HEF starter filosofiklubb for barn

I samarbeid med Barne- og ungdomsfilosofene starter Human-Etisk Forbund i Oslo nå opp en filosofiklubb for barn. Filosof Øyvind Olsholt (bildet) vil lede gruppedialoger med barn i ulike aldersgrupper. Her fra et lignende prøveprosjekt i 2012. FOTO: Adam Stirling

HEF starter filosofiklubb for barn

En filosofiklubb for barn er ikke helt som andre fritidsaktiviteter. Her lærer barna å lytte og stille spørsmål, gripe fatt i en tanke og undersøke den kritisk. Dette kan styrke deres forståelse av hvem de selv er, mener filosof Øyvind Olsholt.

Tekst:

Publisert:

I høst tilbyr Human-Etisk Forbund, i samarbeid med organisasjonen Barne- og ungdomsfilosofene, filosofisk samtaleklubb for barn i alderen 7-12 år. I løpet av syv uker vil barna få mulighet til å undre seg, spørre og argumentere, gjennom gruppedialog ledet av filosof Øyvind Olsholt. Til forskjell fra mer tradisjonelle fritidsaktiviteter, som pianotimer, fotball eller orientering, er det barnas kritiske sans som utfordres og stimuleres i en filosofisk samtaleklubb. Dette er både krevende og spennende, og kan bidra til barnets utvikling mot å bli et fornuftig, oppmerksomt og reflektert menneske, mener Olsholt.

– Filosofi er å erkjenne sin egen uvitenhet. Gjennom filosofien møter vi vår egen usikkerhet. Både barn og voksne synes det er vanskelig å svare når de blir stilt overfor et filosofisk spørsmål. Man gir uttrykk for én mening, men så blir man utfordret, og da viser det seg kanskje at den er dårlig begrunnet. Man blir konfrontert med selvmotsigelser – «du kan ikke si det, og samtidig mene det». Det å møte seg sjøl i døra på den måten, og innse sin egen selvmotsigelse, kan være pinlig – både for barn og voksne. Men det er også ofte en aha-opplevelse, et «golden moment».

Lærer å lytte, tenke kritisk og forstå seg selv

Å bli konfrontert med det man mener – eller det man tror man mener – på en filosofisk måte, kan være en berikende og verdifull erfaring. Ifølge Olsholt kan det styrke selvrefleksjonen og bevisstheten om seg selv som person, noe som barna kan dra nytte av også i andre sammenhenger.

– Man oppdager at det er en forskjell på meg og min mening. Da ser man seg selv i et nytt lys, sier Olsholt og utdyper:

– Vi knytter ofte identiteten vår opp mot meningene våre. Her blir identiteten på den måten røsket opp i. Voksne er ofte redde for dette. Det er barn også, men ikke like mye som voksne – de har ikke like sterkt etablert en identitet ennå. På den måten er dette en dannelsesprosess – det er en åpning slik at man ikke låser seg fast i én identitet.

Olsholt forklarer at deltakelse i filosofisk samtale kan ha stor læringseffekt, også på andre områder enn det rent filosofiske – både faglig og sosialt.

– Barna lærer seg også å lytte – å høre på hva andre sier, og å høre på det de selv sier. De er vant til å prate ufortrødent i vei etter assosiasjonsprinsippet, hvor en tanke følger løselig på en annen, uten at det er noen logisk eller argumentativ sammenheng mellom dem. Her lærer de å ta tak i en tanke, følge den opp og se konsekvensene av den.

– Og så trenes de opp til å tenke kritisk og opparbeide seg visse «thinking skills». De lærer seg å gi metaforer og analogier, og forskjellen på hypotese og fasit. Vi lever jo i et rasjonelt samfunn, hvor det er viktig å beherske de grepene som ligger innenfor fornuftens domene, sier Olsholt, og tilføyer:

– Dette er viktig for å bygge borgere i et demokratisk samfunn hvor alle har en stemme. Denne stemmen får større betydning hvis disse evnene er trent opp.

En uvant samtaleform mellom voksne og barn

De siste tiårene har det vært drevet filosofiske samtalegrupper for barn mange steder i Europa og verden for øvrig. I 1997 brakte Øyvind Olsholt og hans kone Ariane Schjelderup, som også er filosof, ideen inn i norske barnehager.

– Mens jeg studerte til magister i filosofi, tenkte jeg at etter studiene ville jeg gjøre noe annet enn å bli værende ved universitetet – jeg ville bringe filosofien ut i samfunnet, forteller Olsholt entusiastisk. Etter et par år som ex.phil.-lærer, gjorde han nettopp det. Ekteparet startet opp et prosjekt med filosofiske samtaler i barnehager, før de opprettet Barne- og ungdomsfilosofene i 2000, og den første filosofiklubben ble stablet på bena. Siden da har han ledet utallige filosofiske samtaler med barn, både i skoler, barnehager og på museer. Han har også holdt konferanser om sine erfaringer, og forfattet flere bøker om emnet.

Denne formen for filosofisk samtale med barn har røtter tilbake til 1960-tallet, og er således et moderne fenomen, forklarer Olsholt. I kjølvannet av datidens ideologiske strømninger oppstod tanken om å fremme barns autonomi, til forskjell fra oppfatningen om den voksnes autoritære posisjon overfor barnet, som hadde vært rådende fram til da.

– Tidligere var ikke filosofi med barn en naturlig samværsform mellom voksne og barn, legger han til.

Men også i dag opplever en del barn denne måten å omgå voksne på som noe nytt, skal vi tro Olsholt.

– Mange barn er vant med at voksne støtter og oppmuntrer dem uansett hva de gjør, så lenge det ikke er åpenbart destruktivt. Så det å møte en filosof som stiller vanskelige spørsmål, og som i tillegg ikke slår seg til ro med svarene deres, er uvant og overraskende.

Er det egentlig bra at barna tenker selv?

Til tross for de positive effektene av å delta på filosofiklubb, kan det tenkes at det også har visse begrensninger og ulemper: har barn i barneskolealder egentlig den modenheten som skal til for å delta i filosofiske samtaler? Er filosofiklubben egnet for barn flest, eller er det for skoleflinke og spesielt interesserte? Hva hvis barna i stor grad utvikler sine evner til å filosofere og «tenke selv» – vil ikke det kunne by på problemer for foreldrene?

Olsholt tilbakeviser raskt den første kritiske bemerkningen:
– Barn har meninger om masse. Og fra 7-8 års alder har de utviklet et så rikt språk at de kan artikulere dem.

Olsholt erfarer at barn dessuten bringer noe særegent til den filosofiske samtalen, som kan berike dialogen på en annen måte enn voksne.

– De har en lekenhet, spontanitet og forutsetningsløshet. De har ikke den samme sjenansen og stoltheten som de eldre, ingen posisjon de skal forsvare. Ofte vil de endre posisjon i løpet av samtalen – endre på den oppfatningen de først hadde.

Olsholt innrømmer at noen foreldre er usikre på om filosofiklubb passer for deres barn.

– Mange lurer på om filosofiklubb egner seg best for begavede barn som ønsker utfordringer, eller tvert imot for barn som sliter på skolen.

Olsholts enkle svar er at det passer for de fleste.

– Det er forskjell på skoleundervisning og filosofisk samtale. De som ikke er så skoleflinke eller ikke finner seg til rette i vanlig undervisning, kan finne en sjanse til å briljere her.

Han legger til:

– Men hvis du er bare litt umotivert og giddalaus, passer det kanskje ikke for deg. Hvis du derimot er veldig umotivert og har masse motforestillinger – kom! Sterke motforestillinger betyr nemlig stort engasjement, noe som vi kan nyttiggjøre oss i samtalen.

For øvrig er det ikke slik at en filosofisk samtale er rettet inn mot konsensus, hvor målet er å komme til enighet, presiserer Olsholt. Snarere er det positivt om barna har ulike meninger om en sak – det bidrar til dynamikk i samtalen og det han kaller «kognitive gnisninger».

Olsholt mener at det heller ikke er grunn til å bekymre seg for at barna trenes opp til å tenke for selvstendig.

– Det er klart at både foreldre og lærere har en viss interesse i at barna ikke tenker for mye selv, erkjenner han. – Men det er ikke slik at vi lærer dem å ikke høre på voksne – tvert imot. De lærer å lytte til spørsmål, og svare på spørsmål. Dette bør jo være som honning i foreldres ører.

Filosofiklubben finner sted på Humanismens hus hver mandag kveld fra 21. oktober til 9. desember. Det vil være et oppstartmøte for foreldre i forkant. Barna blir delt inn i to grupper etter alder. Mer informasjon og påmelding finner du på Oslo fylkeslags nettsider.

Les også om da Human-Etisk Forbund arrangerte et lignende kurs for foreldre og barn, også dette i regi Øyvind Olsholt.

Se bildet større

Barnas kritiske sans utfordres og stimuleres i en filosofisk samtaleklubb. Dette er både krevende og spennende, og kan bidra til barnets utvikling mot å bli et fornuftig, oppmerksomt og reflektert menneske, mener filosof Filosof Øyvind Olsholt. FOTO: Adam Stirling

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!