I fjor kom Cora Alexa Døving med boka Integrering - teori og empiri. - Kanskje har "integrasjon" blitt vår tids metafysiske begrep? spørres det i presseskrivet.

Hvem har æren for den norske integreringspolitikken?

Mens vi velter oss i elendighetsbeskrivelser, viser forskning at det går riktig vei. - Hvorfor krangler vi ikke heller om hvem som har æren for integreringen? spør Cora Alexa Døving.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.01.2010 kl 15:56

- Mye går bra i det flerkulturelle Norge, skriver seniorforsker ved HL-senteret Cora Alexa Døving i siste nummer av tidsskriftet Samtiden.

Hun spør seg hvorfor mediene, politikere og debattanter velter seg i elendighetsbeskrivelser over den norske innvandrings- og integreringspolitikken, mens forskning viser at den norske integreringspolitikken faktisk er ganske vellykket.

- Andregenerasjons innvandrere er godt integrert i arbeidsmarkedet, de praktiserer større grad av likestilling mellom kjønnene enn sine foreldre, jentene tar mer utdannelse enn snittet og innvandrerbefolkningen generelt støtter opp om de demokratiske prinsippene, understreker Døving i Samtiden-artikkelen.

Hun viser til en OECD-rapport som kom i fjor høst. Rapporten plasserer Norge i verdenstoppen når det gjelder å integrere innvandrere i arbeidslivet. I fjor høst kom Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) med en tilsvarende rapport, som ble dekket i Aftenposten.

Konklusjonene er at selv om det selvsagt er problemer, spesielt at innvandrere på mange felter kan sies å være en underklasse, så går det i riktig retning over tid. Jo lenger man har bodd i Norge, jo bedre integrert blir man, både i arbeidslivet, når det gjelder utdanning og i verdispørsmål.

Cora Alexa Døving frykter at den utbredte, men feilslåtte, diagnosen om en mislykket integreringspolitikk kan bli brukt som en begrunnelse for å endre på en innvandrings- og integreringspolitikk som faktisk har vist seg å fungere.

Feilslått kritkk av multikulturalisme

Døving går i rette med det hun mener er en feilslått kritikk av multikulturalismen - ideen om at det er nødvendig for et godt fellesskap å legge til rette for at individer har mulighet til å utøve sin kultur og tradisjon.

Døving mener multikulturalismen blir misbrukt og latterliggjort uten grunn. Hun slår fast at hvis multikulturalistene gjorde som de blir beskyldt for, nemlig å konstruere og fryse fast en "kultur" som alle må få videreføre uendret på bekostning av "norsk kultur", så hadde hun skjønt kritikken. Men det finnes ingen empiri for at Norge fører en slik politikk, konstaterer hun.

- Jeg har til gode å høre en politiker eller samfunnsforsker forsvare et slikt prinsipp. Kritikken av multikulturalisme preges av teoretiske konstruksjoner framfor konkrete eksempler. Det stilles få spørsmål i forhold til hvorvidt sikhenes turban i Forsvaret, utrop fra minareter eller halal-mat på sykehus har fungert integrerende eller segregerende i praksis, skriver Døving.

Hun oppfordrer derfor journalister som arbeider med "multikulturalismens ansvar for den mislykkede integreringen" om å spørre etter empiri som underbygger tesen.

Døving mener videre at kritikerne av "multikulturalisme" i stor grad selv definerer kultur som noe ensartet og uforanderlig.

- Den unyanserte kritikken av multikulturalisme gjør større skade enn en slik eventuell multikulturalisme ville ha gjort i praksis. Kritikerne gjør akkurat det de angriper multikulturalismen for, nemlig å gjøre kulturforskjeller til et hovedanliggende, skriver hun.

Noe av det alvorligste med dette er at ting hun mener burde ha vært diskutert i lys av strukturelle, sosiale faktorer, for eksempel det faktum at innvandrere framstår som en klassisk underklasse, heller blir tolket som kulturforskjeller.

- Når en stadig tydeligere segregert hovedstad forklares med referanser til verdi- og kulturforskjeller, blir kommunal forvaltningspolitikk, økonomi og boligpolitikk usynlig, skriver Døving.

Foreslår ny patriotisme rundt vellykket integrering

Døving advarer mot den samlede effekten av en kultur-essensialistisk virkelighetsbeskrivelse, en misforstått kritikk av "multikulturalismen", og de tiltagende oppfordringene til "ny patriotisme", som blant annet Sigurd Skirbekk og Aslak Nore har lansert.

Hun nevner også uttalelser fra Nina Witoszek, Hege Storhaug og Frps Siv Jensen som alle peker i retning av at Norge er i ferd med å "utslette sin egen kultur".

- Når forestillingen om en "mislykket integrering" kobles til drømmen om økt patriotisme, er det rimelig å tolke det som en lengsel etter et kulturelt homogent Norge, framholder Døving.

Hun advarer videre mot tendensen til å framstille universelle liberale verdier som om de var kulturspesifikke, og minner om at for eksempel likestilling mellom kjønnene og homofiles rettigheter i stor grad har blitt kjempet gjennom i strid med norske tradisjoner.

Døving foreslår å omdefinere "det norske" til å inkludere mangfoldet, fellesskapet og integreringen, og gjøre dette til noe vi alle kan være stolte av.

Avslutningsvis slår hun også et slag for et gammelt slagord i innvandrings- og integreringsdebatten - et slagord som i dag ofte blir avfeid som "naivt" og "politisk korrekt".

- Den generasjonen som i dag er godt integrert på arbeidsmarkedet, er den som vokste opp under det integreringspolitiske mottoet "Ja til et fargerikt fellesskap", konkluderer Døving.

Hele artikkelen kan leses i siste utgave av Samtiden som er til salgs i de fleste Narvesen-kiosker.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon