Filosof med hedningmanifest

Vennligere tone: Filosof og selverklært «hedning» Julian Baggini (t.v.) mener nyateistene har gitt ateismen et for krast og karikert ansikt. Her sammen med pensjonert biskop av Oxford, Richard Harries. FOTO: Hege Otterholm

Ønsker mer ydmyk ateisme

Filosof med hedningmanifest

Filosofen Julian Baggini mener fortsatt ateismen er på villspor. Det vil han endre ved heller å kalle seg hedning, og – ulikt Hedningsamfunnet – innta en mer ydmyk holdning til religion. Nå lanserer han sitt eget hedningmanifest. (26.3.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.03.2012 kl 18:25

LONDON: Da Julian Baggini kritiserte nyateismen i Fri tanke i 2009 (les den norske versjonen i pdf-utgaven) skapte det en ateiststorm på nett. Over det siste tiåret har de såkalte nyateistene med Richard Dawkins* i spissen dominert debatten om hva ateisme er og hvordan den skal forholde seg til religion. Filosof og religionsdebattant Julian Baggini har tatt til orde mot nyateismen før – i en kronikk i Fri tanke i 2007. Det skapte en ateiststorm på nett. Han har ikke endret mening siden den gang:

– «Nyateismen» – ikke engang Richard Dawkins, men en karikatur av Richard Dawkins – er blitt det offisielle bildet av ateismen. Alle debattene er blitt veldig kjedelige og handler alle om det samme, «Her er noen som er for religion, her er noen som er imot, ja-nei,» «Religion er roten til alt ondt, for eller imot,». Det er veldig polarisert og veldig tydelig, men samtidig veldig kjedelig. Jeg har lenge hatt lyst til å komme videre, sier Baggini, som også har skrevet [Ateisme – en kort introduksjon, utgitt på Humanist forlag i 2008.

Derfor har han nå skrevet et hedningmanifest – publisert på The Guardians nettsider – og sist lørdag stilte han opp på deres Open Weekend for å introdusere og debattere manifestet.

Som første punkt i hedningmanifestet går han inn for at ateister fra nå av heller skal kalle seg hedninger - «heathens» - en merkelapp som har langt færre konnotasjoner på engelsk enn den har på norsk. Storbritannia har ikke noen motsats til Norges Hedningsamfunnet.

Han mener også at ateismen må gjenfinne sin ydmykhet.

– Jeg sier gjenfinne, for på sitt beste har den alltid hatt ydmyket. Ydmykheten må ligge i at vi anerkjenner at vi ikke er de eneste som gjør vårt oppriktig beste for å forstå hvordan verden henger sammen og hvordan vi skal leve, at vi ikke er de eneste som baserer oss på fornuft og bevis når man skal konkludere, og at det finnes smarte folk som er uenige med oss, sier Baggini.

Biskop: «Et lettelsens sukk»

Bagginis nedtonede retorikk og invitasjon til dialog faller i god jord i hvert fall hos enkelte religiøse. Lord Richard Harries er pensjonert biskop av Oxford og nå i ferd med å ta sete i det britiske parlamentets overhus. Han er kjent som en liberal kristen, og er spesielt opptatt av nettopp dialog mellom forskjellige tros- og livssyn. Han var blant de som kommenterte Bagginis nye manifest:

– De fremtredende ateistene de siste årene har etter min oppfatning ikke vært seriøse ateister. Jeg kan ikke unngå å tenke på kontrasten mellom de vidunderlige debattene vi pleide å ha før i tiden og de forferdelige debattene vi har hatt over det siste tiåret. Så for å være ærlig møter jeg Julians manifest med et stort lettelsens sukk og sympatiserer med nesten alt han sier, uttaler Harries.

Han mener kristne burde forstå ateismen bedre enn ateistene selv gjør:

– Baggini sier det er åpenbart at det ikke finnes noen Gud, og det er noe sannhet i det. En kristen har blitt beskrevet som en detektiv i en krimroman: Alle bevis peker i en retning, men en god detektiv kan plukke opp et spor som andre ikke ser; noe som viser at alt ikke er som det ser ut til, sier Harries.

Med det mener han at selv om bevisene peker mot at det ikke finnes noe klokt og kjærlig formål bak universet, har den kristne et avgjørende spor som gir ham eller henne et annet perspektiv. Harries mener at man ikke kan bevise eller motbevise Guds eksistens fra et rasjonelt utgangspunkt, men at den eksistensielle ateistiske erfaringen – den «harde fraværenheten av en trøstende tilstedeværelse» som han kaller det – er noe som går igjen gjennom store deler av Bibelen.

Mener humanisme er dekkende begrep

Andrew Copson er generalsekretær i det britiske humanistforbundet BHA. Han er ikke like positiv som biskopen og synes Bagginis såkalte rebranding av ateismen er unødvendig:

– Det finnes allerede et ord, humanisme, som beskriver disse tingene, er Copsons innvending.

– Jeg synes ikke at den merkelappen er så farget eller utdatert at den trenger å erstattes. Humanistorganisasjoner og humanister arbeider allerede med religiøse grupper der slikt samarbeid er mulig. Jeg vet at BHA og andre humanistorganisasjoner rundt i verden gjør dette. Vi er grunnleggere av store, ekumeniske kampanjegrupper mot religiøse skoler som inkluderer buddhister, hinduister og alle slags folk og trosoppfatninger, sier Copson.

Han definerer humanisme som noe som begynner der ateismen slutter, som et utvidet og mer utviklet livssyn enn kun en enkel avvisning av Gud.

Nettopp det har Baggini faktisk innvendinger mot. Han ønsker seg en mer uavhengig merkelapp på livssynet:

– Kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke brukte humanistmerkelappen er det at humanismen er en organisert bevegelse, og jeg kan ikke snakke på vegne av den. Jeg er enig med den på mange måter og uenig med noe. Jeg mener for eksempel at den kanskje har et for rosenrødt syn på den menneskelige tilstand. Men til en viss grad er jeg humanist selv. Dette er ikke noe forsøk på å starte en ny bevegelse, noe «britiske hedningforbund» og prøve å stjele medlemmer, ikke vær redd for det, sier Baggini henvendt til de britiske humanistene.

Han tror likevel at han er del av en større trend, der ikke-troende og troende nærmer seg hverandre for større forståelse gjennom en åpnere dialog enn man tradisjonelt har hatt.

Hedningmanifestet i et nøtteskall:

  • Hvorfor vi kaller oss hedninger (fordi «hedning» er et mindre selvhøytidelig navn enn «ateist» har blitt (på engelsk), ifølge Baggini).
  • Hedninger er naturalister, ikke bare «ikke-troende».
  • Vår fremste forpliktelse er overfor sannheten, ikke overfor de konklusjonene vi trekker om virkeligheten. Derfor må vi også være åpne for at vi tar feil.
  • Vi respekterer vitenskap, men ikke som dogme. Vitenskapen kan bare i begrenset grad bidra i vår forståelse av hvem vi er og hvordan vi skal leve våre liv, fordi den er stum når det gjelder mange av livets viktigste sider.
  • Vi anser fornuften som verdifull, men skjør. Ingen mennesker er fullkomne brukere av fornuften.
  • Vi er overbeviste, ikke dogmatiske.
  • Vi har ingen illusjoner om livet som hedning. Vi verdsetter sannheten, men det betyr ikke at livet blir meningsfylt og lykkelig.
  • Vi er for en sekulær stat, hvor også religion får lov til å eksistere.
  • Hedninger kan være religiøse (dersom religionen ikke innebærer overnaturlige vesener eller guddommelige tekster, at vitenskap trumfer dogmer, hvor den essensielle kjernen i religionen er verdiene og praksisen).
  • Religionen er ofte vår venn, når støtter verdier vi har felles.
  • Vi er religionskritiske når det er nødvendig.
  • Dette manifestet er mindre opptatt av å skille hedninger fra andre, enn av å forme bånd mellom oss og andre. Å finne felles grunn for å leve sivilisert sammen.

Les Bagginis manifest i sin helhet.

*) Det er forresten «nyateisten» Richard Dawkins fødselsdag i dag: gratulerer!

Se bildet større

Uenig: Andrew Copson fra British Humanist Association (BHA) mener det er unødvendig å bruke betegnelsen hedning, og at humanismen favner den viljen til dialog Baggini etterlyser.

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!