Kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang, var med og starte opp Foreningen Skepsis på 80-tallet. Han tok ordet og fortalte om sine erfaringer til et fullsatt lokale. Foto: Arnfinn Pettersen

Fullsatt selvkritisk skeptikertreff

Det ble kanskje litt mindre konfrontasjon enn ventet da skeptikerne tok selvkritikk mandag kveld. – 2012 har vært et fantastisk år for skepsis, sa Humanist-redaktør Didrik Søderlind.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 18:37

Se video fra hele møtet

Siste utgave av tidsskriftet Humanist ble lansert på utestedet Dattera til Hagen i Oslo mandag kveld. Tittelen denne gang var "Skeptisk til skeptikerne?" Målet var å ta en titt innover; er det noe skeptikerbevegelsen har grunn til å ta kritikk på? Blir man ofte for krass, bedrevitende og arrogant? Og kan det også tenkes at man tar feil en gang i blant? Forholdet til religion er ett av de mest brennbare, noe som også går igjen i flere av artiklene i Humanist. Kan man tro på Gud og likevel være skeptiker?

Sistnevnte ble likevel lite diskutert på mandag kveld. Gunn Hild Lem, som har skrevet artikkelen "Å preke til koret", innledet med å oppfordre skeptikerne til å bli mer bevisst på hvem de snakker til. Det er nemlig forskjell på "bullshitere", de troende og de som ikke forstår.

Bullshitere er ikke interessert i sannheten. De kan si ting som at "denne hudkremen går veldig dypt i huden og stimulerer stamcellene dine". Lem mente at hvis man prøver å forklare hva stamceller egentlig er for bullshitere, vil de oppfatte det veldig negativt. For de er ikke egentlig interessert i stamceller, slo hun fast. Det er også en viktig forskjell mellom bullshit og løgn. Løgnen forholder seg til sannheten, og danner en bevisst motsats til denne. Bullshitere har et likegyldig forhold til sannheten.

– Bullshiterne er bare opptatt av å si noe som høres smart ut, og som skaper god stemning. Hvis man begynner å diskutere med dem, blir det oppfattet som veldig uhøflig og frekt. Det ødelegger den gode stemningen, sa Lem.

Noe annet er det med de troende. De tror virkelig det de sier, og kan møtes på en litt annen måte. De er mer mottakelige for argumenter, mente Lem, men slo også fast at det er viktig å behandle også disse med respekt og ikke få dem til å føle seg dumme.

Så har du de som har misforstått litt, og som ikke har investert så mye prestisje i det. De er det lettere å forholde seg til, sa hun.

– Skeptikere må bli flinkere til å være bevisst på hvem de snakker til, og tilpasse formen på budskapet etter dette. I tillegg er det viktig å være tydelig på skillet mellom det som faktisk kan falsifiseres, og det som er religiøs tro, mente Lem.

I tillegg er det selvsagt viktig, i nettdiskusjoner, å tenke på de som ikke deltar i diskusjonen. Hvilke konklusjoner vil de trekke om hvem som har de beste argumentene?

Skeptikernes "favoritt-altie"

Etter Gunn Hild Lems innledning var det klart for paneldebatt mellom Halvard Hårklau, Marit Simonsen og Gunnar Tjomlid. Debattleder var Erik Tunstad. Sistnevnte var med å starte Foreningen Skepsis på 80-tallet, og er intervjuet i det siste Humanist-nummeret sammen med en annen skepsis-veteran; Terje Emberland.

Marit Simonsen er tidligere leder i Skepsis, og sitter for tiden i styret. Tjomlid er en av Norges ledende skepsis-bloggere, mens Hårklau ble introdusert av Humanist-redaktør Didrik Søderlind som "en alternativ som kan tenke" - en debattant med sympati for den alternative tankegangen, men som også er i stand til å tenke kritisk.

Til tross at han ble erklært som "alternativ", hadde ikke Hårklau noen vesentlige innvendinger mot hvordan skeptikerne framtrer f.eks. på Facebook-gruppa Ingen liker å bli lurt, der han er oftest. Det eneste måtte være at skeptikere godt kan prøve å forstå litt bedre årsakene til at folk lar seg fenge av det alternative.

– Det handler ikke bare om sannhet. Det handler også om opplevelse, om innhold. Det er mange religiøse, grunnleggende behov som ligger under her. Jeg synes nok skeptikere kunne bli litt flinkere til å anerkjenne det, mente Hårklau.

Liker at ideene mine knuses

I debatten slo Magnus Bernhardsen, som er styremedlem i Skepsis, fast at han elsker å få ideene sine knust.

– Alt for mange er alt for opptatt av å fortelle andre hvor dumme de er. Det må vi slutte med. Det er usympatisk. Jeg liker at ideene mine knuses. Da forstår jeg noe nytt og kan gå videre. Derfor bør en skeptikers første bud være å være nådeløst selvkritisk hele tiden. Vi bør hele tiden være på jakt etter feil i vår egen tenkning, mente han.

Marit Simonsen fulgte opp og understreket at det er to hovedårsaker til at folk er skeptikere. Den første gruppa hater dumskap, og den siste elsker mennesker. Simonsen mente at det er viktig å ikke glemme den andre kategorien.

Se video fra hele møtet

Les også artikkelen Dawkins og den sanne skeptiker, av Kjetil Hope

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon