel innser at ideene, som for dem selv nærmest er selvinnlysende, ikke anerkjennes, så spør de seg hvorfor. Da er tanken om at «noen ønsker ikke at det skal bli kjent, og tjener på at det holdes skjult» ganske nærliggende. Så oppdager man kanskje at det er andre også som ikke blir trodd av storsamfunnet, folk med andre ideer. Etter hvert kan det da dannes et slags skjebnefellesskap mellom disse, der man konstruerer et felles fiendebilde («mainstream-samfunnet») som undertrykker ideene deres.

- Slik kan veien fra godmodig, men misforstått reiki-healer til barnevernhater, islamhater og holocaustrevisjonist være kortere enn mange tror.

- Slik kan veien fra godmodig, men misforstått reiki-healer til barnevernhater, islamhater og holocaustrevisjonist være kortere enn mange tror. Det blir et slags tankefellesskap med en felles fiende, der man inspireres av hverandre, og der den generelle mangelen på kritisk tenkning også gjør en ekstra sårbar, sier Færseth.

Han understreker at dette absolutt ikke gjelder alle. Han roser for eksempel alternativmessens Eirik Solum for at han sa nei til konspirasjonsteoretikeren Per-Aslak Ertresvåg i 2012.

- At Ertresvåg ønsket å holde foredrag nettopp på alternativmessen, og har gjort det flere ganger tidligere, er jo forsåvidt et tegn på at Barkuns analyse har noe for seg. Men det var veldig bra at Solum satte ned foten. Alternativbransjen gjør klokt i å holde konspirasjonsteoretikerne på god avstand, sier han.

Frykter de ensomme ulvene

Hvor ligger farene i konspirasjonsteorier? John Færseth er ikke egentlig så bekymret for de som gjør mest ut av seg – de som skriver lange artikler på nettsteder som Nyhetsspeilet eller Folkets Info. Det er de som påvirkes av skriveriene på slike nettsteder han er bekymret for.

- Jeg er først og fremst bekymret for de ensomme og tause som sitter i kjellerstuene sine og leser disse tingene, og blir overbevist. Hva kan de finne på hvis hatet får satt seg? Og så er det litt ekkelt å høre lærere på ungdomsskolen fortelle om ungdommer som spør om Illuminati og frimurermakt. Det er ikke bra hvis mange ungdomsskoleelever tror på slikt, men dessverre ser det ut til at det er en tendens at flere unge plukker det opp, sier han.

- Jeg er først og fremst bekymret for de ensomme og tause som sitter i kjellerstuene sine og leser disse tingene, og blir overbevist.

Færseth mener videre konspirasjonsteorier kan være en fare for demokratiet hvis mange nok begynner å tro på det.

- Hvis dette slår rot, kan det være en fare for demokratiet. Husk at dette er ideer som sier at samfunnet er fullstendig korrumpert. Det er ingen grunn til å stole på noen. Alt du ser og tror om samfunnet er løgn. Hvis mange nok begynner å tro slikt, er det svært undergravende for tilliten som samfunnet vårt bygger på. Noe som igjen en trussel mot demokratiet, sier han.

Færseth legger til at vi ser konspiranoid tankegang innenfor mainstream også. Peter N. Myhre, tidligere byråd og Frp-politiker i Oslo, antydet for eksempel i sommer at Arbeiderpartiet planla svineinfluensaen og den påfølgende vaksineringen for å vinne valget i 2009.

- Hvor mange kan egentlig begynne å tro på slikt? Finnes det et naturlig tak for veksten?

- I dagens Norge finnes det nok et tak på hvor mange som går på det. Norge er et samfunn med høy grad av tillit sammenlignet med andre land. Men ting kan jo skje som endrer dette, og da kan taket heves. USA er et godt eksempel på at det har skjedd en del ting som har undergravd tilliten og som igjen har ført til at flere er tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier.

- Hvor mye av det som står i boka i skyldes psykisk sykdom?

- Det er et godt spørsmål som er ganske vanskelig å svare på. Noe av det har et åpenbart innslag av psykiatri. Samtidig bør man ta voksne mennesker på alvor. Beskyldninger om psykisk sykdom skal man være forsiktig med. Et annet interessant spørsmål er hvordan folk som faktisk er psykisk syke blir gjort til guruer i disse miljøene, av folk som er friske. Og når disse «guruene» så legges inn på psykiatrisk institusjon, sees det på, av fansen, som et overgrep fra storsamfunnet for å bringe dem til taushet. Det er absurd. Og det bidrar selvsagt til å fyre opp under vrangforestillingene til den som sliter psykisk.

De er ærlige idealister

Det blir ofte sagt at en av drivkreftene bak konspirasjonsteorier er at de får en til å føle seg mektig – at man får følelsen av å tilhøre en slags elite som har gjennomskuet makthavernes blendverk og narrespill. John Færseth har ikke særlig tro på at dette er noe viktig motiv.

- Jeg er ikke så sikker på om det er så viktig. Ser du på konspirasjonsteoretikere flest, tror de alltid at de er på kanten av gjennombruddet. Snart vil folk våkne og innse virkeligheten. Jeg oppfatter ikke egentlig konspirasjonsteoretikere som overlegne eller selvgode. Stort sett hoverer de ikke med sin «unike innsikt» og ser ned på oss i «saueflokken». Mitt inntrykk er at de er idealister, at de er optimistiske og at de tror folk vil våkne.

- Hva tror de vil skje når folk våkner?

- Det varierer selvsagt, men fellesnevneren er kanskje at det skal bli en slags revolusjon der vi får et mer åpent samfunn der gamle maktstrukturer kastes, gjerne i kombinasjon med en eller annen åndelig oppvåkning. Men det er litt vagt. Andre har et mer negativt syn på det. De tror det blir verre før det blir bedre, og at maktmonsteret må vise sitt sanne ansikt først. Det er typisk for New World Order-konspirasjoner som på mange måter kan sies å være en slags sekulær versjon av kristen dommedagstenkning.

- Jeg tror ikke de som allerede er inni det kan helbredes, men jeg tror det er mulig å vaksinere andre.

- Til slutt, hva er den beste medisinen mot konspirasjonsteorier?

- Jeg tror ikke de som allerede er inni det kan helbredes, men jeg tror det er mulig å vaksinere andre. Her står selvsagt kritisk tenkning og faktasjekk sentralt. Still spørsmål og sjekk om påstandene stemmer. Det er mange gode nettsteder som kan gi svar. Jeg har listet opp noen av dem i boka. Snopes.com sjekker fortløpende alle myter og historier som folk driver og sprer på nettet. Det er en svært nyttig side. Her i Norge vil jeg anbefale Forskning.no. Ellers er det en god oversikt i boka på side s. 314 og 315. Men for å se den må du jo kjøpe boka, sier han med et smil.