Humanister høhø-humret over KIFO-sjef

HEF arrangerte debattmøte på utestedet Spasibar i Oslo i går kveld. I panelet satt (v-h) Espen Dahl fra Teologisk fakultet, Dag Hessen, Hans Stifoss-Hansen og Stian Aarebrot. Foto: Arnfinn Pettersen

Humanister høhø-humret over KIFO-sjef

#HUMANISTISK SALONG: Den arrogante høhø-humringen bakerst i salen var hørbar helt til baren når Hans Stifoss-Hansen harpet videre på Blikket og Gud. ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.05.2008 kl 11:41

Faktaboks

HUMANISTISK SALONG

Humanistisk salong skal etter planen arrangeres med jevne mellomrom i Oslo med HEF som arrangør.

Humanistisk Salong skal handle om livssyn, og alt dette omfatter. Målet er å slippe både de tørre, akademiske analysene og de trøstesløse TV-debattene der motstandere slår hverandre i hodet med slagord.

Historiens første utgave av arrangementet gikk av stabelen på utestedet Spasibar i Oslo i går kveld, og tema var blant annet om ateister kan ha religiøse opplevelser.

Neste gang skal det handle om Richard Dawkins og de nye ateistene.

Les mer

HUMANISTISK SALONG: Den arrogante høhø-humringen bakerst i salen var hørbar helt til baren når Hans Stifoss-Hansen harpet videre på Blikket og Gud.

Salonganmelder: Jostein Sand Nilsen
Publisert: 21.5.2008

KIFO-sjef Hans Stifoss-Hansen prediket en postmodernistisk gudstro på debattmøtet Humanistisk salong i Oslo i går.

Han mente at mange ateister satt fast i modernismen, at de søkte en sannhet og ikke godtok den postmoderne erkjennelsen at alt kom an på Blikket. Gud er i Blikket, sa han. Og det trenger ikke bety at det finnes en transcendental Gud eller en objektivisert Gud, men at Gud er hos den enkelte.

Hø-hø-humring

For en skarve journalistsjel virket det som om han mente postmodernismen var bedre enn modernismen fordi den kom etter, og var en utvikling av denne. Men da sverger han jo paradoksalt nok til et modernistisk historiesyn; at alt blir stadig bedre og at det alltid er fremskritt. Men det vil han sikkert ikke gå med på med mindre postmodernismen også kan ta opp i seg modernistiske meninger og syn. Uten at det blir mindre postmodernistisk. Eller mer modernistisk. Ikke spør.

Den arrogante høhø-humringen bakerst i salen var hørbar helt til baren når Stifoss-Hansen harpet videre på Blikket og Gud, og at det ikke trengte å være transcendendentalt selv om det var Gud, fordi det var hos hver enkelt. Det var subjektivt og det var noe man kunne velge når det trengtes, mente KIFO-sjefen.

Humanister i flertall

Humringen var såpass hørbar fordi humanistene visste de var i flertall. Fordi det var Humanistisk salong, fordi spørsmålene i utgangspunktet var stilt fra et ateistisk eller i det minste et ikke-troende perspektiv.

Og selv om det var et spørsmål fra salen om hvorfor det i alle dager var så viktig for panelets ateist å vise at det ikke finnes en gud (ateist-Hessens svar var at det ikke er viktig, det er et spørsmål om rasjonalitet, ikke antipati), så var det nettopp panelets enslige (men gifte) ateist som hadde de klareste tankene og de beste innleggende, skal man tro summingen rundt bordene og baren i pausen. Hessen er forøvrig professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Burde ikke være opptatt av å vinne

Salen var tidvis litt opptatt av å vinne diskusjonen fremfor å lære, og det er jo ikke det salonger bør dreie seg om. Stifoss-Hansens Blikk var kanskje bevisst uklart for å ikke kunne bli angrepet så hardt («Heller tåkefyrste enn dommedagspredikant,»), men når Stian Aarebrot snakket om at man sosialiseres inn i en tro, og at religiøse opplevelser er litt som å skåre mål i fotball, så var det noe ateister kan gripe fatt i og tenke rundt.

Og når panelets religiøse understreket troens irrasjonalitet, og fikk med seg Hessen på at all dogmatikk, også vitenskapelig, er dårlig, og at det ikke er mulig å vitenskapliggjøre alt som finnes på alle nivåer, så var det godt som utgangspunkt for en salong.

Lærte vi noe?

Men lærte man noe av denne salongen? Stian Aarebrot sa nei. Han er teolog, gitarist i goth-bandet The Crest og tilknyttet menigheten Subchurch.

Det er viktig å snakke om livssyn, og det er alltid hyggelig at man kan gjøre det på en sivilisert måte, men det kom ikke akkurat nye argumenter eller nye innsikter i løpet av kvelden.

Det virket som om alle hadde hørt hverandres argumenter før. Det var ikke en tabloid tv-debatt hvor deltakerne slo hverandre i hodet med slagord (takk og lov for det!), men det var heller ikke en debatt hvor deltagerne stilte hverandre enkle spørsmål for å skjønne den andre bedre og få nye innsikter.

Dag Hessen likte at de religiøse i panelet ikke var så nedsnødd og kortsynte som kreasjonister, og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Men det er kanskje sant det som Hessen pleier å si om kreasjonistdebatter (og i forlengelsen religonsdebatter); Som haren løper fortere enn reven, forsvarer kreasjonister sine posisjoner med større uvikelighet: reven løper for middagen, haren løper for livet.

Et glass for mye - ingen unnskyldning
PS: Neste gang, når det er om Richard Dawkins og nyateisme, må det bli forbudt å påberope seg et glass for mye før man stiller spørsmål fra salen. Det ødelegger hele moroa for de som sitter og hører på.

Se også Den tvilsomme humanists oppsummering av kvelden.

Les Fritanke.no-intervju med Hans Stifoss-Hansen, sjef for KIFO (Stiftelsen kirkeforskning)

Siste nytt i Reportasje

Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet, sier Minotenk-leder Linda Noor.

Når religion radikaliserer

Hvordan kan to skoleflinke, norske jenter ende opp som IS-bruder i Syria? Det var tema da komiker Harald Eia og forfatter Åsne Seierstad samtalte om boka «To søstre» på bokbad i regi av Human-Etisk Forbund.

De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet

Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.

 
En dag lot han tvilen slippe til

PORTRETT: Kjendislege Wasim Zahid var troende muslim. Nå er han medlem i Human-Etisk Forbund.

Alt-art: Når frosken kommer ut av sekken

Norges første alt-right-kunstutstilling er åpnet, men vil neppe revolusjonere det norske kunstfeltet.

Måtte oppsøke den lokale menigheten for å diskutere livssyn

Som 17-åring ble den nye HU-lederen Kristoffer Stokkeland (24) kreftsyk. Det ble Humanistisk Ungdom som reddet hans sosiale liv.