Mannen som trolig er verdens mest kjente nålevende filosof og sosiolog, Jürgen Habermas (bildet), har snudd i sitt syn på religion. Før mente han at samfunnet kan bygge samhold og solidaritet på et sekulært idégrunnlag. Nå mener han at samfunnet trenger religion.

Hva er det som går av Habermas?

# Tekst og foto: Even Gran Publisert 7.9.06 Spørsmålet om Habermas' anerkjennelse av det religiøse opptar den norske intelligensiaen. Tirsdag denne u...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2006 kl 22:58

Tekst og foto: Even Gran
Publisert 7.9.06

Spørsmålet om Habermas' anerkjennelse av det religiøse opptar den norske intelligensiaen. Tirsdag denne uka var noen av dem samlet i lokalene til Norsk senter for menneskerettigheter i Oslo for å diskutere saken.

Habermas' hovedpoeng er at det sekulære samfunn må vise respekt for at det er en kjerne i det religiøse som ikke kan angripes med rasjonelle argumenter. Religion spiller nemlig fortsatt en viktig rolle som lim i samfunnet, mener Habermas. Religion legitimerer samfunnets moral og etikk for mange, og står som en viktig forutsetning for solidariteten mellom samfunnsmedlemmene.

Det var filosofiprofessor Helge Høibraaten som innledet. Han pekte på at Habermas kritiserer den scientistiske holdningen som i grove trekk går ut på at religion er en uting som vil dø ut, fordi den ikke holder vitenskapelig mål. Dette er forøvrig et syn som blant annet forfektes av biologien Richard Dawkins som Fritanke.no skrev om for noen dager siden.

Habermas' grunnleggende krav er at mennesker som selv ikke har noen gudstro, likevel må være "epistemisk åpne" for religiøse overbevisninger. Det er noe i religionen som unndrar seg sekulær og vitenskapelig etterprøving, mener han. På den andre siden krever han at de religiøse tilpasser seg et sekulært språk hvis de vil øve innflytelse på den politiske arena. Dette fordi et felles språk for alle samfunnets innbyggere ikke kan være forankret i én religion. Habermas ser i korte trekk på religion og det sekulære som to separate sfærer, der begge må vise respekt for hverandre hvis man skal skape et samlet solidarisk samfunn.

Som eksempel på hvordan religion er en forutsetning for våre moralnormer, nevner Habermas den kjente religiøse tesen om at "mennesket er skapt i Guds bilde". Dette er en viktig begrunnelse for menneskeverdet, mener han. Når man kan si at Gud på denne måten finnes i alle mennesker, skaper det noe grunnleggende urørlig ved ethvert menneske som alle må respektere. Her ligger grunnlaget for samfunnssolidariteten, ifølge Habermas.

Er en rent sekulær etikk mulig?
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen var neste på talelista. Han understreket at Habermas' krav til de sekulære om å ha en "epistemisk åpenhet", er mer enn et krav om bare å "tåle" religion. Holdningen må, ifølge Habermas, innebære en reell åpenhet for at religionen kan ha en kjerne av sannhet, om enn ikke i vitenskapelig forstand.

Vetlesen fortsatte med sitt syn på hvordan Habermas har kommet fram til et slikt standpunkt. Habermas' utgangspunkt var at religion og sekularisme er uforenelige, et syn han baserte på verkene til den kjente sosiologen Max Weber. På 70-tallet mente Habermas at en rent sekulær etikk var fullt ut mulig. Men etter dette har han gradvis nærmet seg religionen, mente Vetlesen. Den siste og mest radikale endringen kom etter 11. september 2001.

Vetlesen understreket at Habermas ser på religionen med politiske briller. Han er opptatt av "religionens hjemkomst på den politiske arena". Religion er for Habermas noe mer enn et avgrenset subsystem som for eksempel økonomi eller politikk. Religion har blitt noe som, i større grad enn før, går ut over sine grenser og påvirker de andre subsystemene og menneskenes livsverden.

Vetlesen var til en viss grad uenig med Høibraaten i at Habermas mener at religon er nødvendig for samfunnssolidariteten. Vetlesen hadde mer inntrykk av at Habermas er blitt desillusjonert med hensyn til hvor kraftfull en rent sekulært basert etikk kan være. Det er det generelle oppsvinget for religion i offentligheten som har gjort Habermas mer åpen for religionenes betydning og potensial som samfunnslim. Terroraksjonene 11. september 2001 var en viktig påminnelse for Habermas om dette.

Religion ingen kilde til solidaritet

Tore Lindholm var tredje innleder. Han dreide oppmerksomheten mer over på menneskerettighetene.

- Kan menneskerettighetene gi tilslutning til en sekulær samfunnsmoral? spurte Lindholm, og antydet at han var uenig med Habermas og at svaret på spørsmålet måtte være ja.

Lindholm var også uenig i Habermas' tese om at det er viktig for ikke-troende å "vise respekt for det religiøse". Dette følger i alle fall ikke av menneskerettighetsforpliktelsene, slo han fast. Lindholm viste videre til at religiøsitet i historisk forstand slett ikke har vært noen kilde til solidaritet og samhold i et samfunn. Ofte heller omvendt. Derfor er det en tilsnikelse å late som om religiøsitet kun avler "gode" ting som samhold og solidaritet, og sågar er nødvendig for å oppnå dette.

Lindholm nevnte spesielt den sterke sekularismen i Frankrike, der religion nærmest blir motarbeidet av staten.

- Dette kan sees som en reaksjon på den ufreden og oppløsningstendensene religion og religiøs tro historisk sett skapte i Frankrike i tiden før den såkalte laicismen ble innført på begynnelsen av 1900-tallet, mente Lindholm.

Foregår det en sekularisering eller ikke?

Et viktig premiss for Habermas' nye, åpne holdning til religion, er at religiøs tro er på vei tilbake som en viktig samfunnsfaktor. Men er det slik? HEFs tidligere generalsekretær, Lars Gule framholdt at dette slett ikke var tilfelle. Han mente at det stadig foregår en sekularisering i dagens vestlige verden, og ikke en religiøs oppblomstring som Habermas synes å bygge på. Gule hevdet at dette blir godt dokumentert av religionssoiologen Steve Bruce i boka "God Is Dead: Secularization in the West". Jo større grad av sosial trygghet, jo større grad av sekularisering, var en tese Gule viste til som forklaring på den fortsatte sekulariseringen i Vesten.

Det avviket fra denne utviklingen som USA representerer, forklarte han med en fortsatt stor grad av sosial utrygghet. USA er ikke en velferdsstat. Gule viste her til en undersøkelse av Pippa Norris og Roland Inglehart som påviser dette.

Lars Gule hevdet at liberalisering og oppløsning av dogmene innenfor trossamfunnene også kan sees på som en dimensjon ved sekulariseringen.

- Når man nærmest kan gjøre hva man vil innenfor et trossamfunn bare man "tror litt på Gud", representerer dette en sekularisering i forhold til den strenge, konservative kristendommen som var dominerende tidligere, hevdet han.

Hva er religion?

Gule ble motsagt av historikeren Bodil Stenseth. Hun mente at Gule hadde et forenklet syn på religion. Hun beskyldte ham for å tro at man nærmest kan kvantifisere religion og tilføyde at begrepet er langt mer komplekst og vanskelig enn hva Gule gir inntrykk av.

Lars Gule replisterte at det blir umulig å diskutere hvis man ikke på en eller annen måte greier å avgrense begrepene. Hvis religion blir definert så vidt og ullent som Stenseth legger opp til, ender man fort opp med at "alt er religion", mente han.

Gule utdypet dette overfor Fritanke.no med et eksempel: Det er blitt vanlig å tenne lys i veikanten når noen har dødd i en trafikkulykke. Dette blir av kirken og mange andre tolket som en religiøs handling, noe som ifølge Gule er helt urimelig.

- Dette er et "moderne" uttrykk for sorg, og har ikke nødvendigvis noe med religion å gjøre. Også Human-Etisk Forbund tenner lys, poengterte Gule.

Avslutningsvis henvendte Vetlesen seg til Gule og spurte om ikke nedbyggingen av velferdsstaten over hele den vestlige verden kan føre til større grad av sosial utrygghet, og dermed skape grobunn for en ny religiøs oppblomstring.

- Jo, det kan tenkes, svarte Gule, og trakk fram Russland før og etter oppløsningen av Sovjetunionen som et eksempel på dette.

Les mer om Jürgen Habermas i nettleksikonet Wikipedia.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon