Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Vasilis Tsarnas har alltid vært politisk engasjert og ble engasjert av arbeidet til menneskerettighetsadvokaten Panayotes Dimitras - en nøkkelperson i den greske humanistbevegelsen.
 Foto: Even Gran

Vasilis Tsarnas har alltid vært politisk engasjert og ble engasjert av arbeidet til menneskerettighetsadvokaten Panayotes Dimitras - en nøkkelperson i den greske humanistbevegelsen. Foto: Even Gran

Humanisme i Hellas:

Følte seg tvunget til å avlegge ed på Bibelen

Vasilis Tsarnas skulle vitne i retten til fordel for en venn og ville helst bli trodd.

Publisert:

Sist oppdatert: 05.10.2017 kl 11:53

ATHEN: Det er ikke så mange organiserte humanister i Hellas, men Vasilis Tsarnas er en av dem. Han møter Fritanke.no på en bakgårdskafe i Athen etter at han er ferdig med dagens arbeidsinnsats i en av byens bokhandlere.

– Vi er bare rundt hundre medlemmer i Den greske humanistunionen, og de fleste er ikke spesielt aktive. Humanistbevegelsen i Hellas er rett og slett veldig liten og nystartet. Vi ble med i IHEU så sent som nå i 2017, men har vært med i den europeiske humanistunionen (EHF) siden 2010. Det er bare en håndfull personer som driver med dette, kanskje rundt ti, forteller han.

På grunn av den beskjedne størrelsen jobber Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon stort sett bare med kampen for en sekulær, livssynsnøytral stat samt menneskerettighetsspørsmål. Humanistiske seremonier har de ikke hatt kapasitet til å sette i gang med ennå.

– Vi kjenner selvsagt til det. Hvis flere engasjerer seg og det oppstår etterspørsel, ønsker vi selvsagt å tilby seremonier. Men vi er ikke helt der ennå, sier han.

Menneskerettighetsarbeidet skjer for øvrig i tett samarbeid med Den greske Helsingforskomitéen. Både Tsarnas og flere andre er aktive både her og i HEFs søsterorganisasjon.

De eneste som jobber for sekularisme

Tsarnas forteller om et land der den greske ortodokse kirken har stor makt, og der sammenkoblingen av stat og kirke er tett og tradisjonstung. Grunnloven sier ikke direkte at den gresk-ortodokse religionen er «statens religion», men slår fast at gresk-ortodoks kristendom «skal være dominerende».

– Dette bruker selvsagt kirken til sin fordel så mye den kan, godt hjulpet av det store flertallet av politikerne. Det er ganske enkelt ikke noen tradisjon for å utfordre dette i dagens Hellas, sier han.

Det prøver selvsagt humanistene å gjøre noe med, og de har faktisk greid å oppnå ganske mye til tross for sin beskjedne størrelse.

– Det er merkelig at sekularisme er så kontroversielt. Det er jo en helt grunnleggende ide i et liberalt demokrati, men vi er de eneste som jobber med dette. Vi og en ateistorganisasjon. De liberale gruppene som finnes i Hellas er lite opptatt eller bevisste på dette, sier han..

Vasilis Tsarnas er også aktiv i homobevegelsen i Hellas, og forteller om en ortodoks biskop som anmeldte årets Pride-arrangement for blasfemi.

Vasilis Tsarnas er også aktiv i homobevegelsen i Hellas, og forteller om en ortodoks biskop som anmeldte årets Pride-arrangement for blasfemi.

Må begrunne fritak fra bønn i skolen

Som for Human-Etisk Forbund, er kampen for en livssynsnøytral skole viktig for de greske humanistene, men KRLE-fag og skolegudstjenester til tross; det står litt verre til i Hellas. Tsarnas forteller at alle skoledager starter med bønn. Dette kan man bare slippe hvis man åpent og tydelig erklærer at man ikke tilhører den gresk-ortodokse kirken.

– Da jeg var liten hadde vi ikke noe valg. Hvis jeg nektet å be fikk jeg straff. Litt senere ble det innført fritaksrett, men den nye regjeringen har faktisk skjerpet inn dette igjen. Nå må man begrunne fritaket aktivt med at man ikke tilhører den gresk-ortodokse kirken. Det er jo selvsagt uakseptabelt. Ingen bør tvinges til å oppgi religion på denne måten, sier Tsarnas.

Samme prinsipp gjelder religionsundervisningen i skolen. Den styres i praksis av den gresk-ortodokse kirken, og er i realiteten trosopplæring. Elevene lærer ingenting om andre religioner eller livssyn, forteller han. Også dette kan man slippe hvis man erklærer at man ikke tilhører den gresk-ortodokse kirken, men fritaket må begrunnes og fører til sosiale reaksjoner og utenforskap.

Venstreradikale og høyreradikale i samme regjering

Tsarnas er skuffet over venstreorienterte Syriza-partiet som sitter i dagens regjering. De har tidligere vært klare på at skolen ikke skal være forkynnende og at det skal være full fritaksrett fra bønn i skolen. Men når de selv havner i regjering, ser alt dette ut til å være glemt.

– Mange i Europa tror Syriza er kompromissløse radikalere som er langt ute på venstresida, men sannheten er at de er veldig kompromissvillige med kirken og de verdikonservative på høyresida. Syriza kunne enkelt ha gjort skolen mer sekulær og fått flertall for dette sammen med det liberale partiet, men det skjer ikke, sier han.

Noe av årsaken ligger nok i den noe underlige regjeringskonstellasjonen i Hellas. Det venstreradikale Syriza regjerer i dag sammen med det høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere – et parti langt ute på høyresida som er opptatt av etnisk enhet og som ser gresk-ortodoks kristendom som en naturlig del av Hellas’ felles kulturarv.

– Selv om Syriza egentlig er enige med oss, så lar de høyrepopulistene få viljen sin når det gjelder slike saker. Vi får dem ikke i tale, selv om vi prøver. Derfor jobber vi heller opp mot EU for å legge press i slike saker, forteller Tsarnas.

Han mener regjeringspartiet Uavhengige grekere hører til i samme bås som de mest ytterliggående høyrepopulistiske partiene i Europa. Men slik er det ikke så mange som tenker, for i Hellas finnes det et enda mer ytterliggående og regelrett nynazistisk parti inne i nasjonalforsamlingen, nemlig partiet Gyllent daggry.

– De sprer konspirasjonsteorier, de er homofobe og islamofobe – alt det du forbinder med høyreekstremisme. Gyllent daggry er et rent naziparti og utgjør sju prosent av parlamentet. De prøver å skape et mer stuerent bilde av seg selv, men så veldig hardt prøver de egentlig ikke. De ble jo tross alt valgt inn i parlamentet nettopp for å være de hatefulle bøllene som de er. Det er slik velgerne deres vil ha dem, sier han.

I vår ble det for eksempel slåsskamp i det greske parlamentet da en representant fra Gyllent daggry gikk til fysisk angrep på en annen politiker, noe samme person også gjorde i et tv-studio senere.

– Gyllent daggry består av drapsmenn og kriminelle. Det er en tragedie for Hellas at vi har et slikt parti inne i nasjonalforsamligen, sier Tsarnas.

Flagget som vaier på toppen av parlamentsbygningen i Athen har et kors i toppen.
 Foto: Even Gran

Flagget som vaier på toppen av parlamentsbygningen i Athen har et kors i toppen. Foto: Even Gran

Følte seg tvunget til å avlegge kristen ed i retten

En annen kamp de greske humanistene har ført lenge, er kampen mot tvungen sverging på Bibelen i rettssalen. Den greske staten la opprinnelig til grunn at alle som vitner i retten tilhører den dominerende gresk-ortodokse kirken, og følgelig skulle sverge en ed på Bibelen. De som ikke tilhører denne, måtte be om spesielt fritak og få andre ordninger. Ba de ikke om fritak eller unntak, ble det automatisk Bibelen.

Denne saken tok de greske humanistene helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og vant.

Den greske menneskerettighetsadvokaten Panayote Dimitras, som også er aktiv i den greske humanistorganisasjonen og Helsingforskomiteen, fikk medhold i at praksisen er diskriminerende. Etter dommen måtte Hellas endre praksis fra å legge gresk-ortodoks tro til grunn, til å be alle vitner velge aktivt hvilken ed de ønsker å avlegge.

Men heller ikke det er uproblematisk. Her har Vasilis Tsarnas en personlig historie å fortelle.

– Jeg skulle vitne i retten til fordel for en venn. Da jeg ble spurt hvilken ed jeg ønsket å avlegge, valgte jeg den kristne gresk-ortodokse. Hvorfor det? Jo, fordi alle vet at troverdigheten din svekkes som vitne hvis du velger noe annet. Og det hadde jo ikke vært noe bra for vennen min. Så jeg valgte å være pragmatisk. Slik er det i et land der nesten alle er religiøse og tror religiøs tro er nødvendig for å være et godt, moralsk menneske, sier han.

Tsarnas mener dette viser at praksisen fortsatt er diskriminerende.

– Vi har hele tiden kjempet for at alle skal avlegge en felles livssynsnøytral ed, men har ikke vunnet gjennom ennå, sier han.

Fortsatt ingen moske i Athen

Vasilis Tsarnas og de andre sekulære aktivistene i Hellas er også opptatt av religionsfrihet. Hovedproblemet er at grekere nærmest ikke anerkjenner at det finnes minoriteter. Spesielt går det ut over deres historiske nemesis på den andre siden av Egeerhavet, tyrkerne.

– Det er ikke er lov til å stifte organisasjoner for tyrkere i Hellas. Tyrkisk etnisitet anerkjennes ikke, ganske enkelt. De tyrkere som bor her må finne omveier for å stifte organisasjoner. Det finnes for eksempel en organisasjon for «greske borgere som snakker tyrkisk». Slike omveier må tyrkerne gå fram for å bli akseptert. Hellas har i lang tid vært opptatt av å definere alle som bor i Hellas som grekere. De kan kanskje gå med på at folk har ulike religioner, men klarer ikke å akseptere noe annet enn gresk etnisk identitet, forteller han.

Et annet eksempel på at Hellas sliter med å akseptere ulike etnisiteter og religioner, er at det ikke finnes en eneste moske i Athen. Det vil si, det er etablert en del moskeer i rom inne i vanlige bygninger, men det finnes ikke en egen frittstående moske med kuppel, minaret og det som hører til.

Tsarnas forteller at det i lang tid har vært planer om å bygge en moske i Athen, men arbeidet har gått veldig tregt blant annet fordi den gresk-ortodokse kirken har protestert. I august i fjor ble det endelig satt av en tomt til moskeen og arbeidet satte i gang. Men så slo en høyreekstrem gruppe støttet av Gyllent daggry seg ned på tomta. De satte opp et senter for spesifikt greske hjemløse og dekorerte tomta med anti-muslimske slagord.

Fortsatt står ikke moskeen ferdig, selv om den etter planen skulle ha vært ferdig for over et halvt år siden. Den greske avisa Ekathimerini melder at moskeen etter planen skal stå ferdig i slutten av 2017, etter at protester fra den ortodokse kirken og høyreekstreme grupper har forsinket den i mange år.

Men den gruppen som har det vanskeligst, i Hellas som så mange andre steder, er romfolket, forteller Tsarnas.

– De fleste grekere er rasister når det gjelder romfolket. Hvis du er på venstresida ser du kanskje mildere på muslimene, mens de liberale kanskje ikke er like antisemittiske som mange andre, men romfolket blir unisont fordømt av alle, sier han.

Det har vært store protester mot EU og innstrammingspakken greske myndigheter har gått med på for å sikre landets fortsatte deltagelse i eurosonen. Det vises på veggene rundt i byen.
 Foto: Even Gran

Det har vært store protester mot EU og innstrammingspakken greske myndigheter har gått med på for å sikre landets fortsatte deltagelse i eurosonen. Det vises på veggene rundt i byen. Foto: Even Gran

Blasfemiloven lever

De greske humanistene jobber systematisk for å bli kvitt landets blasfemiparagraf. De er fortsatt langt unna. Tsarnas forteller om en sak der en blogger, Philippos Loizos, i 2012 ble dømt for å gjøre narr av den ortodokse munken Paisios (1924–1994) som mange troende i Hellas dyrket som en helgen. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet.

– Han lagde en satireside han kalte «Elder Pastitsios» (gresk matrett med makaroni) der han gjorde narr av Paisios’ mange fordomsfulle og sjåvinistiske uttalelser, og måten han blir hyllet på av religiøse. Så var det et medlem fra Gyllent daggry som anmeldte han for blasfemi, og Loizos ble dømt til ti måneders betinget fengsel for blasfemi, forteller Tsarnas.

Han er oppgitt over at staten slår ned på religionsharselas av denne typen, men for eksempel ikke reagerer når høyreekstreme angriper jødiske gravlunder. Da skjer det ingenting.

– Det har vært flere tilfeller der ekstremister har drept hunder og kastet dem inn på jødiske gravlunder rundt om i landet. Vi anmelder alltid slikt for hatkriminalitet, men politiet følger ikke opp, forteller Tsarnas.

Det nynazistiske partiet Gyllent daggry er representert med 18 av 300 plasser i det greske parlamentet. De har også tre av 21 greske seter i Europaparlamentet. Les mer om Gyllent daggry på engelsk Wikipedia.
 Foto: Wikipedia commons@DTRocks

Det nynazistiske partiet Gyllent daggry er representert med 18 av 300 plasser i det greske parlamentet. De har også tre av 21 greske seter i Europaparlamentet. Les mer om Gyllent daggry på engelsk Wikipedia. Foto: Wikipedia commons@DTRocks