Kursleder Hans Christian Nes utfordrer ungdommene på det filosofiske konfirmasjonskurset, og hendene skyter stadig vekk i været. Foto: Adam Stirling

Filosoferende konfirmasjon:

Frihet, valg og meningen med livet

Noen humanistiske konfirmanter har filosofert seg gjennom konfirmasjonstida. Det fremmer kritisk tenkning, mener kursleder. (3.5.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2012 kl 12:10

– Jeg er enig i at hvis man tenker for mye får man ikke slappet av, sier konfirmasjonskursdeltaker Amalie.

Sammen med de 12 andre tenåringene fra Oslo og Akershus som er samlet til konfirmasjonskurs en mandagskvelden tidligere i år, har hun nettopp lest et leserinnlegg hvor skribenten oppfordrer til ikke å tenke så mye. I motsetning til oppfordringen er selve poenget med denne varianten av konfirmasjonskurset nettopp å tenke, å filosofere. Amalie har nettopp svart på kursleder Hans Christian Nes’ spørsmål om noen er enige i noe av det innlegget sier.

– Så det å tenke for mye står i motsetning til å slappe av?, spør han videre.

– Nei, men… Det er ikke vits i å tenke for mye, og å være redd for hva som skal skje.

– Er det mulig å oppsummere budskapet hennes i en setning?

– Hvis du tenker og bekymrer deg for mye, får du ikke hatt det morsomt, foreslår Axel.

– Betyr det at det er en motsetning mellom å leve spontant og å tenke og bekymre seg?

– Jeg er ikke enig. Jeg gjør dumme og spontane ting, men jeg tenker også, innvender Anna.

Axel nikker:

– Det går an å ha det gøy selv om man tenker.

Kursleder: – Filosofikurset fremmer kritisk tenkning.

Konfirmantene: – Har ikke snakket med vennene mine på den måten.

Meningen med livet på postit-lapper

Hendene er i været stadig vekk, når Hans Christian stiller oppfølgingsspørsmål til det som blir sagt. For hver refleksjon konfirmantene gjør, spør han på en måte som forhåpentligvis skal få dem til å reflektere videre.

De 12 jentene og guttene lar seg engasjere av tema, nesten alle er aktive og rekker opp hånden. I tillegg til noen obligatoriske temaet, som etikk og moral, og menneskerettigheter og menneskeverd, har de selv vært med og valgt hvilke spørsmål de skal tenke om. Derfor har de i samlingene filosofert over virkelighet og fantasi, hvordan universet ble til, om det finnes noen gud, og noe liv etter døden.

Denne gangen er det «finnes det en mening?». Før de begynte tenkningen rundt teksten de nettopp leste, ble de utfordret til å skrive ting på postit-lapper som de synes gir livet mening, og så klistret de lappene på papirtavla.

På de gule, grønne og rosa papirbitene står det ting som: «venner og familie», «folk du er glad i», «katten», «musikk», «Harry Potter », «Justin Bieber», «spenning », «frihet». Hans Christian har spurt «hva gjør at andre mennesker er viktig for meningen med livet?», «er det forskjell på ulike typer kjærlighet – hva er forskjellen? » …

Refleksjonene omkring leserinnlegget går videre. Om det at livet veldig lett handler om å følge et mønster – gå på skole, få en jobb for å tjene penger; hvorvidt det er bra og dårlige sider ved det; hva tvang er; om mønsteret er bra fordi man slipper å ta valg; og om det er mulig å velge noe annet.

– Det å velge selv – en av dere skrev «frihet» på post it-lappen, sier Hans Christian.

– Har vi egentlig frihet til å velge selv når så mange velger likt?

Flere hender går i været.

– Du har jo frihet, men hvis du velger annerledes vil folk tenke at du er gal. Du vil oppleve motgang hvis du velger en annen vei, sier Anna.

– Det skal viljestyrke til for å velge sin egen vei. Du må ha virkelig lyst til det, det er ikke alle som har den drivkraften i seg, sier Andrea.

– Vi snakket også om meningen i det å være del av en større sammenheng, sier Hans Christian.

– Ja, for nå snakker vi om det å gå mot samfunnet – da blir du ikke del av samfunnet, sier Axel.

– Hva blir du da?

– Da blir du outsider … Men du vil nesten alltid finne noen andre som er outsidere og som du kan være sammen med .

– Det er trygghet i det å være som mange andre, det å være del av majoriteten. Jeg tror du kan føle deg trygg om du velger alternativt også, men det er mer usikkert, mener Anna.

– Er det ting som kan være negativt ved det at mange velger det samme?

– Det at man kan bli stemplet hvis man skiller seg ut. Jeg hadde veldig langt hår og ble litt stemplet og satt i bås med folk jeg ikke ville være som. Du blir lett stemplet hvis du er annerledes. Så jeg klippet håret, forteller Axel.

– På hvilken måte har dette med meningen med livet å gjøre?

– Noen mener kanskje at meningen med livet er å passe inn og høre inn i noe større, sier Axel.

«Mhm», det er flere enige i. Mens andre mener det viktige er å stå for det man mener og å være seg selv. Men hvordan vet man at man er seg selv? Nei, det kan man ikke være helt sikker på. Alle er inspirert av andre, vi henter meninger herfra og derfra, vi tilpasser oss omgivelsene. Hvordan vet vi at vi forskjellen på å være ekte og å ape etter andre? Vi vet ikke alltid …

Plutselig er tida ute, neste konfirmantgruppe står på døra og det er tid for oppsummering.

– Okey, jeg har ingen svar på spørsmålene her. Synes dere vi har nærmet oss et svar?

Flere hender rekkes i været igjen.

– Meningen med livet er å gi livet mening, foreslår Anna, mens Andrea postulerer:

– Leve livet på den måten man selv føler er riktig.

(Tidligere publisert i Fri tanke 2-2012 (papirutgaven).)

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon