Som nytilsatt leder av det som nå heter «Spiritual and pastoral care»-teamet ved sykehuset Buckinghamshire Healthcare NHS Trust, er det humanisten Lindsay van Dijks oppgave å sørge for at alle pasientene får et tilbud som passer for dem. FOTO: Norunn Kosberg

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.04.2018 kl 10:58

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

Chaplaincy på norsk

Også i Norge diskuteres tilbudet ved offentlige institusjoner, hvor sjelesorg i all hovedsak er dominert av prester. Høsten 2016 ble konferansen «Chaplaincy på norsk» arrangert i Oslo (med en oppfølgerkonferanse i februar 2018) som tematiserte religions-og livssynsbetjening i helse- og omsorgssektoren, forsvar og fengsel.

Åndelige og eksistensielle behov ved offentlige organisasjoner ble diskutert, og hvorvidt prestemonopolet ved institusjonene kanskje snart er modent for utskiftning. Rapporten fra konferansen kan du lese her.

I Norge er det fortsatt prestedominans ved norsk sykehus og langt igjen til prestetjenesten blir en fellestjeneste. Landets eneste ansatte sykehushumanist Cathrine Bang Hellum mister i sommer antageligvis jobben etter snart tre år, når presten hun vikarierer for kommer tilbake.

Lederen for prestetjenesten ved St. Olavs Hospital, Øyvind Taraldset Sørensen, mener imidlertid at ansettelsen av sykehushumanist Bang Hellum er en verdifull videreutvikling av prestetjenesten, men at det er ressursspørsmål som avgjør hvorvidt de kan beholde henne. Betegnelsen «prestetjenesten» må dessuten revurderes hvis det blir større mangfold blant de ansatte.

– Mange pasienter føler ikke tilhørighet til organisert religion, men de har likevel behov for støtte og omsorg i vanskelige livsfaser.

Lindsay van Dijk snakker entusiastisk om sin nye jobb som humanistisk «sjelesørger». Hun er nytilsatt leder av det som nå heter «Spiritual and pastoral care»-teamet ved sykehuset Buckinghamshire Healthcare NHS Trust, et par timer utenfor London.

Som leder for tre sykehusprester og mer enn tjue frivillige er det humanisten van Dijks oppgave å sørge for at alle pasientene skal få et tilbud som passer for dem. Da er det ikke alltid tilstrekkelig med kun kristent personale. Blant de frivillige er det blant annet en katolsk nonne, en buddhist og en bahai.

– Pasientene, deres pårørende og de ansatte ved sykehuset skal vite at de kan komme til oss for støtte og hjelp, uavhengig av tro eller livssyn. Mange føler at de ikke passer inn innenfor organisert religion. Men de trenger likefult støtte, og mange søker hjelp til å skape mening i livet og situasjonen de er i. Pasientenes behov kan oppsummeres i følgende spørsmål: «Hvordan kan du støtte oss når vi er sårbare?», forteller van Dijk.

Lindsay van Dijk ble ansatt blant annet på grunn av sin ledererfaring, men også fordi pasientene ønsket følelsesmessig og spirituell omsorg som ikke nødvendigvis er knyttet til religion. 28-åringen har solid utdanning fra feltet, med master i humanist chaplaincy fra Humanistuniversitetet i Utrecht i Nederland. Det siste året har hun arbeidet med en Phd ved samme sted, med spiritualitet blant unge som tema.

Fornøyd humanistorganisasjon

Humanists UK, den britiske søsterorganisasjonen til Human-Etisk Forbund, er svært fornøyd med ansettelsen van Dijk.

– Nå kan humanister få støtte og hjelp fra en likesinnet, slik religiøse lenge har fått tilbud om hjelp fra en av sine egne, uttaler Simon O´Donoghue, leder av Humanists UK til The Guardian.

Ifølge undersøkelser utført av Humanists UK er det et stort behov for «humanist pastoral care». Slik sett reflekterer ansettelsen den økte etterspørselen etter ikke-religiøse samtalepartnere. På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere som ikke er religiøse.

Van Dijk er medlem av Humanists UKs «Non-religious pastoral support network». Dette er et nettverk for tilbydere av «humanist pastoral care» i landet. Nettverket arrangerer kurs og gir støtte til humanetikere som jobber innen dette feltet, hvor de aller fleste er frivillige.

Mange likheter mellom England og Norge

I likhet med Norge opplever man i England at stadig færre definerer seg som religiøse, og at kirken får mindre betydning i folks dagligliv. Likevel har mange fortsatt en passiv tilhørighet til majoritetskirken The Church of England og tar i bruk kirkens tjenester ved dødsfall og andre livsriter.

Men bruken av alternative ritualer er raskt økende.

I Skottland har humanistiske bryllupseremonier blitt det mest populære tilbudet. Humanist Society Scotland (HSS) arrangerer nå flere bryllup enn noe annet skotsk tros- eller livssynssamfunn.

Ansettelsen av humanisten Lindsay van Dijk som leder av samtaletjenesten på sykehuset i Buckinghamshire kan sies å være i tråd med de dokumenterte endringene i befolkningen.

Spørreundersøkelser har avdekket at over halvparten av befolkningen i Storbritannia ikke har en religiøs tro.

Når det gjelder aldersgruppen 18-25 år er det hele 72 prosent som oppgir at de ikke er religiøse. Kun tre prosent i aldersgruppen oppgir at de tilhører The Church of England, mens andelen av ukentlige kirkegjengere er under to prosent av befolkningen.

Ønsker å fremme humanistiske verdier

Humanismen er likevel ikke et godt kjent livssyn i England. Lindsay van Dijk har brukt mye tid på å forklare hva humanismen står for.

Begrepet «nones» har blitt en betegnelse på de som oppgir «ingenting» (altså «none»), når de på skjema eller spørreundersøkelser blir spurt om tro eller livssynstilhørighet. Van Dijk unngår begrepet som hun mener signaliserer at man ikke tror på noe. Det er feil, mener hun, og understreker at humanisme definitivt er mye mer enn å tro på «ingenting».

Nylig arrangerte hun en «multi faith- and belief-day», en slags fagdag for ansatte og frivillige på sykehuset, hvor de snakket om hva tro og livssyn betyr for den enkelte.

– Som humanister står vi også for noe. Det er mye humanister faktisk tror på. For eksempel på menneskerettighetene, likeverd og at vi har forpliktelser overfor hverandre, sier hun.

Van Dijk snakker også om en slags humanistisk spiritualitet. Og om å gripe dagen, og være oppmerksom på alle de små «miraklene» i hverdagen.

– Vi humanister har flotte verdier som vi kan bli flinkere til å fremme, avslutter hun.

Siste nytt i Reportasje

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

 
Lager egne rollespill til Humanistisk konfirmasjon

Et menneskerettighetsbrytende fengselsopphold, 20 timer i en diktaturstat og en verden der de fleste er utslettet av virus. Det er utgangspunktet for tre egenutviklede rollespill brukt i Humanistisk konfirmasjon i år.

Et skoleeksperiment med humanistisk fortegn

På Humanistskolen finnes ikke KRLE-faget. Kristendom behandles som andre religioner – som en del av filosofifaget.

Sognepresten og HEF-lederen fant hverandre. Nå er de gift.

Sogneprest Hege Andal møtte Human-Etisk Forbunds fylkesleder Erik Hofsten i livssynsdialogen, og søt musikk oppstod.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse