– Humanistisk Ungdom har en innstilling som sier det er mer å hente ved dialog

Humanistisk Ungdom er dialog-orienterte, noe som kom til uttrykk på årets vinterseminar. Deltagerne møtte unge representanter for ulike livssyn, de hørte på og stilte spørsmål. FOTO: Marte Gjærde

Reportasje:

– Humanistisk Ungdom har en innstilling som sier det er mer å hente ved dialog

Tidligere forsøk strandet, men i 2007 fikk Human-Etisk Forbund endelig en selvstendig ungdomsorganisasjon. Slik gikk det til.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2016 kl 14:05

36 pluss seks ungdommer er samlet i et møtelokale på Haraldsheim Vandrerhjem i Oslo. De sitter i ovale stolsirkler. De diskuterer, eller rettere, de er i religionsdialog. Ved hver ovale ende sitter det en representant for et annet livssyn og forklar hva hun eller han tror på. Og svarer på spørsmål.

Spørsmålsstillerne er alle deltakere på Humanistisk Ungdoms (HU) vinterseminar. Temaet for seminaret er religionskritikk og dialog. Lørdagen er viet gjester fra ulike livssyn som stiller seg lagelig til for hogg.

– Dette er mindre religionskritisk enn forventet. De har en innstilling som sier det er mer å hente ved dialog. Samtidig gir besøket religionene et menneskelig ansikt, og samtalene gjør at spørsmålene skaper nye spørsmål. Det er en undervurdert læringsform, og jeg skulle gjerne gjort det mer i religionsundervisningen, sier Christian Lomsdalen (30).

Han er til stede som observatør, for å vite hva han går til når han skal være en av lederne på årets sommerleir i Humanistisk Ungdom. Selv meldte han seg først inn i Human-Etisk Forbund (HEF) som 27-åring. To år for sent til å kunne være aktiv i ungdomsorganisasjonen.

Lomsdalen har med det gjort det samme som så mange andre HEF-medlemmer før ham: først meldt seg inn i voksen alder. Forbundet har hatt utfordringer med å rekruttere de yngste.

HELE FIRE FORSØK har det vært på å starte en egen arena for ungdommene. Ironisk nok er forbundets største suksesshistorie Humanistisk konfirmasjon. Rundt 10.000 ungdommer konfirmerer seg nå årlig i regi forbundet, men de blir verken automatisk eller nødvendigvis medlemmer deretter. Humanistisk Ungdom ble stiftet etter en utredning bestilt av hovedstyret i HEF, som med bekymring så på «forgubbingen» av medlemsmassen. Dette skulle være ungdomsstyrt organisasjon for unge humanister. Det skulle ikke være et livssynssamfunn som HEF, men en organisasjon som kunne lage aktiviteter og møteplasser for ungdom av ungdom innenfor en humanistisk ramme. Målet var selvsagt å nå konfirmantene, etter konfirmasjonen.

«Som gruppe er ungdom selvsagt uensartet og sammensatt, men felles er at ungdomstiden er et mål i seg selv, og ikke bare en mellomT periode før voksenlivet. Derfor må et ungdomsarbeid utvikles på ungdoms egne premisser og være demokratisk styrt. Det betyr at våre anbefalinger er å regne som valg mellom ulike retninger og grader av satsing, men at alle tiltakene som velges må utformes av ungdom selv.» – Referat fra arbeidsgruppa, 2005.

Det var stor grad av enighet i forbundet om at dette var veien å gå. Og dermed fikk HEF for første gang en selvstendig og uavhengig ungdomsorganisasjon som mottar offentlig støtte under regelverket for barne- og ungdomsorganisasjoner, i tillegg til den økonomiske støtten fra moderorganisasjonen.

Og dette er nok noe av forklaringen på hvorfor HU i motsetning til sine forgjengere er blitt en levedyktig organisasjon.

– EN TRYGG FINANSIERING har gitt muligheten til jevnlige aktiviteter og samlinger for unge humanister. I tillegg kommer god oppfølging fra HEF også organisatorisk og på livssynsområdet, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Helgestad var som 23-åring den nye organisasjonens første leder. Han var som ungdom aktiv i Human-Etisk Forbund og ble engasjert i den internasjonale paraplyorganisasjonen for unge humanister, IHEYO. I 2007 satt han som styreleder der, og samme vår ble han også oppnevnt i arbeidsgruppa som skulle utforme den nye norske organisasjonens vedtekter. Unge HEFmedlemmer og årets humanistiske konfirmanter ble så invitert til sommerleir for å være med å starte det som skulle bli Humanistisk Ungdom.

– Hvordan så HU ut da det ble stiftet?

– På stiftelsesdagen hadde man nesten ingenting. Først et par måneder etter stiftelsen fikk man etablert et medlemsregister. Man delte ut innmeldingsskjema på sommerleiren, slik at de som var med å stifte ble medlemmer, forteller Helgestad.

– Det fantes heller ikke noe lokallag annet enn gruppa i Oslo, da vi stiftet HU. Vi hadde ingen ansatte og ingen penger. Vi levde på HEF det første året. Noen vil vel si det er konstant.

DEN FØRSTE HØSTEN ble det imidlertid stiftet hele 15 nye lokallag. Sist ble det satt ny rekord med 22 lokallag. Et imponerende tall, ifølge ledere for andre ungdomsorganisasjoner Helgestad har møtt. På kontoret sentralt satt han selv på deltid, i tillegg til prosjektlederen fra arbeidsgruppa, Ingrid Stranger- Thorsen, som var blitt ansatt av HEF våren 2007.

– Vi møtte utfordringer som: Hvordan definerer man at man er medlem i HU? Fortsatt er det slik at melder man seg inn i HU, blir man også medlem i Human-Etisk Forbund. Medlemskapet er ikke selvstendig fristilt. Men selv om HU økonomisk er avhengig av HEF, så kan HU mene noe HEF ikke mener. Under hans ledelse holdt imidlertid HU seg i stor grad på linje med moderorganisasjonen hva angikk meninger. Når det kom til aksjoner og valg av aksjonsformer var de derimot hva han kaller mer ungdommelig, eller friskere.

– Har HU ført til foryngelse?

– Medlemsmassen vaker stabilt rundt 1.000 betalende medlemmer. HU har ikke rekruttert så voldsomt som man hadde håpet. Men det man har fått gjort, er å forynge HEF-apparatet, gjennom at de som har vært ledere, aktive i lokallag i HU, har blitt gode kandidater til verv i HEF. LARS-PETTER HELGESTAD er i så måte selv et eksempel på suksess. Det samme er de øvrige lederne HU har hatt siden oppstarten. Med unntak av Helene Kleppestø er alle tilknyttet HEF sentralt, enten i administrasjon eller hovedstyret, mens Kleppestø er fylkesleder i HEF Hordaland.

– Hva tror du er årsaken til at det har blitt rekruttert færre enn forventet?

– Noe kommer av at dette fortsatt er en ung organisasjonen. Jeg ser for meg at om man hadde startet HU på 80-tallet ville den nå vært både større og mer etablert. Det tar tid å bygge opp det formelle apparatet med lokallag, bygge organisasjonsstruktur og få på plass en kultur som kan gis videre.

Han tror også det kanskje kan være slik at HU er litt for de spesielt interesserte. Det er ikke alle ikke-troende som er opptatt av å utforske det humanistiske livssynet, eller livssyn i det hele tatt.

– Det ligger kanskje ikke for alle å møtes for å diskutere livssyn med likesinnede. HU har jo nettopp profilert seg som et tilbud om dette.

DET KAN DERFOR stilles spørsmål om ungdomsorganisasjonen har gjort de riktige prioriteringen. Espen Urkegjerde er kritisk.

Han var 17 år da han ble valgt inn i den nye organisasjonens styre i 2007 og satt der i fem år og gjennom tre ledere. I dag er han 2. vara i Human-Etisk Forbunds hovedstyre.

Etter hans mening har ikke organisasjonen endret seg stort siden oppstarten.

– Men jeg er ikke sikker på at dette bare er en god ting. Kanskje hadde en trengt å få inn nye impulser, særlig siden organisasjonen ikke har blitt så stor som en hadde håpet på.

Han trekker frem det todelte fokuset til organisasjonen; møteplass versus politisk arbeid. Personlig var han tilhenger av en mer religionskritisk linje, og tilhørte med det en mindretallsfløy i HU.

Han anerkjenner at vektleggingen på møteplassen har vært viktig, og han kaller det ikke feilprioritering. Det handler mer om at når organisasjonen nå er på plass, skulle han gjerne sett en vridning mot politisk arbeid.

– Vi har fått mange lokallag gjennom å skape og å vektlegge møteplasser. Samtidig har jeg følt at det har vært en form for begrensingen. Prioriterer man bare denne tror jeg man blir mindre aktuell for ungdom som synes at det politiske arbeidet er vel så viktig. Kanskje ville det politiske arbeidet ført til flere medlemmer, som igjen vil gi en større møteplass.

– Jeg ser at det begynner å komme noe mer. Det er bra. Tidligere var det også vanskeligere for HU å ta eierskap i saker der HEF også engasjerte seg. Det skal ha blitt bedre i senere tid.

NÅVÆRENDE STYRELEDER Arnlaug Høgås Skjæveland (22) er ikke enig i at rekrutteringen er lav.

– HU har vokst mindre enn de urealistiske utredningene til HEF i forkant av stiftelsen. Men vi har hatt jevn vekst, og er omtrent på nivå med andre ungdomsorganisasjoner som det er realistisk å sammenligne oss med. Det ser vi oss fornøyd med. Det er selvfølgelig et potensial for videre vekst som vi må jobbe med, spesielt de unge medlemmene i HEF som ikke er medlem hos oss, sier Skjæveland og fortsetter:

– Jeg ser ikke at det er noe sterkt ønske om mer religionskritikk på landsmøtet og i lokallagene. Jeg tror heller ikke det ville gitt medlemsvekst. De fleste ønsker at organisasjonen skal være noe annet enn religionskritikk. Ofte får jeg høre spørsmålet «hvorfor skal jeg være medlem i en organisasjon for de som ikke liker religion? », men jeg hører sjelden at mer religionskritikk ville fått en til å melde seg inn.

Da hun ble valgt til ledere våren 2015 ble valget mellom henne og motkandidat Joakim Damsgård fremstilt som et valg mellom dialog og en hardere religionkritisk tone. Hun vant, i andre runde.

Arnlaug Høgås Skjæveland – og HU – deltar aktivt på møteplassene for livssynsorganisasjoner. Organisasjonen er aktiv i UngDialog, har vært til stede på møter i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og deltar jevnlig på livssynsvandringer, der medlemmer i ulike trossamfunn inviteres til hverandres hus. Snart skal HU selv være vert for en slik vandring.

– Vi er nok litt mer dialogorienterte enn de eldre i HEF. Vi har religionskritikere blant medlemmene våre også, men det er altså færre anti-religiøse blant dem.

ET FELT DET imidlertid ikke er noen interne stridigheter om viktigheten av, er skolepolitikken. Til våren vil organisasjonen også markere seg mot et nytt fag i HU-sammenheng. Der det tidligere – og fortsatt – har vært skolegudstjenester og religionsfaget som har fått mest oppmerksomhet, vender HU nå blikket også mot seksualundervisningen.

– Dette er et område vi vil jobbe mer med. Det handler om vårt generelle syn på ikke-moralisering, og fokuset på individet. Individet skal få utfolde seg som det vil. Jeg tror at det er viktig å få frem mangfoldet, slik at alle skal føle seg hjemme i seksualundervisningen i skolen. Vi ikke skal være så hetero-normative, sier Skjæveland.

Se bildet større

Mari Anna Friedrich leder gruppearbeid på stiftelsesleiren i 2007. Seinere leder Anders Garbom Backe ytterst til høyre. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

Det første HU-styret: bak fra venstre Siri Engen, Lars-Petter Helgestad og Oda Martine Steinsdatter Øverhaug. Foran fra venstre: Espen Urkegjerde, Steffen Falkevik, Thomas Sæløen, Mari Anna Friedrich, Solfrid Vige og Maja Berdal. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

2008: Humanistisk Ungdom starter året med å levere et 10 kvm stort flak av sammenlimte postkort for endringer i KRLfaget til Kunnskapsdepartementet. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

HU-landsmøtet i 2012 skjer i ordnede former i Humanismens hus. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

Espen Urkegjerdet ble veteran, med fem år i HU-styret fra 2007-2012, her i utenompolitisk aktivitet på stiftelsesleiren. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

Fem generasjonser HU-ledere, i stigende rekkefølge: Lars-Petter Helgestad, Dan-Raoul Husebø Miranda, Helene Kleppestø, Anders Garbom Backe og Arnlaug Høgås Skjæveland. FOTO: Humanistisk Ungdom

Se bildet større

Denne artikkelen stod på trykk i Fri tanke nr.1-2016.

OBS: Denne artikkelen ble skrevet før den siste debatten rundt HU og religionskritikk.

Faktaboks

UNGDOMSFORBUNDET (1965 - 1969) – ET OFFER FOR SIN SAMTID

Første gang ungdommene hadde sin egen organisasjon under Human-Etisk Forbund, var det i motsetning til nå religionskritikken som sto sterkt. Human-Etisk ungdomsforbund (HEU) eksisterte i årene 1965-1969. Den gang sto statskirken sterkere, og Borgerlig (nå Humanistisk) konfirmasjon var lite kjent og fantes bare noen få steder.

En gruppe gymnasiaster fra Teisen skole i Oslo hadde meldt seg inn i Human- Etisk Forbund etter foredrag av Kristian Horn i gymnassamfunnet der. De fikk ideen om å starte et ungdomsforbund, men startet først studiesirkler og skrev til de siste kullene av borgerlige konfirmanter for å få dem med. Hilde Rognlien Johansen (bildet) var en av ungdommene.

– Det å jobbe i ungdomsforbundet var veldig lærerikt. Vi fikk kjennskap til organisasjonsdrift, og vi lærte mye om humanetikk. Vi ble en vennegjeng og hadde møter med Kristian Horn der vi fikk diskutere etiske spørsmål og samfunnskritikk. Han behandlet oss som voksne, og det satt vi stor pris på, sier Johansen, og fortsetter:

– Vi var klart mer religionskritiske enn de er nå. Det var det også behov for. Det var mye som var diskriminerende for annerledestenkende. Statskirken hadde enorm makt, og det var flere diskriminerende lover. Den gang måtte for eksempel to tredjedeler av regjeringen være medlem av statskirken. Det har blitt bedre, men det er ikke lenge siden det var slik. Men vi var også inspirert av tanken på en etikk basert på medmenneskelighet, human-etikk.

Hilde Rognlien Johansen mener det den gang var mer å kritisere kirken for. Det var heller ikke noe egentlig mangfold av trossamfunn å forholde seg til. Dialog var ikke utbredt. Etter hennes syn er det kanskje for utbredt de siste årene.

Johansen ble med i HEUs første styre, og var tilknyttet redaksjonen til tidsskriftet Humanus (bildet), som ungdomsforbundet ga ut. Gjennom dette arbeidet traff hun sin mann, Arild Eugen Johansen, og etter noen år i utlandet gjorde hun som så mange av dagens aktive unge, hun ble aktiv i moderorganisasjonen og har hatt en rekke tillitsverv: både som styremedlem lokalt og som fylkesleder i Akershus og derigjennom sittet i landsstyret. I dag er hun fortsatt medlem, men ikke aktiv. Hun deler ikke forbundets linje med seremonier «fra vugge til grav».

– Hvorfor fikk ungdomsforbundet den gang så kort levetid?

– Det er nok mange forklaringer på det. Men en av grunnene er nok at når du har en så sammensveiset gjeng, som jobber veldig bra sammen, er du kanskje ikke så flink til å rekruttere nye. Jeg tror ikke det var lett å komme ny et par år etter at vi startet. I tillegg var vi ungdom under utdanning, og noen av oss reiste ut for å studere. Og så kom ML-bevegelsen.

– Jeg tror ML-bevegelsen ødela veldig mye. Det var noen som heller prioriterte å gå inn der, og det ble steile fronter i ungdomspolitikken. Det var hele tiden uenigheter og diskusjoner i HEU, som var til å leve med, men ML-bevegelsen var noe annet.

Hun forteller om et ungdomsforbund som i stor grad hadde medlemmer tilknyttet venstresiden, selv om det ikke gjaldt alle. Fraksjoner i politikken fikk mye oppmerksomhet, og mange prioriterte partipolitisk arbeid over human-etisk arbeid.

Ole Nielsen (bildet) var også aktiv i HEU og forteller samme historie som Johansen, både om studenter som flyttet ut og ML-bevegelsens betydning for foreningens forvitring. Han minner også om at det på den tiden bare var omkring 600 medlemmer i Human-Etisk Forbund, på landsbasis. Slik at det var en annen tid, på mange måter.

– Vi ble nok for seriøse studenter. Studiene ble viktigere enn aktiveten i ungdomsforbundet. Når det gjelder det politiske tok det mye på kreftene. Vi brukte mye krefter på intern krangel og diskusjon om vi skulle legge oss på aktivistlinja eller jobbe mer internt, sier han.

– Det var nok mange av oss som tenkte at det her, det gidder vi ikke. Men vi fortsatte jo i HEF så det var ikke noen uoverensstemmelser der, selv om jeg husker at Kristian Horn ble oppgitt over at det gikk så mye politikk i det. Han var jo så glad da HEU ble stiftet at han var nesten på gråten på stiftelsesmøtet.

Nielsen flyttet selv til Nord-Norge før den endelige nedleggelsen var klar. Nestlederen flyttet til Trondheim, og Johansen dro altså til England. De siste par årene har rundt 10 av de sentrale HEUerne møttes jevnlig, men uten at de mest aktive ML-erne er med. Nielsen er rimelig tydelig på hvorfor:

– Det er hyggeligst sånn, om du forstår meg rett. Det er lettere å ha en god tone om ikke alle er med, sies det.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!