- HEF kan ikke annektere humanismen

- For meg er humanismen en holdning og ikke et livssyn, sier rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide. Foto: UiO

- HEF kan ikke annektere humanismen

- Når begrepet humanisme skal brukes i Grunnloven og i skolens formålsparagraf, kan ikke HEF annektere ordet, sier rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2011 kl 14:13

Human-Etisk Forbund har i lang tid prøvd å etablere en forståelse av begrepet humanisme som en beskrivelse på organisasjonens ikke-religiøse livssyn.

Spesielt tidligere generalsekretær Levi Fragell har jobbet for dette i lang tid. Fragell viser blant annet til at begrepet internasjonalt defineres mye mer entydig som et iboende ikke-religiøst livssyn enn i Norge, og viser blant annet til oppslagsverk som Collins', Webster's og Little Oxford dictionary.

I Norden har imidlertid begrepet blitt brukt mer uklart enn i den engelskspråklige verden, mener han.

- I Norge og Sverige grep liberale kristne fatt i begrepet på 30-tallet, blant annet i regi av Nansenskolen på Lillehammer og Sigtunastiftelsen i Sverige, og etablerte "kristen humanisme" som gjengs ordbruk, skrev Fragell i en kommentar på Fritanke.no i september 2006.

Som et ledd i arbeidet med å etablere en mer entydig oppfatning av humanisme som betegnelsen på et ikke-religiøst livssyn, kaller HEF nå alle sine seremonier "humanistiske". Det vurderes også å skifte ut "human-etisk" i forbundets navn med "humanistisk". Forbundet har også nylig definert sitt livssyn i det såkalte "Norsk humanistmanifest".

- Historisk meningsløst

Dette faller ikke i god jord hos rektor Dag Hareide ved Nansenskolen på Lillehammer. Han bestyrer en skole med undertittelen "norsk humanistisk akademi", og synes HEFs forsøk på å annektere begrepet er lite hyggelig.

- Historisk har humanisme vært en strømning i mange religioner,. Det kan ikke Human-Etisk Forbund bare definere seg bort fra, slår Hareide fast.

- "Humanisme" kan ikke brukes i lovverket hvis HEF lykkes

Hareide slår fast at når det nå er foreslått at Norge skal basere seg på "kristne og humanistisk verdier" i Grunnloven og i formålsparagrafene i skole og barnehage, så er det fordi disse begrepene oppfattes som samlende.

- HEF må ikke gjøre det samme som Kristelig Folkeparti og konservative kristne har gjort med begrepet "kristen" og gi det en trang og ekskluderende betydning. Om HEF får gjennomslag for sin betydning av humanisme, så kan ikke begrepet bli vedtatt som verdigrunnlag av et (samlet) Storting, verken i Grunnloven eller i formålsparagrafene, poengterer Hareide.

Han legger til at det bør bli nasjonal oppgave å gi humanismebegrepet et tydelig innhold.

- Hva tenker du om at de fleste internasjonale oppslagsverk definerer humanismen som iboende ikke-religiøs?

- De jeg har lest har ikke gjort det. De oppslagsverkene jeg har lest redegjør riktig nok at humanismen har en brodd mot autoritær religion, og at det finnes livssynshumanisme som er ikke-religiøs. Men de redegjør også for at humanismen åpenbart er en strømning som har har representanter i en rekke religioner. Man må bruke mye korrekturlakk på historien for å unngå å se det.

- Hvilke oppslagsverk tenker du på da?

- Encyclopedia Britannica, for eksempel. Og Wikipedia. Men jeg må legge til at jeg ikke har gjort noen inngående studier av dette.

- Men i Wikipedia på engelsk og fransk står det jo eksplisitt at humanismen avviser det overnaturlige?

- Jo, men det står også at humanismen har blitt inkorporert i flere religiøse tankeretninger.

- Nansenskolen gjenintroduserte begrepet

Hareide legger til at humanismebegrepet naturlig nok lever sitt liv og skifter innhold i Europa fra italiensk renessanse, til engelsk protestantisme og tysk nyhumanisme, fransk opplysningstid osv.

- Tilsvarende kan man feste begrepet til strømninger på andre kontinenter. Nansenskolen, som gjenintroduserte begrepet i Norge på slutten av 1930-tallet, har fra starten vært samlende. Kristian Schjelderup og Anders Wyller, som var kristne humanister, tok navnet til en fritenker, Fridtjof Nansen, for å vise denne bredden. Og Nansenskolen har alltid siden vært en møteplass for folk på tvers av religion, livssyn og ideologier, forteller han.

- Hva er essensen i humanismen slik du ser det?

- Jeg vil definere det som en grunnholdning der substansen er menneskeverdet slik det er uttrykt i menneskerettighetene, og den gylne regelen som sier at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Den frie tanke er også sentral; den antiautoritære retten til selv å velge sin egen tro og sine egne meninger. Men for meg er humanisme en holdning - ikke et livssyn, sier han.

Hareide konstaterer at ulike religioner, livssyn og vitenskap kan brukes som begrunnelse for de humanistiske holdningene.

- Slik kan det lages mange adjektiver foran humanisme: buddhistisk humanisme, sosialistisk humanisme, kristen humanisme. Det gir også mening å si "livssynshumanisme", som jeg ser flere i HEF bruker. Da gjør man humanismen til et livssyn. Men det betyr ikke at man nødvendigvis er "mer humanist" enn andre, poengterer han.

En todeling for enkel

Hareide mener at en todelig som sier at vi har en etikk som tar utgangspunkt i religion og Gud på den ene siden, og en ikke-religiøs etikk som tar utgangspunkt i mennesket på den andre, blir farlig lettvint.

- Da kommer Gandhi og Bin Laden på ene siden og Stalin og Nansen på den andre. Det blir meningsløst. Spørsmålet bør heller være hva slags menneskesyn du har, og hva slags Gud man snakker om, mener han.

Hareide støtter heller en annen todeling.

- Om vi må ha en todeling av etikken, er jeg tilhenger av en annen todeling, og det er en deling mellom de som deler alt i to og alle de andre. Det røper noe om faren for fanatisme som finnes i religioner, i ideologier og i Human-Etisk Forbund, poengterer han.

- Livssynshumanisme er ikke det samme som "humanisme"

Hareide synes det er fint om HEF ønsker å definere humanismen som et livssyn.

- Men da må det kalles nettopp "livssynshumanisme" - og ikke gjøre krav på å ha enerett på begrepet humanisme i Norge. Jeg regner meg også som humanist og er døpt og medlem i Den norske kirke. Hvis HEF skal stå over meg og fortelle meg at jeg ikke har rett til å kalle meg humanist, eller at jeg er en slags B-sortering av humanist, så synes jeg det er arrogant, sier Hareide.

Han legger imidlertid til at han ikke har inntrykk av at dette er noen dominerende holdning i HEF.

Bør passe seg for artsegoisme

Hareide mener at noe av det viktigste for alle som kaller seg humanister, er at man ikke må bli artsegoistisk på vegne av mennesket.

- Når man sier at "mennesket er alle tings mål", så blir det farlig. Denne holdningen innebærer at naturen ikke har noen verdi i seg selv, men at naturen kun har verdi gjennom hva den kan tilby oss mennesker. Dette har preget så vel religiøse som sekulære humanister. De som står for en slik holdning bør gå i seg selv, konstaterer Hareide.

Selv mener han at annet liv har en verdi uavhengig av mennesket, og at det kan begrunnes på forskjellige måter.

- Det kan begrunnes i en troen på Gud som skaper, i panteisme og i agnostisk undring. Men om det kan begrunnes i rasjonell vitenskap, tviler jeg på. Men jeg lar meg gjerne overtale, sier han.

Hareide oppfordrer til mer debatt om saken.

- Vi trenger mange samtaler om dette, fordi det er her grunnlov, formålsparagrafer og verdigrunnlag i vårt samfunn nå kommer til kort.

Klar over at begrepet har flere betydninger

Tidligere generalsekretær i HEF, Levi Fragell, legger ikke skjul på at humanismebegrepet kan forstås på ulike måter, men understreker likevel at forståelsen av humanisme som et ikke-religiøst livssyn, slik HEF definerer det, nå er i ferd med å bli enerådende, spesielt i den engelsktalende verden.

Han undrer seg over Hareides holdning og viser til uttalelser fra tidligere rektor ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, i bladet Humanist nr. 1/98.

Der sa Eidsvåg at "selv om jeg tidligere har sagt at Human-Etisk Forbund urettmessig har søkt å skaffe seg monopol på humanismebegrepet, vil jeg ikke uttrykke meg slik i dag. Begrepsbruken endrer seg, og jeg innrømmer gjerne at humanisme i engelsk språkbruk oftest er forstått som humanetikk eller livssynshumanisme (...) I dag er humanismebegrepet for stadig flere blitt identisk med humanetikk eller livssynshumanisme. Det blir en kamp mot vindmøller å insistere på en annen betydning av ordet."

- Nå har det gått enda ti år, og vår definisjon av begrepet har blitt enda mer utbredt. Jeg synes det er litt dumt at Dag Hareide fortsetter å late som om dette feltet fortsatt er helt åpent, sier Fragell.

Han poengterer at HEFs forsøk på å ta eierskap til humanismebegrepet også handler om å tilpasse seg den internasjonale forståelsen av begrepet.

- Når vår definisjon er i ferd med å bli enerådende internasjonalt, skulle det bare mange om ikke HEF prøvde å etablere en slik forståelse i Norge også, sier Fragell.

Les mer:

Se bildet større

DISKUTERT FØR: Tidligere rektor ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, i debatt med Levi Fragell fra HEF om humanismebegrepet i 1998. Les artikkelen her (pdf)

Faktaboks

DAG HAREIDE:

Er i dag rektor ved Nansenskolen på Lillehammer.

Tidligere har han blant annet vært generalsekretær i Norges Naturvernforbund og Kirkens Bymisjon, samt leder av Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering.

Hareide var også, sammen med HEFs Kristin Mile, medlem av Bostad-utvalget som utarbeidet forslag til ny formålsparagraf i skolen og barnehagen.

Kilde: Wikipedia

- Jeg tilhenger av en annen todeling, og det er en deling mellom de som deler alt i to og alle de andre.
- Det røper noe om faren for fanatisme som finnes i religioner, i ideologier og i Human-Etisk Forbund.

Dag Hareide, rektor ved Nansenskolen

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!