Dagfinn Høybråten liker ikke "sekulær ekstremisme", men vil likevel inkludere de ikke-troende i det store fellesskapet.

Høybråten tok en Obama

- Vi må ha en grunnleggende respekt for ulike trosretninger, samt det ikke å tro, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten på et debattmøte onsdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.04.2010 kl 11:15

- Det er verdt å merke seg at kampen mot bordvers og julegudstjenester ikke står høyest på agendaen til muslimene. Det er viktig å ha med seg når man skal legge opp til en politikk som motvirker polarisering i samfunnet, sa Krf-leder Dagfinn Høybråten med klar brodd mot Human-Etisk Forbund, under et debattmøte på Blindern i Oslo på onsdag.

Det var Kristelig folkepartis ungdom som arrangerte møtet.

Tilstede var også HEFs generalsekretær Kristin Mile. Hun svarte at det umulig kan være noe godt grunnlag for et inkluderende fellesskap å la én religion dominere den offentlige skolen.

- Skolene skal formidle kunnskap om religionene, men ikke drive med "opplæring i religion". Det er veldig viktig at man skiller på dette, og det har ikke norsk skole og offentlighet historisk sett vært så veldig flinke til, sa hun.

Toleranse også for de ikke-troende

I sitt innledningsforedrag gjorde Høybråten et stort poeng ut av hvor viktig fellesskapet er, og at det er helt avgjørende at vi greier å tolerere forskjellighet i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

I likhet med Barack Obama, nevnte også Høybråten ikke-troende som en av de gruppene som fortjener å bli tolerert i Krfs inkluderende mangfoldssamfunn.

- I et stadig mer fargerikt samfunn er det viktig at vi er romslige og tolererer et mangfold av trossystemer, samt at folk velger ikke å tro, sa han.

Kristin Mile kommenterte at hvis Krf ønsker fellesskap og inkludering, så var det uheldig at den nye formålsparagrafen i skolen, med sine "kristne og humanistiske verdier" ble langt mindre åpen enn den hadde trengt å være.

- Det er ikke bra for fellesskapet at formålsparagrafen er basert på "kristne og humanistiske verdier". Dette er en langt mer lukket formulering enn det som ble foreslått fra Bostad-utvalgets side, og bidrar ikke til fellesskapstankegang.
Krf var det partiet som kjempet hardest for å få en sterk kristen forankring inn i paragrafen.

Mener "religionen er tilbake"

Ellers i panelet satt teologiprofessor Notto Thelle, Shoaib Sultan fra Islamsk Råd Norge og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn.

Debatten var preget av høflig enighet om at toleranse, respekt og mangfold var bra, mens man bare pirket forsktig borti tema som kunne splitte partene. Høybråten og Miles dempede disputt om skolens formålsparagraf var kanskje den skarpeste uenigheten som kom til syne.

Utgangspunktet for debatten var et utspill fra Høybråten som at religionen er "tilbake på dagsorden", og at man bør unngå både "religiøs og sekulær ekstremisme". Et annet av Høybråtens poeng var hvor viktig det er at man "tolererer religion i det offentlige rom".

Hva betyr "offentlig rom"?

Begrepene "sekulær" og "offentlig rom" ble problematisert. Kristin Mile påpekte at "det sekulære" for henne ikke innebærer noen religionsfiendtlighet, som begrepet svært ofte tillegges, men snarere et krav om at staten og det offentlige skal behandle alle religioner og livssyn likt, og at det skal være et klart skille mellom stat og religion.

Hun problematiserte også begrepet "det offentlige rom".

- Dette er et problematisk begrep. Jeg tror mange oppfatter dette til å være ute på gata, på plasser og torg. Dermed blir "kamp mot religion i det offentlige rom" en kamp for å hindre religion og religiøse symboler å synes ute der vi ferdes.
Dette er ikke en definisjon Mile støtter.

- Jeg synes godt det kan være religiøse symboler ute på gata. Men jeg kan støtte utsagnet hvis "det offentlige rom" er ment å bety "offentlig sektor" eller staten. Der skal det ikke være noen religion. Det offentlige skal være et livssynsnøytralt, understreket hun.

- Ikke bare kristendom i den nye Grunnloven

Høybråten understreket at livssynspolitikken ikke kan starte med blanke ark.

- Man kan ikke definere nøytralitet som et ideal for det offentlige rom. Det gjelder å finne en balanse mot historie og tradisjon. I den nye grunnlovsformuleringen etter statskirkeforliket står det at vi skal basere oss på vår kristne og humanistiske arv. Dette er en formulering som ikke bare tar utgangspunkt i kristendommen, men viser til at Norge også baserer seg på en bredere strøm av verdier. Jeg synes det er et godt kompromiss, konstaterte Krf-lederen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon