Høybråten tok en Obama

Dagfinn Høybråten liker ikke "sekulær ekstremisme", men vil likevel inkludere de ikke-troende i det store fellesskapet.

Høybråten tok en Obama

- Vi må ha en grunnleggende respekt for ulike trosretninger, samt det ikke å tro, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten på et debattmøte onsdag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.04.2010 kl 11:15

- Det er verdt å merke seg at kampen mot bordvers og julegudstjenester ikke står høyest på agendaen til muslimene. Det er viktig å ha med seg når man skal legge opp til en politikk som motvirker polarisering i samfunnet, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten med klar brodd mot Human-Etisk Forbund, under et debattmøte på Blindern i Oslo på onsdag.

Det var Kristelig folkepartis ungdom som arrangerte møtet.

Tilstede var også HEFs generalsekretær Kristin Mile. Hun svarte at det umulig kan være noe godt grunnlag for et inkluderende fellesskap å la én religion dominere den offentlige skolen.

- Skolene skal formidle kunnskap om religionene, men ikke drive med "opplæring i religion". Det er veldig viktig at man skiller på dette, og det har ikke norsk skole og offentlighet historisk sett vært så veldig flinke til, sa hun.

Toleranse også for de ikke-troende

I sitt innledningsforedrag gjorde Høybråten et stort poeng ut av hvor viktig fellesskapet er, og at det er helt avgjørende at vi greier å tolerere forskjellighet i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

I likhet med Barack Obama, nevnte også Høybråten ikke-troende som en av de gruppene som fortjener å bli tolerert i Krfs inkluderende mangfoldssamfunn.

- I et stadig mer fargerikt samfunn er det viktig at vi er romslige og tolererer et mangfold av trossystemer, samt at folk velger ikke å tro, sa han.

Kristin Mile kommenterte at hvis Krf ønsker fellesskap og inkludering, så var det uheldig at den nye formålsparagrafen i skolen, med sine "kristne og humanistiske verdier" ble langt mindre åpen enn den hadde trengt å være.

- Det er ikke bra for fellesskapet at formålsparagrafen er basert på "kristne og humanistiske verdier". Dette er en langt mer lukket formulering enn det som ble foreslått fra Bostad-utvalgets side, og bidrar ikke til fellesskapstankegang.
Krf var det partiet som kjempet hardest for å få en sterk kristen forankring inn i paragrafen.

Mener "religionen er tilbake"

Ellers i panelet satt teologiprofessor Notto Thelle, Shoaib Sultan fra Islamsk Råd Norge og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn.

Debatten var preget av høflig enighet om at toleranse, respekt og mangfold var bra, mens man bare pirket forsktig borti tema som kunne splitte partene. Høybråten og Miles dempede disputt om skolens formålsparagraf var kanskje den skarpeste uenigheten som kom til syne.

Utgangspunktet for debatten var et utspill fra Høybråten som at religionen er "tilbake på dagsorden", og at man bør unngå både "religiøs og sekulær ekstremisme". Et annet av Høybråtens poeng var hvor viktig det er at man "tolererer religion i det offentlige rom".

Hva betyr "offentlig rom"?

Begrepene "sekulær" og "offentlig rom" ble problematisert. Kristin Mile påpekte at "det sekulære" for henne ikke innebærer noen religionsfiendtlighet, som begrepet svært ofte tillegges, men snarere et krav om at staten og det offentlige skal behandle alle religioner og livssyn likt, og at det skal være et klart skille mellom stat og religion.

Hun problematiserte også begrepet "det offentlige rom".

- Dette er et problematisk begrep. Jeg tror mange oppfatter dette til å være ute på gata, på plasser og torg. Dermed blir "kamp mot religion i det offentlige rom" en kamp for å hindre religion og religiøse symboler å synes ute der vi ferdes.
Dette er ikke en definisjon Mile støtter.

- Jeg synes godt det kan være religiøse symboler ute på gata. Men jeg kan støtte utsagnet hvis "det offentlige rom" er ment å bety "offentlig sektor" eller staten. Der skal det ikke være noen religion. Det offentlige skal være et livssynsnøytralt, understreket hun.

- Ikke bare kristendom i den nye Grunnloven

Høybråten understreket at livssynspolitikken ikke kan starte med blanke ark.

- Man kan ikke definere nøytralitet som et ideal for det offentlige rom. Det gjelder å finne en balanse mot historie og tradisjon. I den nye grunnlovsformuleringen etter statskirkeforliket står det at vi skal basere oss på vår kristne og humanistiske arv. Dette er en formulering som ikke bare tar utgangspunkt i kristendommen, men viser til at Norge også baserer seg på en bredere strøm av verdier. Jeg synes det er et godt kompromiss, konstaterte Krf-lederen.

Se bildet større

Kristin Mile poengterte at hun ikke har noe imot religion, men at hun ikke synes at staten bør ha en.

Se bildet større

Teologiprofessor Notto Thelle advarte mot å blande religion og nasjonalisme. - Det er en farlig mikstur, mente han.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!