– Det finnes politisk orienterte miljø blant muslimer. Islamisme er en ideologi som ikke aksepterer demokratiets grunnleggende verdier, og som arbeider for å undergrave disse. Vi må tørre å utfordre disse gruppene.

Ordene som faller fra den dansk-libanesiske Akkaris munn, er noe helt annet enn forakten for det moderne samfunnet som den samme Akkari predikerte på danske muslimskoler for åtte år siden. Den tidligere imamen har tatt plass bak talerstolen for å presentere sin nye bok, Min Afsked med Islamismen: Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen om Danmark, og ikke et sete er ledig i Fritt Ords lokaler.

– Islam har en misjon, og denne misjonen skal utbres. Dette var min overbevisning. Vi mente at aviser i Danmark, Norge og Sverige ikke hadde rett til å portrettere islam på negativ måte, sier Akkari, som nå tar avstand fra sin egen virksomhet under karikaturstriden.

Ifølge Akkari selv opprettet han, sammen med en håndfull danske imamer, hemmelig kontakt med den egyptiske ambassadøren i Danmark. Målet var å antenne anti-vestlige, religiøse følelser i den muslimske verden, og i boken beskriver han hvordan militante organisasjoner som Hamas og Hizbollah ble involvert i kampen om å knekke Danmark.

– I dag har jeg endret mitt syn fra et verdensbilde som tar utgangspunkt i religion til et verdensbilde som tar utgangspunkt i filosofi.

– I dag har jeg endret mitt syn fra et verdensbilde som tar utgangspunkt i religion til et verdensbilde som tar utgangspunkt i filosofi. Men i 2005 og 2006, da karikaturstriden pågikk, var mine religiøse følelser større enn ideen om det frie samfunn, forklarer Akkari – en liten, talefør mann, som ikke bare har nøyd seg med å ta et personlig oppgjør med totalitarismen han ble forført inn i som tenåring.

Akkari har unnskyldt seg både overfor Danmark som nasjon og personlig til Kurt Westergaard, som har vært utsatt for mordforsøk på grunn av tegningen han fikk offentliggjort i Jyllandsposten i 2005, og som fremdeles lever under massiv politibeskyttelse. I dag hevder han at opptøyene – inkludert de 139 menneskene som mistet livet som følge av karikaturstriden i 2006 – var en direkte konsekvens av egen kampanjevirksomhet.

– Det er mye som foregår i det skjulte. Det muslimske brorskapet i Danmark sier aldri hva de står for, med mindre de er presset. Vi må tørre å stille de rette spørsmålene: Hva synes du om grunnloven? Hva synes du om sharia?

– Menneskerettigheter mumles under press

Vebjørn Selbekk, som var redaktør for Dagen Magazinet og selv mottok dødstrusler etter at avisen trykket tegningene, er dypt imponert over Akkaris reise. Han vil heller rette en pekefinger mot daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, som gjorde det kjent at en «kristen avis» hadde trykket tegningene – til tross for at både Aftenposten, Bergens Tidene, Dagbladet og TV2 hadde gjengitt faksimiler av de samme karikaturtegningene.

– I stedet for å sette saken i en religionskrig-kontekst og snakke om «ekstremister på begge sider», burde du ha gjort som andre utenriksministre og forsvart ytringsfriheten, sier Selbekk til statsråden, som ikke vil ta selvkritikk for sin myke linje.

– Når det koster å stå opp for ytringsfrihet og menneskerettigheter, begynner vi å mumle.

– Som nasjon er vi opptatt av å holde menneskerettighetsfanen høyt. Men når det koster å stå opp for ytringsfrihet og menneskerettigheter, begynner vi å mumle, sier Selbekk, som mener at håndteringen av karikaturstriden også har paralleller til dagsaktuelle forhold.

– Jeg var selv på høringen om Dalai Lama i Stortingssalen, der Arbeiderpartiet satt musestille. I karikaturstriden var det den muslimske verdens vrede, nå er det Kinas vrede vi er redde for.

Verken regjeringsmedlemmer, embetsverk eller stortingspresidenten vil som kjent møte den tibetanske eksillederen når han kommer til Oslo 7. mai.

– Først og fremst vil jeg advare mot oppfatningen av at vi nå har fått hele forklaringen på karikaturstriden, sier Støre, og bringer samtalen tilbake til dagens gjest.

– Det lever folk blant oss med en tro som kan bli krenket. Karikaturstriden traff religiøse stemninger i landet vårt, og det tror jeg ikke var etter initiativ fra danske imamer.

Ordstyrer vil vite om Støre har endret oppfatning av saken, nå som han kjenner til hva som skjedde bak kulissene.

– Jeg står oppreist for Utenriksdepartementets hovedreaksjon

– Jeg står oppreist for Utenriksdepartementets hovedreaksjon, som var å gjenta at det er redaktører, og ikke myndighetene, som er ansvarlige for innholdet i norske aviser. Det var Utenriksdepartementets oppgave å gi en sannferdig forklaring av hendelsene. Dersom vi sa at det var en kristen avis som sto bak var det uheldig, men jeg tror ikke det manet til religionskrig.

Bekymret for muslim-hat

Det er i det hele tatt store uenigheter i panelet. Linda Alzaghari og Mohammad Usman Rana er begge kritiske til Akkaris opplysningsreise, som levner liten tillit til muslimske miljøer.

– Jeg tror Akkari ikke klarer å se utenfor det ekstremistiske landskapet han selv var en del av. Det finnes en verden der ute der muslimer er opptatt av å være en del av samfunnet. Til dels synes jeg han høres ut som en eurabia-forfatter, sier Rana, som er bekymret for økende mistenksomhet mot muslimske miljøer.

– Jeg synes også du bør be om unnskyldning til vanlige, demokratielskende muslimer.

– Du har bedt om unnskyldning til Danmark. Jeg synes også du bør be om unnskyldning til vanlige, demokratielskende muslimer, sier Alzaghari, leder av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Men Akkari vil ikke ta til seg kritikken fra den han mener er en «offermentalitet» blant muslimer.

– I stedet for å ta aktiv stilling til problematikken, setter man seg selv i en offer-posisjon. Jeg har ingenting imot muslimer eller islam som religion, men jeg vil advare mot den ideologiske utviklingen i muslimske miljøer, sier Akkari, og avslutter med en appell:

– Dersom Norge følger Danmarks eksempel og etablerer muslimske privatskoler, vil det først og fremst ødelegge balansen mellom utfoldelse og respekt. Min erfaring som lærer ved disse skolene er ikke at elevene blir muslimske ekstremister. Tvert imot: Etter å ha gått til 1-9 klasse i et lukket miljø, vil de prøve alt.