Som nytilsatt leder av det som nå heter «Spiritual and pastoral care»-teamet ved sykehuset Buckinghamshire Healthcare NHS Trust, er det humanisten Lindsay van Dijks oppgave å sørge for at alle pasientene får et tilbud som passer for dem. Foto: Norunn Kosberg

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.04.2018 kl 10:58

– Mange pasienter føler ikke tilhørighet til organisert religion, men de har likevel behov for støtte og omsorg i vanskelige livsfaser.

Lindsay van Dijk snakker entusiastisk om sin nye jobb som humanistisk «sjelesørger». Hun er nytilsatt leder av det som nå heter «Spiritual and pastoral care»-teamet ved sykehuset Buckinghamshire Healthcare NHS Trust, et par timer utenfor London.

Som leder for tre sykehusprester og mer enn tjue frivillige er det humanisten van Dijks oppgave å sørge for at alle pasientene skal få et tilbud som passer for dem. Da er det ikke alltid tilstrekkelig med kun kristent personale. Blant de frivillige er det blant annet en katolsk nonne, en buddhist og en bahai.

– Pasientene, deres pårørende og de ansatte ved sykehuset skal vite at de kan komme til oss for støtte og hjelp, uavhengig av tro eller livssyn. Mange føler at de ikke passer inn innenfor organisert religion. Men de trenger likefult støtte, og mange søker hjelp til å skape mening i livet og situasjonen de er i. Pasientenes behov kan oppsummeres i følgende spørsmål: «Hvordan kan du støtte oss når vi er sårbare?», forteller van Dijk.

Lindsay van Dijk ble ansatt blant annet på grunn av sin ledererfaring, men også fordi pasientene ønsket følelsesmessig og spirituell omsorg som ikke nødvendigvis er knyttet til religion. 28-åringen har solid utdanning fra feltet, med master i humanist chaplaincy fra Humanistuniversitetet i Utrecht i Nederland. Det siste året har hun arbeidet med en Phd ved samme sted, med spiritualitet blant unge som tema.

Fornøyd humanistorganisasjon

Humanists UK, den britiske søsterorganisasjonen til Human-Etisk Forbund, er svært fornøyd med ansettelsen van Dijk.

– Nå kan humanister få støtte og hjelp fra en likesinnet, slik religiøse lenge har fått tilbud om hjelp fra en av sine egne, uttaler Simon O´Donoghue, leder av Humanists UK til The Guardian.

Ifølge undersøkelser utført av Humanists UK er det et stort behov for «humanist pastoral care». Slik sett reflekterer ansettelsen den økte etterspørselen etter ikke-religiøse samtalepartnere. På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere som ikke er religiøse.

Van Dijk er medlem av Humanists UKs «Non-religious pastoral support network». Dette er et nettverk for tilbydere av «humanist pastoral care» i landet. Nettverket arrangerer kurs og gir støtte til humanetikere som jobber innen dette feltet, hvor de aller fleste er frivillige.

Mange likheter mellom England og Norge

I likhet med Norge opplever man i England at stadig færre definerer seg som religiøse, og at kirken får mindre betydning i folks dagligliv. Likevel har mange fortsatt en passiv tilhørighet til majoritetskirken The Church of England og tar i bruk kirkens tjenester ved dødsfall og andre livsriter.

Men bruken av alternative ritualer er raskt økende.

I Skottland har humanistiske bryllupseremonier blitt det mest populære tilbudet. Humanist Society Scotland (HSS) arrangerer nå flere bryllup enn noe annet skotsk tros- eller livssynssamfunn.

Ansettelsen av humanisten Lindsay van Dijk som leder av samtaletjenesten på sykehuset i Buckinghamshire kan sies å være i tråd med de dokumenterte endringene i befolkningen.

Spørreundersøkelser har avdekket at over halvparten av befolkningen i Storbritannia ikke har en religiøs tro.

Når det gjelder aldersgruppen 18-25 år er det hele 72 prosent som oppgir at de ikke er religiøse. Kun tre prosent i aldersgruppen oppgir at de tilhører The Church of England, mens andelen av ukentlige kirkegjengere er under to prosent av befolkningen.

Ønsker å fremme humanistiske verdier

Humanismen er likevel ikke et godt kjent livssyn i England. Lindsay van Dijk har brukt mye tid på å forklare hva humanismen står for.

Begrepet «nones» har blitt en betegnelse på de som oppgir «ingenting» (altså «none»), når de på skjema eller spørreundersøkelser blir spurt om tro eller livssynstilhørighet. Van Dijk unngår begrepet som hun mener signaliserer at man ikke tror på noe. Det er feil, mener hun, og understreker at humanisme definitivt er mye mer enn å tro på «ingenting».

Nylig arrangerte hun en «multi faith- and belief-day», en slags fagdag for ansatte og frivillige på sykehuset, hvor de snakket om hva tro og livssyn betyr for den enkelte.

– Som humanister står vi også for noe. Det er mye humanister faktisk tror på. For eksempel på menneskerettighetene, likeverd og at vi har forpliktelser overfor hverandre, sier hun.

Van Dijk snakker også om en slags humanistisk spiritualitet. Og om å gripe dagen, og være oppmerksom på alle de små «miraklene» i hverdagen.

– Vi humanister har flotte verdier som vi kan bli flinkere til å fremme, avslutter hun.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon