Hege Storhaug: Menneskerett som et spett

Foto: Scanpix

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.02.2008 kl 10:15

Hege Storhaug har sterke meninger. Så sterke meninger at nettleverandøren hennes nettopp sensurerte henne: leverandøren gikk inn og fjernet Muhammed-karikaturer Human Rights Services internettsider. Men Storhaug er nok klar til å hoppe opp på barrikadene for å bekjempe karikatursensur også denne gang.

Det var i et litt roligere øyeblikk Fri tanke besøkte Storhaug og den gamle, grå hunden hennes på kontoret til Human Rights Service. Nå er det vel aldri helt rolig når man har den katalogen av sterke meninger som Storhaug, og det er også det som får henne på på debattprogrammer og i avisspalter.

Hun sammenligner dagens islamisme med 30-årenes nazisme og 70-årenes kommunisme og mener at vi har et langt og stort og mørknende lerret å bleke i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Hun har blitt kalt ekstrem og rasist, men også modig og ærlig - og viktig. Hege Storhaug må ha en stor lever.

Og så veldig smult var farvannet heller ikke denne dagen, siden Storhaug var i fyr og flamme over Staffs utspill om strafferabatt for æresdrap.

- Det er ganske hårreisende. Mener han da at om du som pakistansk nordmann skal få mindre straff enn om en etnisk norsk mann dreper sin kone? Likeverd er tross alt en essensiell verdi i Norge - og en slik forskjellsbehandling vil ikke være bra for noen.

- Du har brukt de siste 15 årene på å kjempe for slike saker og mot slike syn som Staffs. Hvilket livssyn...

- Vi burde gjøre som Danmark. I Ghazala Khan-saken i 2006 fikk de verdens første kollektivistiske dom: det var broren som drepte henne da hun giftet seg mot familiens vilje, men hele seks familiemedlemmer og tre bekjente av familien fikk lange fengselsstraffer for å ha medvirket til dette såkalte æresdrapet.

- Som sagt, du har kjempet og kjemper intenst for de sakene du tror på. Hvilken tro, eller hvilket livssyn, hvilket fundament...

- Æresdrap er forresten et håpøst begrep. Det handler ikke om ære. i Norge er ære noe ærefullt, det er skiløpere som vinner mesterskap og oppdagelsesreisende som krysser farefull natur. Det burde heller kalles fryktdrap: poenget er at mennene skal kontrollere kvinnene og utenforstående ved hjelp av frykt. At de skal true kvinnene til å holde seg inne på den rette sti ved å vise til hva som kan skje. De trenger jo ikke true direkte engang, man får det jo med seg at andre kvinner drepes.

- Hvilket livssyn...?

Hege Storhaug er ikke et utpreget uhøflig menneske. Hun smiler ofte, men raskt, siden ordene fort dreier inn på emner som ikke er latterlige. Hun hilser så hyggelig på den tamilske vaskemannen at han nesten virker beskjemmet. Og hunden, om man skal måle mennesker på deres dyr, er enten for gammel eller for snill til å være det minste aggressiv. Eller begge deler.

Det er ikke uhøflighet eller respektløshet som får henne til å snakke i munnen på seg selv. Heller er det et stort hjerte, ved siden av den store leveren, og et ønske om å få fram budskapet, det er viktig, det er på tide, noen må si fra. Og så videre. Det er ikke det at hun ikke vil snakke om sitt livssyn. Det er bare det at det er så mye som er mye viktigere. Men hold ut.

Pragmatiker uten dogmetro
- Mitt livssyn?

- Ja, hvorfor brenner du for det du brenner for? Hva kommer engasjementet fra?

- Hm. Jeg reagerer kraftig på urett. Jeg vil ha et så humant samfunn som mulig. Jeg vil at de som er gjort sårbare i menneskeskapte systemer, for eksempel barn og unge, skal beskyttes.

- Men under der igjen, hva grunnlegger du moralen din på? Gud, menneskerettigheter, magefølelsen?

- Jeg er en pragmatiker. Når jeg ser et problem, en urettferdighet, vil jeg prøve å finne en løsning på det. Men religion? Nei. Jeg klarer ikke å tro på sånne dogmer. Og alle de ulike tolkningene som finnes, alle konfliktene mellom konkurrerende syn! Men jeg mener at visse verdier er universelle, at det finnes visse moralske grunnprinsipper som burde gjelde for alle - og at disse prinsippene er nedfelt i menneskerettighetene.

- Menneskrettighetene er udiskutable, så å si nedfelt i stein, og gjelder alltid og overalt, uansett?

- Hoho, nei, det er konflikter der også. Det vil kanskje alltid kunne finnes to konvensjoner som er i krig med hverandre.

- Så hvordan velger man hvilke rettigheter som skal tillegges størst vekt? Hvordan velger man side om to forskjellige retter kriger?

- Om man vil ha et så humant samfunn som mulig, så velger man selvfølgelig å jobbe for de rettighetene som gjør samfunnet så humant som mulig. Visse verdier gjør verden godt: det er de jeg vil kjempe for. Kanskje den viktigste konflikten innen menneskerettighetene er mellom likestilling på den ene siden og påståtte religiøse rettigheter på den andre.

- Det finnes mange som prøver å begrunne sin religiøse undertrykking av kvinner ut fra menneskerettighetene, at de har rett til å utøve sin religion som de vil. Jeg mener at dette er feil: menneskerettighetserklæringen handler ikke så mye om rett til å utøve sin religion uansett, men om rett til å velge bort all religion. Og det er jo en helt annen ting.

Støtter Strasbourg så lenge hun er enig

- Med fare for å gjenta meg selv: hvorfor skal man ikke kunne tolke menneskerettighetserklæringen annerledes og si at likestilling er underordnet religiøs frihet?

- Aha, men her er Strasbourg enig med meg. I 2005 gikk en tyrkisk kvinne, Leyla Sahin, til sak mot staten for å ha rett til å bruke hijab på universitetet. Saken gikk helt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor hun tapte. Tyrkia har lov til å forby hijab på universiteter. Med andre ord: å beskytte sekulariteten og "andres rettigheter og friheter" mot religiøs tvang står over religionsfriheten.

- Så den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er siste instans?

- Det stemmer.

- Betyr det at det i Asia, hvor det ikke er en menneskerettighetsdomstol, gjelder andre regler?

- Det stemmer nok også.

- Men vil du rette deg etter Strasbourg om de dømmer annerledes enn du hadde ønsket?

- Nei, ikke nødvendigvis. Som Trond Viggo synger: "Det er lov å tenke sjæl." Men da må man jo kunne sin jus til fingerspissene, eventuelt ha andre grunnleggende verdier i førersetet. Hvis Strasbourg for eksempel skulle gå mot det franske forbudet mot demonstrative religiøse og politiske symboler i skoleverket, ville jeg nok ikke blitt særlig fornøyd.

Om å fronte barrikadene

Noen ganger, når kritikken er som verst og beskyldningene om ekstremisme og inhumanitet hagler som tettest, stopper Hege Storhaug helt opp og går i seg selv. Tar hun virkelig så feil? Har hun virkelig oppfattet verden så galt? Er det virkelig så mange aspekter hun ikke tar hensyn til på riktig måte?

Men nei. Det er egentlig ikke det. Hittil har hun kommet ut av slike gåisegselv-sesjoner med styrket tro på egne argumenter. Islamisme er virkelig så viktig å kjempe mot. Og så går hun ut av seg selv, ut til fronten og opp på barrikadene igjen.

Ved fronten leter man ikke etter fiendens gode sider. På barrikadene tviler man ikke på egen sak. Da er man der ikke lenge.

- Vi har egentlig vært veldig heldige med Jesus. Han prekte nestekjærlighet og medmenneskelighet - og blandet ikke politikk og religion. Gi keiserens hva keiserens er, og Guds hva Guds er. Muhammed, derimot, drepte folk som hånte ham på rim. Han skapte et gjennomislamisert samfunn som konservative muslimer fremdeles mener er tidenes beste samfunn, et perfekt ideal også i våre dager. Muhammed var perfekt, og Koranen er ufeilbarlig, Guds ord direkte kopiert. Det er en stor utfordring.

- Kristendommen er bedre enn islam på alle mulige områder?

- Det var en kristen prest som tok meg i ørene på det en gang. Jeg holdt et foredrag, det var vel i 1996, og brukte litt tid på å vise hvordan islam er en patriarkalsk religion. Etterpå reiste det seg en dame i forsamlingen og sa "min kjære Storhaug, alle religioner fra Midtøsten er patriarkalske, ikke bare islam. For øvrig er jeg prest". Hoho, det var bra. Nei, selvfølgelig har kristendommen også sine sider. Men når det gjelder de sentrale dogmene, som å blande religion og politikk, er islam mye verre.

- Du ser ikke at du kan oppfattes som like urokkelig og ekstrem som de du kjemper mot?

- Jeg har blitt kalt ekstrem ja, men det er bare i mangel på saklige argumenter. Jeg er for frihet, det er ikke akkurat det samme som å påtvinge andre mindre frihet for å kontrollere dem. Når jeg er for et forbud mot hijab i det offentlige rom, er det paradoksalt nok fordi jeg er for frihet: det er viktig å beskytte friheten til de som tvinges til å bære slør.

- For eksempel kjenner jeg en marokkansk familie som kom hit for 30 år siden. Da gikk alle kvinnene kledd vestlig. Nå, derimot, går de med hijab. Hvorfor? Fordi det er så mange andre marokkanere og andre muslimer her nå, det er ikke lenger så akseptabelt å leve vestlig. Det er en myte at jo lenger de bor her, desto mer norske blir de.

Definisjonen på et humant samfunn

- Og norsk er bra?

- Menneskerettigheter er bra. De norske grunnverdiene er også grunnverdier i menneskerettighetene: likestilling, likeverd og så videre. Så det er bra i Norge, ja, men det vil ikke være bra så mye lenger om disse verdiene forvitrer noe særlig mer enn de allerede har gjort.

- Et siste spørsmål: Du sa menneskerettighetene er moralsk grunnleggende fordi de gir det mest humane samfunnet. Jeg skjønte ikke helt hva du mener menneskerettighetene bygger på, hva slags etikk - men for å ta det fra den andre kanten, hvordan kan man kjenne igjen et humant samfunn?

Hege Storhaug har en stor lever fordi hun snakker rett fra den hele tiden. Planen i denne artikkelen var å trekke det videre og si at leveren produserer galle, som antikken forbandt med sure mennesker, og at haien trolig har dyreverdens største lever. Hege Storhaug er en hai, liksom, et treffende bilde. Men jeg glemte at haier ikke har spesielt store hjerter. Eller hjerner, for den saks skyld. Jeg glemte at haier som alle rovdyr foretrekker å angripe de svakeste.

- Et land som oppfyller menneskerettighetene, er definitivt et langt mer humant samfunn enn et land som ikke gjør det. For meg er den beste målemetoden på hvor et humant samfunn er, hvordan barn og dyr behandles. Jo høyere status barn og dyr har, jo mer humanisme vil man finne generelt. Og humanisme, likeverd, like rettigheter, frihet - er de viktigste verdiene menneskeheten har.

Jeg krysset ut haimetaforen fra notatblokka og så bort på den gamle hunden som hadde sovnet borti kroken. Heldigvis hadde jeg klappet den da jeg kom inn.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon