Et forsøk på å rydde opp etter BBC

Simon Singh prøver å gi en ærlig og redelig framstilling av alternativ behandling. På fredag var han i Oslo for å promotere boka si Bløff eller behandling. FOTO: Even Gran

Et forsøk på å rydde opp etter BBC

I 2006 sendte BBC en serie kalt «Alternative medicine – The Evidence». Serien var så ukritisk at Simon Singh følte han måtte rydde opp. Nå kommer boka på norsk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.11.2013 kl 10:18

Det trauste og trygge BBC scorer høyt på troverdighet. Men noen ganger butter det selv for den britiske rikskringkasteren. I starten av 2006 sendte de en serie kalt «Alternative medicine – The Evidence». Serien fikk mange seere i Storbritannia, og har en lovende tittel. Likevel var ikke den populærvitenskapelige forfatteren Simon Singh fornøyd.

– Programmet ga seg ut for å presentere «sannheten om alternativ medisin», men framstillingen var uredelig og skjev. Programmet var en viktig grunn til at jeg bestemte meg for å gi ut en bok som gjorde nettopp det BBC-serien ga inntrykk av at den gjorde, nemlig å presentere det vi vet om alternativ behandling på ærlig og redelig vis. Jeg kunne ikke sitte og se på at BBC feilinformerte folk, sier Simon Singh til Fritanke.no.

Dermed var ideen til boka Trick or Treatment født. Sist fredag kom den ut på Humanist forlag under det norske navnet Bløff eller behandling. Simon Singh har skrevet boka sammen med verdens første professor i alternative behandlingsformer, Edzard Ernst.

Singh forteller at en annen vkitig årsak til at han skrev boka, var at han i forkant av BBC-serien fikk høre at homøopater jobbet med malaria i Afrika. Han visste at det ikke finnes noen grunn til å tro at homøopati virker mot malaria, så han ga en ung student en oppgave.

– Jeg ba henne oppsøke ti homøopater og fortelle at hun skulle til Afrika og trengte noe som kunne beskytte henne mot malaria. Alle de ti homøopatene lot som om de kunne hjelpe. Det ble en stor mediesak, og jeg skjønte at folk ikke har god nok info og bevissthet rundt disse tingene. Boka er et forsøk på å gjøre noe med det, sier Singh.

Les mer om homøopati/malaria-saken her.

– Boka er ikke "anti-alternativ". Målet er å fortelle det vi faktisk vet om alternativ behandling.

Ærlig og redelig framstilling

Boka Bløff eller behandling er ganske enkelt en gjennomgang av en lang rekke alternative behandlingformer. Målet er å gi en så ærlig framstilling av den enkelte behandlingsformen som mulig. Boka beskriver hva det går ut på, samt hva forskningen sier om effekter, på en så riktig og redelig måte som mulig. Her har det vært viktig å ta med både den forskningen som avviser effekter og den som antyder at behandlingsformen kan ha noe for seg, forteller Singh.

– Målet er å fortelle sannheten om alternativ behandling. Den er ikke en «anti-alternativ». Boka er for vitenskap. Målet har vært å skrive en rettferdig gjennomgang, og presentere leseren for det beste vi vet pr. i dag, sier han.

Bløff eller behandling går i dybden på fire alternative behandlingsformer; akupunktur, homøopati, kiropraktikk og urtemedisin.

– Hvorfor akkurat disse fire?

– Dette er de største og mest utfordrende områdene, samtidig som disse fire områdene til sammen representerer en god variasjon rundt temaet. Akupunktur er den alternative behandlingen som går for å ha best resultater å vise til forskningsmessig, selv om det ikke er mye å snakke om spør du meg. Så var homøopati selvsagt en soleklar kandidat. Homøopati er populært, det er veldig godt studert og ganske enkelt å teste. Urtemedisin ble valgt fordi planter gjerne har en cocktail av stoffer i seg med ulike virkninger, noe som gjør det til et spennende tema. Kiropraktikk valgte vi fordi det er den alternative behandligsformen som er mest akseptert av den kunnskapsbaserte medisinen. Samtidig kommer kiropraktorer med veldig mange rare påstander. Derfor var det spennende å gå den litt etter i sømmene, sier Singh.

For å bøte på alle de alternative behandlingsformene de har valgt bort, har forfatterne lagt inn et langt etterord der 36 ulike alternative behandlingsformer har fått en side hver. Gjennomgangen følger et fast mønster; bakgrunn, hva forskningen sier og konklusjon.

– Hvilken del av boka er du mest fornøyd med?

– Hm, vanskelig spørsmål. Jeg tror kanskje det må være innledningen, der vi forklarer hva vitenskapelig uttesting går ut på, sier Singh.

En av kjernehistoriene i innledningen handler om hvordan skotten James Lind på 1700-tallet oppdaget at mangelsykdommen skjørbuk kunne kureres ved å spise appelsiner og sitroner. Han delte mannskapet inn i grupper og ga dem ulik mat. En av gruppene fikk appelsiner og sitroner. Ingen av disse fikk skjørbuk.

– Dette var en revolusjon. Det er denne utprøvende metoden som ligger til grunn for all moderne medisin. Man får en ide, tester den ut på en gruppe og bruker noen andre som kontrollgruppe. Det er slik man finner ut hva som virker og hva som ikke virker. Forsøket med appelsiner og sitroner var et skudd i mørket, men Lind traff blink. Resultatet er at vi nå lever nesten førti år lenger i snitt enn de gjorde den gangen. Linds forsøksmetode var starten på moderne medisin, understreker Singh.

– Har dere blitt tatt i feil som dere har måttet rette opp?

– Det eneste jeg kommer på er at etter den første utgaven hadde kommet, så fikk vi vite om en del positiv forskning på Alexander-teknikken som vi har brukt en side på. Dette oppdaterte vi i senere utgaver av boka.

– Folk er mer kritiske nå.

Saksøkt av kiropraktorer

Den engelske orginalversjonen av boka, Trick or Treatment, kom ut i Storbritannia i 2008. Men Simon Singh må innrømme at det kanskje ikke er boka som har gjort mest for å spre skeptisisme i den britiske opinionen siden den tid. Den bragden stod en kommentar i avisa The Guardian for.

I forbindelse med lanseringen, skrev Simon Singh nemlig en kritisk kommentar om kiropraktikk i The Guardian med tittelen «Beware the Spinal Trap». I kommentaren går han hardt ut mot kiropraktorer som påstår at de kan helbrede barnekolikk, søvn- og spiseproblemer, øreinfeksjoner astma og langvarig gråt uten et fnugg av bevis. Han viser også til et dødsfall på grunn av kiropraktikk og slår fast at kiropraktikerne tydeligvis ikke har noen problemer med å selge juksebehandling (bogus treatments).

Disse formuleringene fikk det til renne over for BCA – British Chiropractic Association. De saksøkte Simon Singh for injurier, og dermed var sirkuset i gang. Den britiske injurielovgivingen er blant de strengeste i verden, og folk blir dømt for de mest uskyldige uttalelser. Det gjør at de fleste som blir anmeldt for injurier ber pent om unnskyldning og går med på forlik.

Det gjorde ikke Simon Singh. Han ville heller ha rettsak. Det slo ikke heldig ut for kiropraktorene.

– Jeg sitter godt i det økonomisk. Jeg har råd til dette. Jeg tenkte at hvis ikke jeg orker å ta denne kampen, hvem skal gjøre det da? sier han.

Singh tapte i første runde. Dommeren mente han i realiteten hadde sagt at BCA jukser med vilje – en uttalelse dommeren fant ulovlig. Singh fant seg ikke i dette, og anket. I andre runde fikk han medhold. Dommeren i ankesaken mente uttalelsen til Singh var en konstatering av fakta og derfor innenfor hva som måtte være tillatt som en "rimelig kommentar". BCA trakk søksmålet og dermed var den formelle saken over. Les mer om rettssaken her.

Saken skapte store bølger i britiske medier og blant politikere. Den fikk på mange måter britene til å få øynene opp for hvor problematisk den gjeldende injurielovgivingen er for ytringsfriheten. Simon Singh, Ben Goldacre med flere lansere kampanjen The Libel Campaign. Den tar sikte på å få myket opp de britiske injurielovene og styrket ytringsfriheten.

Den siste utviklingen i saken skjedde så sent som i forrige uke.

– Den nye loven gikk gjennom underhuset bare for noen dager siden. Nå skal den gjennom overhuset. Det føles godt å være med på bedre forholdene for ytringsfriheten på denne måten. Man kan godt si kiropraktorene skadet seg selv med søksmålet, men det var ikke så rart at de valgte å gå fram på denne måten. Det hadde jo lykkes så mange ganger før, da folk bare har gitt seg og bedt om unnskyldning. Men denne gangen møtte de altså en som var villig til å ta kampen, sier Singh.

– Har boka og rettssaken påvirket britenes etterspørsel etter alternativ behandling?

– Jeg tror all oppmerksomheten rundt rettssaken, samt en tilsvarende rettssak mot Ben Goldacre tidligere, har virket sterkt inn på opinionen. Folk har blitt mer kritiske. Oppstusset har ført til endringer i hvordan de alternative markedsfører seg. Kiropraktorene har sluttet å si at de kan behandle ting som ikke har med ryggen å gjøre, som spedbarnskolikk, øreinfeksjoner og astma, og det er langt mer skepsis blant politikere til å bevilge penger til de homøopatiske sykehusene som vi fortsatt har i Storbritannia. To av dem er lagt ned, så nå er det bare fire igjen. Stadig flere får øynene opp for at ett pund brukt på homøopati, er et pund man heller kunne ha brukt på kunnskapsbasert, virksom medisin, sier han.

Et stridsspørsmål i den politiske prosessen rundt den nye injurielovgivingen, er om bare ytringer framsatt i vitenskapelige tidsskrift skal omfattes av de utvidede rammene for ytringsfrihet, eller alle slags ytringer skal få et styrket vern, også de som framsettes i mediene og på nettet. Singh kjemper naturligvis for det siste.

– Når jeg snakker med politikerne, prøver jeg å understreke at ytringer som min Guardian-artikkel, som var starten på det hele, ikke vil få utvidet ytringsfrihet hvis den nye loven begrenses til vitenskapelige tidsskrifter, sier han.

(Årsaken til at noen mener det kan holde å beskytte vitenskapelige tidsskrifter, er denne injuriesaken mot det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.)

– Jeg synes folk generelt sett skal oppføre seg skikkelig mot hverandre. Men samtidig må det være lov til å være tydelig når folk snakker imot seg selv eller påstår ting som rett og slett er feil.

Skeptikere kan ikke være skråsikre

Skeptikere beskyldes ofte for å være skråsikre, fordomsfulle og dømmende. Stadig blir de beskyldt for å være skummelt enøyde fordi de har «funnet sannheten». Singh er ikke enig i at dette er et stort problem.

– Jeg synes folk generelt sett skal oppføre seg skikkelig mot hverandre. Men samtidig må det være lov til å være tydelig når folk snakker imot seg selv eller påstår ting som rett og slett er feil.

– Er du ikke redd for at skeptikere kan bli så overbeviste at de slutter å tvile og være selvkritisk?

– Da har de i så fall ikke forstått hva vitenskap går ut på. Vitenskap handler om å være selvkritisk hele tiden. Du skal konstant være bevisst på hva som er de beste argumentene mot din egen posisjon. Det er umulig å forsvare vitenskapen på en skråsikker måte, fordi tvil er bakt inn i selve tenkemåten. Hvis noen presenterer en studie som bekrefter at homøopati virker, så er det helt fint. Det er ikke noe viktig for meg eller andre skeptikere at homøopati ikke skal virke. Det hadde vært fint hvis det virket. Men vi kan ikke gå rundt og si at det virker hvis forskningen tyder på at det ikke gjøre det, sier han.

Se bildet større

Bløff eller behandling ble starten på en endring av den britiske injurielovgivingen. Humanist forlag har gitt den ut på norsk.

Se bildet større

Simon Singh ble intervjuet av psykolog Jan-Ole Hesselberg fra NRK-programmet Folkeopplysningen under Oslo bokfestival på fredag. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Simon Singh ble saksøkt av den britiske kiropraktorforeningen for denne kommentaren i The Guardian 19. april 2008. Det slo ikke særlig heldig ut for dem.

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!