Human-Etisk Forbund (HEF) blir med jevne mellomrom invitert til ungdomsskoler eller videregående skoler, og av og til barneskoler, for å fortelle om det humanistiske livssynet i forbindelse med undervisningen i Religion, livssyn og etikk (RLE). Eller forbundet inviterer seg selv for å fortelle om Humanistisk konfirmasjon.

Hvordan blir en skolebesøker fra HEF mottatt? Vi fulgte Christoffer B. Larsen, til daglig organisasjonssekretær i HEF Oslo og Akershus, på besøk til Sandbekken ungdomsskole i Rælingen. Der har Christoffer 50 minutter til rådighet for å gi 50 niendeklassinger en innføring i «hva humanister tror på».

Mens læreren gir sine formaninger, skriver Christoffer «Human-Etisk Forbund» på tavla. Så skuer han utover klasserommet, hilser og presenterer seg. «You rock!», roper en gutt på bakerste benk. Fnising og hvisking.

– Jeg skal snakke om livssynet humanisme, men først trenger jeg å vite hva dere vet? Human-Etisk Forbund – hva er det for slags gjeng?, starter han.

– Dere tror ikke på noen gud, svarer en.

– Ja, men er det noe vi bruker mye tid på?, spør Christoffer tilbake.

Stillhet.

– Hvis jeg ikke samler på frimerker, er jeg da skikkelig opptatt av ikke å samle på frimerker, ikke sant? Jeg kan si til dere, «Vet dere hva, i går kom jeg hjem fra skolen og så brukte jeg 2 timer på ikke å samle på frimerker?»

Latteren sprer seg i klasserommet.

– Nei, det er ikke sånn. Det er helt riktig at i hvert fall flertallet av medlemmene i Human-Etisk Forbund ikke tror på gud. Så jeg skjønner hvor dere vil hen. Men hva er det man tror på hvis man er medlem av HEF?

– Mennesket?, foreslår noen.

– Ja, dette betyr selvfølgelig menneske, sier Christoffer og kakker krittet mot «HUMAN». Han peker deretter på «ETISK».

– Så kommer det vanskelige, etisk, hva handler det om?

De er to klasser slått sammen, ikke alle kjenner hverandre så godt, men det kommer likevel svar fra elevene.

– Det handler om rett og galt …

– Ja, har alle mennesker tanker om rett og galt?

– Ja, er de fleste samstemte i.

– Ja. Jeg for eksempel, mener at det feil å slå hverandre i hodet om man er uenige. (Latter fra klassen.) Og så har jeg en kompis som mener at det er rett å slå hverandre i hodet, hvis man er uenig. Det betyr ikke at han ikke har tanker om rett og galt, men det betyr at noe som jeg mener er galt, mener han er riktig.

En flaske kastet ut på scenen

Christoffer er veldig nøye på ikke å si noe galt om andre livssyn, men får fram hvordan humanister synes det er en fordel at det humanistiske livssynet ikke er hugget i stein eller nedfelt i tusen år gamle skrifter, at det faktisk er gjenstand for stadig diskusjon og revidering. Men noe er humanister enige i, og det skal Christoffer formidle.

– Er det noen som har en flaske å låne bort?

Christer på første rad har en flaske å låne bort.

– Her har vi altså lille Christer, sier Christoffer og holder fram flasken. Salen ler. Christoffer holder flaska mellom beina, drar den ned og fram – og kaster den ut på gulvet.

– I 1996 ble lille Christer kastet ut i verden, som på en scene.

– Hadde du valgt å bli født, Christer?

– Nei, … ikke som jeg veit, i hvert fall, svarer Christer på første rad.

I dialog med Christer får Christoffer fram at ingen av oss kan huske å ha bedt om å bli født, at vi havner på livets scene helt uten manus og sufflør.

Det er jo nødt til å være fullstendig meningsløst? Eller?

– Nei, vi som er humanister føler ikke at dette er meningsløst. Så klart, alle føler innimellom at ting er meningsløst, men innimellom kommer det også noe som er litt kult. Poenget er at det går an å skape mening i dette livet her. Ok, vi vet ikke hvorfor vi er her, har ikke bedt om å få være her, slynges inn i verden og er nødt til å skape en mening her, og så forlater vi livet på et tidspunkt og vet ingenting om hva som skjer etterpå. Gud er ikke med i denne beskrivelsen her. Gud kan være med å forklare hvorfor vi er her, hva vi skal gjøre når vi er her, og hva som skjer etterpå. Det er greit, men for meg, trenger vi ikke Gud, sier Christoffer, og takker for lånet av flaska.

«Erkjennelsens grense»

Det neste Christoffer gjør, er å tegne opp på tavla «Erkjennelsens grense», hvor humanister er opptatt av å være ærlige.

– Og den grensa er kjempeviktig og kjempetjukk, og det er grensa mellom det vi kan vite noe om og det vi ikke kan vite noe om.

At krittet kommer til å falle ned hvis han slipper det, kan vi vite. Hva som skjer etter døden, kan vi ikke vite. Ulike religioner og filosofier har ulike teorier om hva som eventuelt skjer, man må nesten velge hvem man vil stole på, sier Christoffer.

– Det humanister tenker er at dette med døden er noe vi ikke har tilgang til å vite noe om. Der må vi være ærlige. I dette livet kan vi vite mye om en masse, masse, masse ting, men så kommer vi til en grense. Hva som skjer etter døden er en sånn greie.

I dette livet kan vi vite mye om en masse, masse, masse ting, men så kommer vi til en grense. Hva som skjer etter døden er en sånn greie.

Han legger også til at mange humanister tror døden er slutten.

Noen gjenglemte elever ramler inn, og det blir litt bråk og uro. Christoffer hever stemmen. Det er fortsatt noen elementer i det humanistiske livssynet å komme gjennom.

– Så hva er menneskesynet til Human-Etisk Forbund?

Stillhet.

– Tror dere HEF synes menneske er noe dritt?

– Nei, lyder det samstemt.

– Nei, det ville vært dumt å lage en forening som som kalte seg Human-Etisk Forbund da.

Noen foreslår at HEF har et positivt menneskesyn.

– Hva er et positivt menneskesyn? Er alle mennesker gode?

– Neei…

– Er alle mennesker onde?

– Neeei…

– Er alle mennesker litt gode og litt onde?

– Jaa.

– Ingen er perfekt.

– Vi har et menneskesyn hvor det står, ja, hvor skal mennesket være?

– Mennesket i sentrum --.

– Ja, betyr det at alle mennesker må stemme Krf og Senterpartiet? Nei. Betyr det at alle må være midt i rommet? Nei. Hva betyr mennesket i sentrum?

– At det skal være hovedfokus på mennesket...?

– Ja!

– Her er et stalltips i forhold til prøver og sånn: det er veldig vanlig at man sier at humanister setter mennesket i sentrum, men det er en forferdelig dårlig definisjon. Jeg skal gi dere noe mer spesifikt: humanister insisterer på enkeltmenneskets verdi, verdighet og frihet.

– Hvor kommer menneskets verdi fra?

Christoffer ser utover klasserommet.

– Menneskets verdi – hvor får de den fra? Hva er det som gjør at mennesket har verdi?

– Det lever.

– Ja, får man verdi av å leve? Hva er det som gjør at mennesket har større verdi enn mygg, som også lever?

– De er større.

– Får du mer verdi hvis du er større – ja, hvorfor er det da ikke elefantene som ruler jorda?

Christoffer foreslår at det ikke er helt usannsynlig at det som gir mennesket verdi simpelthen er at det er menneske.

– For å snakke om verdi – trenger jeg en pengeseddel. Gjerne en stor, men det holder med en hundrelapp.

Eivind har en hundrelapp – en fin, knitrende ny hundrelapp.

– Her er Eivinds hundre kroner. Hvem vil ha Eivinds hundre kroner?

Nesten alle vil det. Eivind blir et øyeblikk litt blek – skal Christoffer gi bort hundrelappen?

– Okey, ganske mange vil ha den.

Christoffer krøller Eivinds hundre kroner sammen.

– Hvem vil ha den nå? Det er vel faktisk omtrent like mange.

Nå kaster han den på gulvet og tråkker på den, men fortsatt vil like mange ha pengeseddelen.

– Hvorfor det? Jo, den er verdifull. Vi har laget et system som sier at denne papirlappen – hundrelappen – har en verdi som gjør at vi kan gå i butikken og veksle denne lappen inn i ulike varer. Det er et system som fungerer bra. På samme måte har vi mennesker skapt oss et system hvor vi mennesker har verdi. Som mennesket, uansett hvordan du ser ut og uansett hvor mange ganger du er blitt tråkka på, så har du verdi. Hvorfor? Fordi du er menneske!

– Uansett hvordan du ser ut og uansett hvor mange ganger du er blitt tråkka på, så har du verdi. Hvorfor? Fordi du er menneske!

Christoffer leverer hundrelappen tilbake.

– Tusen takk for lånet, Eivind. De sier at den har samme verdi ...

En skoletime er ikke lang, og det humanistiske livssynet er omfattende, så her gjelder det å holde tempo oppe, bang, bang, bang. Christoffer forteller om verdighet – verdighet er vanskelig, men man kan se det innimellom, når det mangler. Frihet – frihet er kjempevanskelig! Det kan man gå på universitetet og skrive doktoroppgaver om i femti år. Frihet innebærer valg, frihet innebærer å ta styringen. Og selv om man ikke skal så veldig langt tilbake i tid før kongen eide landet, kyrne og menneskene, er det heldigvis ikke sånn lenger. Hva er den beste løsningen når man skal lage samfunn? Demokrati. Menneskerettigheter.

– Humanister elsker menneskerettigheter. Er du født som hundrelapp – menneske – har du menneskerettigheter. Hva er den viktigste?

– Frihet?

– Ja, frihet er viktig, og menneskerettighetene består av mange friheter. Men den aller viktigste?

– Alle har rett til liv…

– Ja, og hvis jeg har rett til å leve – hva har dere ikke rett til da? Å drepe meg. Jeg kan velge å drepe meg selv, eller ofre meg for andre, men vi må ha et system der dere ikke kan si «Nå tar vi han med brillene fra Human-Etisk Forbund». Og grunnen til at dere ikke kan drepe meg, er at jeg har menneskerettigheter.

– Hvis jeg har rett til å leve – hva har dere ikke rett til da? Å drepe meg.

– Min rett stopper ved din rett

For å vise hvor grensene for menneskerettighetene går, forteller Christoffer hvor glad han er i å sitte på fanget til noen. Og så går han rundt og finner et fang han har lyst til å sitte på.

– Her har vi et fang, men som er noe med kroppsspråket, som sier meg at den frøkna der ikke vil synes det er så ålreit å ha meg på fanget. Da er det sånn at jeg må backe ut, fordi jeg ikke kan bruke min rett til å ha det ålreit til å krenke din rett til å ha det ålreit.

Puh, fortsatt er det elementer igjen:

– Så var det ETIKK. Hva er Den gyldne regel?

– Alt det du gjør mot andre, kan andre gjøre mot deg.

– Ja, eller?

– Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg?

– Ja, eller gjør ikke mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg. Humanister kaller dette Gjensidighetsprinsippet, og det bunner i at mennesker har en evne til omsorg for andre, fordi vi har empati. Hold konsentrasjonen, folkens!

Nå går timen mot slutten, Christoffer flyr gjennom empati, evne til innlevelse, flokkdyr og samarbeid, og hvordan humanister mener dette er slik vi mennesker er, det er ikke noe en gluping fant opp. Derfor har da også mange opp gjennom menneskets historie formulert denne leveregelen, blant annet i Midtøsten for 2000 år siden og i Kina og India for 2500 år siden.

Christoffer ser på klokka. Tiden er ute.

– Så kommer en siste utfordring: Hvis alle kristne og muslimer mener at alle mennesker har verdi, at vi skal være snille mot hverandre, og de fleste av dem mener at det er forskjell å uttale seg om livet etter døden – hva er forskjellen på humanister og dem?

– Tror ikke på Gud

– Ja, og hvilken rolle spiller det? Vi er uenige om en del ting, men stort sett er vi ganske enige om hvordan ting virker. Vi kan leve ganske greit sammen og tolerere hverandres forskjeller, avslutter Christoffer.

Femti elever responderer med applaus, stor applaus.

– Veldig bra, mye bedre enn en vanlig RLE-time, erklærer guttene Fri tanke snakker med etterpå, deriblant Eivind og Christer, som faktisk både mener de har lært noe om humanisme og synes Christoffer var ganske kul.

Ikke verst, det må jo være Oppdrag utført.

Artikkelen stod på trykk i Fri tanke nr. 2-2011.