SAN FRANCISCO: I 2004 nektet 16 år gamle Nicole Smalkowski å delta i fellesbønn sammen med skolelaget sitt i basketball, i den lille byen Hardesty, Oklahoma. Hun gjorde det klart for alle at hun var ateist, og slo fast, som sant er, at offentlige skoler i USA ikke har lov til å forkynne religion eller diskriminere på grunn av tro og livssyn.

Det gikk riktig ille for Nicole og familien hennes. Hun ble grovt mobbet. Hun ble kastet ut fra basketlaget, og etterhvert ble hun også utvist fra skolen, på oppdiktede grunner ifølge Smalkowski-familien. Nicole ble utestengt og grovt mobbet av andre elever. Hun ble beskyldt for å være djevledyrker. Fra lærere på skolen fikk hun høre at «ateister ikke har noe her å gjøre fordi dette er et kristent land» og så videre. Det var virkelig ille.

Det hele endte med søksmål. Skolen gikk til slutt med på et forlik som Smalkowski-familien ble godt fornøyd med. Det sier litt, for anklagene mot skolen var svært alvorlige. Innholdet i forliket er hemmelig, men søksmålet og anklagene kan leses her. Beskyldningene går blant annet ut på at skoleansatte og andre offentlig ansatte diktet opp fiktive grunner for å få kastet Nicole ut av basketlaget og skolen, samt at de bevisst spredte rykter og falske påstander om familien for å jage dem ut av lokalsamfunnet. Det var altså ikke bare elever som stod bak trakasseringen, men også voksne i offentlige, betrodde stillinger.

Da Nicoles far, Chester Smalkowski, dro hjem til rektor på skolen for å diskutere saken, ble han fysisk angrepet. Rektor prøvde senere å anmelde faren for vold, men Chester Smalkowski ble frikjent på alle punkt.

Det ble så ille til slutt at Nicole måtte slutte på skolen, og foreldrene måtte gi henne hjemmeskole. Tv-kanalen ABC laget i 2007 et nesten ti minutter langt innslag om saken. Her forklarer Nicole at hun rett og slett ikke orket å nærme seg skolen.

– I dag er infrastrukturen på plass

Den kjente bloggeren Hemant Mehta i Friendly Atheist fortalte historien om Nicole Smalkowski under et foredrag i San Francisco tidligere denne måneden. Poenget hans var at saken gikk upåaktet hen i 2004. Veldig få medier interesserte seg, og det fantes heller ikke et nettverk av ateister og sekularister som engasjerte seg. Smalkowski-familien fikk hjelp til søksmålet og rettssaken fra American Atheists, men ut over dette ble det lite oppstyr.

I dag er dette helt annerledes, understreket Mehta, og trakk fram saken til 16 år gamle Jessica Ahlquist fra 2011 som kontrast. Det er mange likhetstrekk mellom de to sakene. Også Ahlquist ble trakassert og hetset på skolen, for å ha stått fram som ateist og protestert mot et religiøst banner som hang på skolen hennes i Rhode Island. Men i motsetning til Nicole Smalkowski i 2004, fikk Jessica Ahlquist i 2011 enorm støtte på nettet fra ateister, humanister og sekularister. Folk reiste langveisfra til Rhode Island for å støtte henne under offentlige møter om saken, og på nettet stod en hel bataljon av ateister klar for å forsvare henne mot trakasseringen.

– Noe hadde opplagt skjedd mellom 2004 og 2011. I 2004 hadde vi internett, men infrastrukturen av sekulære aktivister på nettet fantes ikke, understreket Mehta.

Tror nyateismen og internett har vært avgjørende

Han trakk fram flere grunner til at ateistbevegelsen våknet i årene mellom sakene til Smalkowski og Ahlquist. For det første mener han bøkene til de fire «nyateistene», Sam Harris, Daniel Dennett, Christopher Hitchens og Richard Dawkins har hatt avgjørende betydning.

– Det er selvsagt et spørsmål om høna eller egget her – altså om bøkene kom på grunn av bevisstgjøringen blant ateister, eller om de var årsaken. Jeg heller mot det siste. Husk at den første boka i rekken av ateistiske bestselgere, Sam Harris’ «End of faith», kom allerede i 2004, før bølgen hadde begynt å ta av. Boka var en reaksjon på terrorangrepene i 2001, og jeg tror den fungerte utløsende på folks frustrasjon over hva blind, fundamentalistisk religion kan få folk til å gjøre, mente Mehta.

Terrorangrepet den 11. september 2001 er med andre ord en annen viktig årsak til mobiliseringen, slik Mehta ser det. Den tredje grunnen er kanskje ikke så overraskende, internett.

– Alt dette skjedde i det tiåret da nettet virkelig tok av som et bredt kommunikasjonsmedium. Nå kunne folk på en helt annen måte enn før, og langt enklere, sjekke fakta, søke kunnskap og finne fellesskap blant likesinnede. Det har vært helt avgjørende, spesielt for den mobiliseringen vi har sett blant unge. I tillegg skadet det selvsagt ikke at USA i denne perioden hadde den mest kristenkonservative presidenten landet har sett på mange år. Det bidro til å skjerpe engasjement og gi ytterligere mobilisering, understreket Mehta.

Ateisme hjelpes fram av populærkultur

Forskning viser at det virkelig har vært en endring når det gjelder oppslutning rundt religion i USA de siste ti årene. Hemant Mehta trakk fram statistikk som viser hvordan gruppen av folk som sier at de ikke har noen religion har vokst, på bekostning av religiøse grupper. Vi fikk også se statistikk som viser at tendensen til ikke-tro er ekstra sterk blant ungdom.

Mehta trakk videre fram et poeng om at ateister i stigende grad blir framstilt som sympatisk i filmer og populærkultur. Det er ingen tvil om at Sheldon i The Big Bang Theory er ateist. Et annet eksempel er hunden Brian i den populære tegnefilmserien Family Guy.

– Det er slutt på at ateister bare framstilles som slemme, understreket Mehta, og viste en scene fra serien The Good Wife, der en av rollefigurene sliter med om hun skal fortelle at hun er ateist når hun skal stille til valg som politiker.

Mehta viste også til et oppslag i New York Times fra 2011, der poenget bare er å fortelle at det faktisk finnes studentgrupper for ateister.

– Noe slikt hadde du neppe sett ti år tidligere, understreket han.

Les også:

Sekulariseringen fortsetter i USA

Ledende amerikansk ateistblogger: – Internett er religionens verste fiende