Mona Følstad føler ikke at hennes sorg og hennes barn er inkludert i den nye minnelunden over dødfødte barn på Stalsberghagen gravlund.

- Her er jeg ikke velkommen

Mona Følstad mistet et barn i dødfødsel i 1977. Hun ble glad da ideen om en minnestein over dødfødte barn ble lansert i fjor høst. Men det hele endte i skuffelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2012 kl 11:54

- Jeg skal holde meg langt unna på innvielsen. Her er ikke alle inkludert, og det synes jeg er veldig synd, sier Mona Følstad.

For 33 år siden mistet hun den ene av to tvillinger i dødfødsel. Episoden er fortsatt vond for henne.

- Det sitter hardt i ennå. Det er lenge siden, men sorgen slipper aldri helt taket. Det jeg vil vite, er hvor ungen min ble av. Jeg vet at hun ligger her et sted på Stalsberghagen, sier hun til Fritanke.no.

Fram til rundt 1985 ble alle dødfødte barn og fostre fra Akershus universitetssykehus (Ahus) begravet i andre menneskers graver på Stalsberghagen gravlund mellom Lillestrøm og Strømmen. Ingen pårørende fikk vite om det.

Følstad maktet ikke å dra til gravlunden de første tolv årene etter dødfødselen.

- Jeg klarte ikke å være i nærheten engang. Til slutt måtte jeg dit i forbindelse med en gravferd i familien. Det ble en veldig sterk opplevelse. På vei gjennom gravlunden så jeg en grav med dødsdatoen til datteren min. Jeg fikk en kjempereaksjon og tenkte at det sikkert var der hun lå. Jeg tror det fortsatt, men jeg vet det jo ikke. I dag er graven slettet, forteller hun.

Ble veldig glad for tiltaket

Mona Følstad ble glad da hun leste om Bjørg Wenås' initiativ til å få reist en minnestein over alle de dødfødte barna på Stalsberghagen.

- Jeg husker fortsatt jordmoren rett etter fødselen kom og sa iskaldt til meg at "ungen din ligger på kjøla, og er ikke noe vakkert syn". Jeg fikk aldri se henne. Da jeg hørte om dette minnesmerket, følte jeg det var en håndsrekning. Endelig skulle alle de anonyme barna på Stalsberghagen få sitt eget monument, sier Følstad.

Ønsket livssynsnøytral formulering

Det ble raskt en diskusjon om hvordan minnesmerket skulle utformes. Kirkelig fellesråd i Skedsmo, som fikk det praktiske ansvaret, ba om innspill.

Mona Følstad, som også er aktiv i Nedre Romerike lokallag av HEF, sendte inn flere forslag til ord og dikt som kunne graveres inn på minnesteinen. Hun kontaktet også HEF sentralt som også sendte inn forslag.

Både Følstad og HEF sendte inn dikt uten religiøst innhold, og understreket overfor fellesrådet hvor viktig det er at et slikt minnesmerke utformes slik at ingen føler seg utestengt.

Slik skulle det ikke gå. I forrige uke kom svaret fra Kirkelig fellesråd. Det blir et religiøst vers på minnestøtten. Steinen er allerede satt opp på gravlunden, men skal innvies formelt den 27. mai med en "enkel liturgisk markering" med biskop Helga Haugland Byfuglien tilstede.

Teksten på steinen er et dikt at Eivind Skeie: "Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I et lukket rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud."

- De har laget et monument over seg selv

Mona Følstad er skuffet og oppgitt over beslutningen.

- Jeg synes dette er veldig sårt. Minnesteinen har regelrett blitt kuppet av de kristne. De har lagd et monument over seg selv, både kirkevergen og presten. Det er den følelsen jeg dessverre sitter med nå. Hva er poenget med å lage et opplegg som utestenger noen? Poenget må jo være å minnes de døde barna. Hvorfor skal Gud trekkes inn? spør hun.

Fritanke.no er med Følstad ut til Stalsberghagen, og ute ved den nye minnestøtten viser Følstad fram de to diktene hun selv har foreslått overfor Skedsmo kirkelig fellesråd:

"Vi ventet på deg. Din plass ble aldri fylt. I hjertet vårt har du plass. Et sted som er forgylt" (Magne Berg)

og

"Du fikk ikke sette spor. I sand, i snø, på jord. Men du fins i våre sinn. Der går sporene dine inn. " (Eirik Lien)

- Jeg synes dette er fine vers som treffer alle dette angår, uansett livssyn, sier Følstad.

- Massiv støtte til kristent vers

Det er kirkevergen i Skedsmo kommune, Reidar Kavlie-Borge, som har hatt det praktiske ansvaret for minnesteinen. Han sier det religiøse verset ble valgt rett og slett fordi det var best.

- Verset av Eyvind Skeie ble foreslått i en høring vi sendte ut til de som hadde meldt sin interesse, i oktober i fjor. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra alle, unntatt fra én person, Mona Følstad, forteller han.

Han understreker at det er et enstemmig kirkelig fellesråd som har tatt beslutningen, og at den er tatt på bakgrunn av de innspillene som har kommet.

- Har det vært et argument for dere at noen kan føle seg utestengt på grunn av det religiøse innholdet?

- Vi har vært klar over at noen kan føle seg støtt. Det beklager vi. Men vi fikk likevel så stor støtte for dette verset, at vi valgte det til tross for den ene motforestillingen vi fikk. Vi hadde en diskusjon, tok en totalvurdering og fattet en beslutning, sier Kavlie Borge.

- Hvilke ulemper ville det ha medført å velge en livssynsnøytral tekst?

- Det er ingen ulemper med det, men tilbakemeldingene pekte som jeg sier helt klart i en annen retning.

Kavlie Borge forteller at det til og med har kommet en henvendelse fra en person som har valgt å melde seg ut av Human-Etisk Forbund, og inn i kirken, på grunn av arbeidet med denne minnesteinen.

- Også Bjørg Wenås, ildsjelen som tok initiativet til minnesteinen, er komfortabel med formuleringen, understreker han.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon