Et masochistisk Europa?

– Europa må stå opp for sine verdier og slutte med selvpiskingen, er budskapet til den franske filosofien Pascal Bruckner (t.h.). Mandag møtte han Thomas Hylland Eriksen til debatt. FOTO: Marianne Lyné Larvoll Melgård

Et masochistisk Europa?

Den franske filosofen Pascal Bruckner er blant Frankrikes ledende intellektuelle. Mandag kveld møtte han Thomas Hylland Eriksen til samtale om Europas identitet og fremtid.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.06.2011 kl 14:30

Pascal Bruckner mener skammen over fortidens ugjerninger gjør at europeere vegrer seg for å slåss for opplysningsidealene. Han hevder derfor det er tvingende nødvendig for Europa å få en fornyet tillit til seg selv. Kulturrelativisme og multikulturalisme vil få katastrofale skade-virkninger, fordi det oppløser det europeiske selvet, hevder Bruckner. Et mye brukt sitat er følgende:

”Selvfølgelig dresserer man ikke ustraffet hele generasjoner til selvpisking”.

Blant filosofens mest kjente relaterte essays er Le sanglot de l’homme blanc (Den hvite manns gråt, 1983) og La Tyrannie de la penitence (Botferdighetens tyranni, 2006). Vertskap for møtet var Human-Etisk Forbund, Den norske filosofifestivalen i Kragerø, Arneberg For-lag, Den franske ambassade og Institut Français.

Thomas Hylland Eriksen innledet med å påpeke at de siste årtiers globalisering og økt geografisk mobilitet, har gitt grobunn både for læring, men også for friksjon og konflikt mellom ulike kulturer og livssyn.

Hylland Eriksen: – Mens enkelte mener europeere er for selvtilfredse med våre verdier og samfunnsstrukturer, mener Bruckner at vi bør har bedre selvtillit.

Bruckner: – Etter at kommunismen feilet, og nylig av-koloniserte land søkte en egen identitet, har det vært stilt spørsmål rundt hvilken plass humanistiske verdier og sekularisme har fått i Midtøsten, Asia og Afrika. Spesielt venstresida har tegnet et så mørkt bilde av vår vestlige kultur, at det blir ugjenkjennelig. Men i desember 2010 ble et nytt faktum introdusert, som ingen hadde forutsett – de arabiske opptøyene. I Vesten trodde de fleste at araberne var dømt til å leve under tyranniske autokrater, men i dag har vi sett at de ønsker seg noe annet – verdighet, pluralisme og et slags demokrati. Europa har smittet disse landene med sine idealer, med verdier fundert i opplysningstiden. Så idet Europa tviler på seg selv, sin identitet, oppstår et ekko av hennes idealer tusenvis av mil unna.

Hylland Eriksen: – Pluralisme har vært unikt for Europa, spesielt sammenlignet med Kina. Hvorfor utviklet ikke Kina seg mer som Europa? Kritisk tenkning fant ingen grobunn der, Kina lukket seg for påvirkning på 1500-tallet, mens europeerne har forholdt seg mer til konkurranse. Hvilken rolle spiller pluralismen for migrasjon og migranter?

Bruckner: – Kristendommen la grunnlaget for kritisk tenkning i Vesten, da kristne ble oppfordret til selvransakelse, til selv å ta ansvar og vurdere egne synder. Frankrike har likevel en annen forståelse av sekularisering enn den anglo-saksiske. I tre århundrer kjempet vi mot en mektig og brutal kirke, og ateismen har en blodig fortid gjennom revolusjon og vold mot geistlighet og aristokrati. Men da de første muslimene ankom Frankrike, ble de av mange møtt av en tenkning om særbehandling, fordi de var en minoritetsreligion. Men det er viktig å behandle islam som alle andre religioner. Vi er alle voksne mennesker.

Hylland Eriksen: – La oss finne noe vi er uenige om. Er det fremmedgjørende dersom vi omtaler demokrati og likhet som ”våre verdier”, at menneskerettigheter blir et slags gospel som vi trykker ned over ørene på andre? Skal vi være mer åpne for andre modeller enn den vestlige, eller er det å nærme seg farlig kulturrelativisme?

Brukcker: – For flere år siden kommenterte Jacques Chirac, etter et besøk i Tunisia, at arabere er fornøyde bare de har mat på tallerkenen. Menneskerettigheter kommer i annen rekke. Men det er feil å låse mennesker i en stereotype av misere – vestlige idealer har vist seg å være universelle, og menneskerettighetenes røtter er å spore tilbake til Asia.

Hylland Eriksen: – Det er vel en fare med tankegangen om at ”innerst inne er alle norske, i hjertet sitt”. En ting er ”magens politikk”, som preger fattige land, men matmangel i seg selv avler ikke nødvendigvis revolusjon og reform. Som vi så i Tunisia, var det middelklassen som gjorde opprør, ikke bøndene. En viss grad av utdannelse og opplysning kreves for å organisere en revolusjon.

Bruckner: – Sant, og vi ser at revolusjoner ikke eksploderer når folk er som mest undertrykte, men idet ting begynner å bli bedre. Så for en diktator kan reformer være livsfarlige. Når folk får en liten smak av frihet, tørster de etter mer.

Hylland Eriksen: – Det kan argumenteres for at velferdsstaten nå fungerer for bra, at tryggheten gjør oss selvtilfredse og late. Er du enig?

Bruckner: – Nei, jeg tror ikke vi lider av overmot, heller av en overdreven ydmykhet. USA, derimot, trues av hybris. Men Europa og USA produserer mindre enn land som Kina og India, fordi menneskene der er sultne, og våre mager er for fulle. I USA ser vi en utrolig grådighet etter dollar fremfor mat, og dermed vil alle bli aksjespekulanter eller advokater, og det gir ikke noe rikt samfunn.

Spørsmål fra salen: – Jeg leste din artikkel ”The art of suffering”. Opplever du at man forholder seg til lidelse forskjellig i Frankrike og Norge?

Bruckner: – Våre to land er svært like, med den forskjellen at dere er rike og vi franskmenn er blakke. Men det er et vestlig fenomen, med en slags lykkeplikt, der tristessen diskrimineres. Og dersom lykke utgjør den eneste horisonten, vet vi ikke hvordan vi skal forholde oss til smerte. Folk blir faktisk ulykkelige fordi de ikke er lykkelige.

Hylland Eriksen: – En tidligere statsminister i Norge, Bondevik, gikk for få år ut med en sykemelding for depresjon. Det ville man ikke sett for en generasjon siden.

Bruckner: – Dette med sympati for offeret er også sentralt innen kristen kultur, den klassiske lidende martyr. Holocaust har blitt en merkevare som alle minoriteter i vestlige land vil eie, så de kan hevde å være den mest lidende gruppen i historien.

Spørsmål fra salen: – Debatten om islam i Vesten er opphetet, og preget av polarisering mellom anklager om rasisme og anklager om naivitet. Bør vi kritisere islam krassere, eller være mer forsiktige?

Hylland Eriksen: – Det er umulig å svare entydig, det er et svært spørsmål. Man må møtes på midten.

– Hvem lider under innvandringen? Det er arbeiderne, som lever i samme nabolag, og kjemper om de samme jobbene som innvandrere.

Bruckner: – Det er komplisert. I Frankrike har venstresida gjennom 20 år kjempet for å stenge grensene for handel, men åpne dem for alle innvandrere som ønsker å komme. Venstre har blitt middelklassens parti, mens arbeiderklassen har gått mot høyre. Og hvem lider under innvandringen? Det er arbeiderne, som lever i samme nabolag, og kjemper om de samme jobbene som innvandrere. Venstresida anså muslimer som undertrykte, en gruppe man skulle være ekstra snille mot. Etter drapet på filmskaperen Van Gogh, terroristangrep på New York og andre vestlige byer og karikaturstriden, reagerte man fremdeles ikke nok på fundamentalisme innen islam. Kritikken for unnfallenhet kom fra muslimene selv. Frankrike har 4,5 millioner muslimer, men de fleste er ikke-religiøse, og ønsker selv sekularisme. Det er to ulike modeller i Europa på hvordan forholde seg til islam, den franske og den anglosaksiske, og jeg mener den franske fungerer best.

Hylland Eriksen: – Men vi kan ikke si at multikulturalismen har feilet, vi må ikke miste hodet. De færreste terroristangrepene i Europa har vært utført av muslimer.

Bruckner: – Det er sant, den Al-Qaida-anførte, internasjonale terrorismen har feilet. Den store muslimske bølgen av terrorisme kom aldri. Nå viser arabiske opprør at folk ikke ønsker seg islamske stater.

Lars Gule stiller spørsmål fra salen: – Den franske staten utøver en fascistisk kontroll over landets religiøse, den er ikke løsrevet fra religionen. Staten eier kirkene og moskeene, og leier disse ut til de troende. Religiøse grupper blir diskriminerte, og hijab-forbudet er paterna-listisk! Jeg er enig med Bruckner i at vi må holde på verdiene våre, men tvang er sjelden løs-ningen. Kan ikke alle mennesker kle seg i hva de vil?

Bruckner: – Alle kan bruke hijab i Frankrike, bare ikke i grunnskole eller i offentlige administrasjonsbygg. Gjennom århundrer har Frankrike lidd under religiøse motsetninger. Du kan be om tålmodighet, og håpe på bedre integrering i de kommende generasjoner, men vi har bare ett liv. Innen minoritetsmiljøer utøves det til tider streng sosial kontroll, og jenter har i praksis ikke noe valg når det gjelder hijab- eller niqabbruk. Dersom man flytter til et annet land med en annen kultur, er man nødt til å tilpasse seg.

Hylland Eriksen: – Det er rent skummelt, jeg tar meg i å være enig i nesten alt det Bruckner sier! Tusen takk for at du deltok i denne samtalen.

Se bildet større

Pascal Bruckners siste bok er oversatt til norsk. Her tar filosofen et oppgjør med det han kaller vestens masochisme.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!