Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Vi har snakket med noen av de som lobber for humanisme i Washington DC: Matt Bulger, Nicholas J. Little, Ed Beck og Kelly Damerow.

Vi har snakket med noen av de som lobber for humanisme i Washington DC: Matt Bulger, Nicholas J. Little, Ed Beck og Kelly Damerow.

Humanistlobbyistene i Washington

Washington DC er et ormebol av lobbyister, og humanistbevegelsen er med. Men ting er ikke så ille som i tv-serien House of Cards, får vi vite.

Publisert:

Sist oppdatert: 12.06.2015 kl 12:36

– Nei den serien er veldig overdrevet. Jeg liker den ikke, for den skaper fordommer og politikerforakt. USA styres ikke gjennom drap og mørke konspirasjoner. Vi har faktisk et ganske åpent system, sier Matt Bulger.

Han er ansatt lobbyist i American Humanist Association (AHA), Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, med fast kontorplass på organisasjonens hovedkontor i Washington DC. Bulger har fortid som praktikant i kongressen der han jobbet med de demokratiske kongressrepresentantene Al Franken og Travis Childers. Han arbeidet både i Senatet og i Representantenes hus – de to kamrene av den amerikanske kongressen.

– Jeg gikk på møter som politikerne selv ikke hadde tid til å gå på og skrev referater til dem, pluss at jeg deltok i diskusjoner og kom med råd. En praktikant er lavt på rangstigen i det politiske systemet, men samtidig er det svært attraktivt å komme på innsiden. Du må ha bakgrunn og utdannelse, og det skader ikke å kjenne noen heller, forteller han.

Få representanter i tale

Erfaringen fra kongressen var selvsagt viktig da Matt senere fikk jobb som lobbyist for AHA. Og det er en viktig jobb. Politiske beslutninger som vedrører forholdet mellom stat og religion blir kontinuerlig tatt i Kongressen, og da vil naturlig nok humanistene ha en hånd på rattet.

– Jobben handler mye om å gå på åpne møter i kongressen og å få representanter i tale. Hvis jeg ikke får kontakt med politikeren personlig, snakker jeg kanskje med en rådgiver som lover å ta det opp med den det gjelder. Vi gir dem informasjon, med andre ord. Så er det opp til dem. Det er ikke så veldig glamorøst. Noen ganger får jeg napp, andre ganger ikke. Som oftest jobber jeg sammen med andre som prøver å påvirke i samme retning. Da er det lettere å bli hørt, forteller han.

Rundt 15 minutters gange fra hovedkvarteret til American Humanist Association, finner vi hovedstadsfilialen til Center for Inquiry (CFI). Advokat Nicholas J. Little og lobbyist Ed Beck tar imot oss. CFI er en organisasjon som jobber for de samme sekulære verdiene som AHA, blant annet gjennom lobbyvirksomhet. CFI har også, i likhet med AHA, et team med celebranter som kan ta seg av vigsler og gravferder med på ikke-religiøst vis.

Organisasjonen skiller seg imidlertid fra AHA ved at den i langt større grad kjemper for vitenskapelig skeptisisme og kritiserer kvakksalveri og irrasjonalitet. Et eksempel på det er kampanjen «Keep healthcare safe and secular», der organisasjonen kjemper for at helsevesenet ikke må gi slipp på vitenskapelige prinsipper, og at de bør holde alternativbransjen på god avstand. Organisasjonen er også tydelige motstandere av å tillate vaksinenekting på religiøst grunnlag.

Internasjonalt engasjert

– Vi jobber mye internasjonalt. I det siste har vi engasjert oss i saken til den saudiarabiske fritenkeren Raif Badawi. Vi har også engasjert oss i saken til sudanesiske Mariam Yahia Ibrahim Ishag, som ble dømt til døden fordi hun konverterte fra islam til kristendom, forteller de to.

CFI er todelt. Committee for Skeptical Inquiry tar seg av skeptisismen, mens Council for Secular Humanism tar seg av omtrent det samme som AHA. Førstnevnte underbruk gir ut bladet Skeptical Inquirer mens det andre gir ut magasinet Free Inquiry. I hovedkvarteret til Center for Inquiry i Buffalo, New York, foregår mye av de sosiale aktivitetene man finner i et kirkesamfunn.

– Der er det barnepass, utflukter og sosialt samvær. Vi er opptatt av å bygge et fellesskap rundt livssynet vårt. Vi prøver å få til slikt på de andre stedene vi holder til også, men det er i Buffalo vi har flest folk, sier de to.

Tilbake til lobbyvirksomheten. AHA og CFI er nemlig ikke de eneste sekulære lobbyistene. Litt lengre ned i samme gate holder Secular Coalition for America til. Kelly Damerow er fungerende leder.

17 organisasjoner under paraplyen

Secular coalition for America startet som en paraplyorganisasjon for USAs ateist- og humanistorganisasjoner i etterdønningene etter terrorangrepet 11. september 2001. Hensikten var å samle alle de sekulære, liberale kreftene, skape mer selvbevissthet i bevegelsen og gjøre den mer synlig. I dag er det 17 organisasjoner som har valgt å samle seg under paraplyen. Alle som vil knytte seg til må eksplisitt si at arbeider ut fra et ikke-religiøst, ateistisk grunnlag, forteller Damerow.

Hun sier at behovet for samling og bevisstgjøring nok var viktigere i starten, enn nå. For i løpet av de siste ti årene har den sekulære bevegelsen vokst seg mye større og mer selvbevisst. Secular Coalition for America kan dermed trekke seg mer i bakgrunnen. Samtidig spiller den fortsatt en viktig rolle, for eksempel som koordinator av tidenes hittil største samling for ikkereligiøse amerikanere, Reason Rally i mars 2012. Arrangementet samlet godt over 10.000 ateister, skeptikere, humanister og fritenkere fra hele landet på plenen foran kongressbygningen i Washington DC. Eller da koalisjonen koordinerte reaksjonene fra landets ateist- og humanistorganisasjoner etter drapet på tre muslimer i Sør-Carolina i februar 2015. Drapsmannen var erklært ateist og det ble spekulert i om dette var årsaken til drapene.

– Derfor var det viktig at bevegelsen gikk samlet og entydig ut og fordømte drapene, noe vi lyktes godt med, sier hun.

Koordinerer informasjon

Rettssaker driver koalisjonen ikke med selv, men koordinerer informasjon mellom de organisasjonene under paraplyen som gjør dette. Lobbyvirksomhet er derimot en viktig aktivitet, og mange av sakene er felles med CFI og AHA.

– Er det noen saker der medlemsorganisasjonene er uenige?

– Ja, det er det. Mange av våre medlemmer mener at staten må slutte å gi skattefritak til religiøse ledere. Men vi har også en del medlemmer som har registrert seg som «religiøs organisasjon» for å få nettopp disse økonomiske fordelene. Så de er selvsagt uenige. Og da holder vi oss unna. Det er viktig for oss å være samlende, sier hun.

Samarbeid mot skoleforslag

En viktig sak alle fire lobbyistene samarbeider om for tiden, er et forslag i praksis vil kutte pengestrømmen til offentlige skoler til fordel for private skoler. De føderale myndighetene i Washington DC finansierer rundt 15 prosent av utgiftene til USAs skoler, mens resten kommer fra delstatene og lavere nivåer i systemet. Forslaget i kongressen går ut på at disse midlene, som tidligere bare har gått til offentlige skoler, nå i større grad skal fordeles i tråd med et «la pengene følge eleven»-prinsipp. Kongressen vil dele ut såkalte «school vouchers», som elever og familier kan bruke på den skolen de vil. I praksis vil medføre overføringer avoffentlige midler til religiøse privatskoler.

– Vi er ikke en politisk organisasjon, så vi har ingen formelle synspunkter på debatten private vs. offentlige skoler. Likevel advarer vi mot dette forslaget, og det er fordi offentlige skoler er langt strengere regulert når det kommer til ikke-diskriminering og livssynslikestilling enn de private. De private skolene kan i praksis gjøre nesten som de vil når det gjelder forkynnelse av religion og diskriminering av folk på det grunnlaget som passer dem selv. Styrer vi pengestrømmen fra de offentlige til de private skolene, sier vi også ja til offentlig finansiert diskriminering av homofile og kvinner. Det er et menneskerettsproblem, og det kan vi engasjere oss i, sier Nick og Ed i Center for Inquiry.

Matt Bulger i AHA mener også opplegget er en skjult undergraving av antidiskrimineringslovverket i USA.

– School vouchers er ganske enkelt en måte å undergrave arbeidet for likestilling og mot diskriminering i samfunnet. I praksis vil ordningen fungere som en indirekte statlig støtteordning til diskriminering og undertrykking av minoriteter, sier han.

Han tror ikke school vouchers på nasjonalt nivå kommer til å bli realisert i denne omgangen. Kanskje kongressen vedtar det, for dette er jo republikansk politikk og de har flertall i Kongressen. Men forslaget vil bli stoppet av president Obama, tror han.

Kamp mot religiøse privilegier

Kamp mot særordninger og fritaksordninger på grunn av religiøs overbevisning ser ut til å være en fellesnevner for sakene de tre organisasjonene jobber med. En annen sak alle nevner er hvordan enkelte politikere nå jobber for at det skal være mulig å bruke religiøs overbevisning som argument for å slippe unngå helseforsikring gjennom

Obamacare – en ordning som er ment å finansiere helsestell for alle amerikanere. Obamacare er basert på et prinsipp om at alle, fattig som rik, er nødt til å kjøpe helseforsikring gjennom ordningen. De som tjener under en viss sum slipper, men er likevel forsikret. Tanken er at alle de friske og velstående som er nødt til å betale seg inn i ordningen, gjennom sine innbetalinger vil finansiere helsestellet til de som ikke har penger. Det er en solidaritetsordning, og ikke helt ulikt ordningen vi har i Norge, rent bortsett fra vi betaler «forsikringspremien» over skatteseddelen.

Mange republikanerne jobber for at det skal være mulig å be seg fritatt fra denne ordningen, for eksempel hvis man mener den er i strid med ens religiøse overbevisninger. Dette er fullstendig uakseptabelt, mener de alle humanistlobbyistene vi snakker med.

– Mulighet for å slippe Obamacare på grunn av religion ble foreslått før valget i fjor høst, men nedstemt. Nå, når republikanerne har fått flertall igjen, prøver de seg på nytt. Slike unntaksordninger vil selvsagt undergrave hele programmet. Hele poenger er borte hvis det skal være frivillig, sier Kelly Damerow.

Religion som politisk brekkstang

Matt Bulger understreker at hovedmotivasjonen for å engasjere seg mot dette, er at det er feil å tillegge religiøs overbevisning så stor vekt at man skal slippe å bidra inn i et slikt spleiselag.

– Her ser vi hvordan religion igjen brukes som en brekkstang for å undergrave en politisk ordning. Det er et misbruk av religionsfriheten, slår han fast.

En annen problemstilling i samme gate, er etterdønningene etter en lov som ble vedtatt i 1993 – den såkalte Religious Freedom Restoration Act (RFRA). Hovedprinsippene i loven er at religionsfriheten til et individ ikke skal overstyres med mindre staten har en veldig god grunn. I tillegg må alle alternative løsninger være prøvd.

Her ser vi hvordan religion igjen brukes som en brekkstang for å undergrave en politisk ordning

Sommeren 2014 kom en høyesterettsdom som slo fast at også ikke-børsnoterte bedrifter kan påberope seg religionsfrihet og kreve unntak fra generelle lover de mener bryter med religiøse påbud. Den konkrete saken handlet om en bedrift som nektet et lovpålegg om å sørge for at deres ansatte fikk tilgang til fødselsplanlegging.

Høyesterettsdommen førte til at flere delstater begynte å endre sine egne lover for å innarbeide kravet om at lokale bedrifter, på grunn av religiøs overbevisning, skal kunne overprøve lover som for eksempel forbyr diskriminering på grunn av kjønn, rase eller seksuell legning.

Religionsfrihet for næringsdrivende

I mars fikk vi et mye omdiskutert eksempel på dette i Indiana, da delstaten vedtok en slik lov. Når det gikk opp for folk at dette faktisk ville sette næringsdrivende i stand til å nekte å selge varer eller tjenester til homofile eller andre grupper de ikke liker, på bakgrunn av religiøs overbevisning, ble det veldig store protester. Indiana har nå innført tiltak for å hindre dette, men det gjenstår fortsatt å se hvilke praktiske utslag det vil gi.

– Det er helt vanvittig! Det er individer som har religionsfrihet, ikke bedrifter. Dette er et godt eksempel på hvordan religionsfrihet brukes som et våpen for å undergrave viktige fellesordninger. Alle må se at vi er på ville veier hvis en blomsterbutikk kan nekte å selge blomster til et homofilt par som skal gifte seg. Et slikt samfunn vil vi ikke ha, utbryter Nick i møterommet hos Center for Inquiry.

Matt Bulger fra AHA er enig:

– Skal bedrifter også kunne ha en religion nå? Det er jo helt vanvittig. Igjen, dette er en strategi for å undergrave alt som har med antidiskrimineringslovgiving å gjøre, slår han fast.

Forsøk på å fjerne borgerlig vigsel

Det skjer også mye rart på delstatsnivå. I Oklahoma arbeider SCA det for at dommere og jurister ikke lenger kan være vigslere. Resultatet blir at hele befolkningen, uansett livssyn, må henvende seg til et religiøst trossamfunn når de vil gifte seg, og ergo blir legalisering av homofile ekteskap vanskeligere. Politikerne i Oklahoma prøver med andre ord å fjerne borgerlig vigsel, noe det vel ikke bør overraske noen at humanistbevegelsen er sterke motstandere av.
CFIs lobby-duo forteller at de for tiden bruker mye tid på å jobbe for at humanistiske, sekulære celebranter skal likebehandles med religiøse. I dag er det bare religiøse seremoniledere som har rett til å vie folk juridisk og formelt. Så langt har CFI fått gjennomslag for at også humanistiske celebranter skal få lov i Indiana, og jobber med tilsvarende saker i Illinois, Texas og Wisconsin.

– Jeg har stor tro på et bredt gjennomslag her. Det er diskriminerende at humanistiske celebranter skal behandlet annerledes enn de religiøse, sier Nick.

AHA slipper dette problemet. De har nemlig registrert seg formelt som en «religiøs» organisasjon, og har dermed vigselsrett over hele USA. Dette illustrerer en sentral motsetning i den amerikanske humanistbevegelsen; skal man tilpasse seg et diskriminerende regelverk, eller skal man registrere seg som det man faktisk er, en ikke-religiøs organisasjon, og heller kjempe for en endring.

Artikkelen er trykket i Fri tankes papirutgave, utgave nr 2-2015. Her kan du lese hele magasinet i pdf.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus