«Er det så nøye da»-landet

Kurt Bilsbo, leder av Ateistisk Selskab, tar imot Fri tanke i hagen sin i Hvidovre i København. FOTO: Even Gran

Skolen har rent kristendomsfag, men ingen bryr seg

«Er det så nøye da»-landet

Dansker er pragmatikere. Funker det greit, lar de det være i fred. Derfor har de en statskirke som nesten ingen bryr seg om å fjerne. Unntatt noen få organiserte humanister og ateister da.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.09.2014 kl 08:02

Kurt Bilsbo, leder av Ateistisk Selskab i Danmark, smiler til meg fra den andre siden av bordet.

– Dansker er glade i en liten bayer. De bryr seg mest om å ha det bra her og nå, og bryr seg lite om ting som ikke har umiddelbare praktiske konsekvenser, sier han.

Det er en nydelig vårdag og Kurt har nettopp vært inne i kjøleskapet og hentet «en lille» fra et dansk mikrobryggeri som vi deler i solen.

Ateistisk Selskab ble dannet i november 2002, med molekylærbiologen Jesper Vind i spissen. Kurt Bilsbo forteller at det hele nok var litt mer akademisk i starten, men at det ble mer folkelig etter rundt 2007, da den nyateistiske bølgen med Richard Dawkins og Christopher Hitchens i spissen slo inn over vårt flate naboland i sør.

Til tross for at Bilsbo er en livsnyter som dansker flest, er han definitivt mer opptatt av prinsipper enn gjennomsnittet.

– Dansker er ekstremt opptatt av det jeg kaller «tradisjonskristendom» – en form for kristendom som er nærmest blottet for religiøs tro. Det er synd at de er så fastlåste i denne tradisjonskristendommen, og ikke tar religion på alvor. Det hadde vært mer ærlig hvis folk som ikke tror kunne ha meldt seg ut av Folkekirken, sier han.

Det gjør Kurt Bilsbo og Ateistisk Selskab hva de kan for å bidra til. Hvert år sender de ut brosjyrer og deltar i debatter i mediene for å få fram kjernebudskapet; «Tror du ikke på guder? Meld deg ut av Folkekirken og inn i Ateistisk Selskab! Vi vil skille kirke og stat!»

De har også laget sin egen «kirkeskattberegner» på nettet som hjelper folk til å regne ut hvor mye de vil spare i skatt hvis de melder seg ut av den danske statskirken – Folkekirken.

Men seremonier for ikke-religiøse folk? Eller livssyn? Nei, det driver han ikke med.

– Folk må få feire hva de vil, men det er vel deres egen sak. Hvorfor skal vi som er ateister blande oss borti det? Jeg synes det blir som å herme etter religion. Det er de andre – Humanistisk Samfund – som driver med det, forteller han.

«Dansk Human-Etisk Forbund», grunnlagt i 2008

Ateist- og humanistbevegelsen i Danmark er liten. Ateistisk Selskab har rundt 800 medlemmer, mens Humanistisk Samfund, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i landet, har rundt 700. Ikke så mye å slå i bordet med, med andre ord.

Humanistisk Samfund startet opp som nasjonal organisasjon i 2008, da likesinnede fra ulike steder fant sammen. Det fantes allerede en organisasjon kalt Humanistisk Samfund i Viborg, startet av Erik Bartram Jensen. På årsmøtet til Ateistisk Selskab i 2008 foreslo to medlemmer, Fredrik Dines og Nils Jørgen Kordt, å omdanne Ateistisk Selskab i retning av en humanistisk livssynsorganisasjon etter modell av Human-Etisk Forbund i Norge og andre humanistorganisasjoner i Europa.

De to ble nedstemt, men oppdaget raskt Bartram Jensens organisasjon i Viborg. Det hele dro seg til, og en rekke personer som ikke hadde noe med Ateistisk Selskab å gjøre sluttet seg til. Den 29. august 2008 ble Humanistisk Samfund stiftet. Jens Broe startet som leder. Andre sentrale personer i starten var Mimi Larson, Dennis Nørmark og den nevnte Bartram Jensen.

– Det finnes en myte om at Humanistisk Samfund er en utbrytergruppe fra Ateistisk Selskab, men det er feil. De som foreslo dette på årsmøtet til Ateistisk Selskab i 2008 var ikke sentrale personer der. Da forslaget ble nedstemt aksepterte de dette, og startet heller sin egen organisasjon. Ateistisk Selskab fortsatte som før. Ikke noe problem, med andre ord, sier Sidsel Kjems.

Hun er nyvalgt leder i Humanistisk Samfund, eller «formand» som pragmatiske dansker ennå ikke har sett noen grunn til å slutte å kalle det. Hun tar imot Fri tanke til en prat over litt «aftensmad» i leiligheten sin sentralt i København.

Kjems forteller at Humanistisk Samfund raskt gikk inn i et samarbeid med Human-Etisk Forbund i Norge.

– Grunnen til at vi kunne starte så tidlig var fordi vi fikk masse hjelp fra Human-Etisk Forbund. Vi dro til Norge og deltok på seremonikurs. Vi kopierte mye av måten Human-Etisk Forbund gjør ting på. Derfor visste vi hva vi skulle gjøre. Vi slapp å gjøre alle nybegynnerfeilene. Vi begynte med gravferd, deretter vigsel og navnefest. Så kom konfirmasjon, forteller hun.

I fjor hadde Humanistisk Samfund ti gravferder og ti vigsler. 28 ungdommer konfirmerte seg humanistisk og ett barn fikk humanistisk navnefest. Konfirmasjonstallet er på vei opp. I år er det 49 humanistiske konfirmanter i Danmark.

– I Norge er dette med humanisme som livssyn så innarbeidet. Alle i Norge vet hva Human-Etisk Forbund er. Slik er det ikke i Danmark. Vi må hele tiden bruke masse energi på å forklare hvem vi er og hva vi står for, sier Kjems.

Hun understreker at de har et kjempebra forhold til Ateistisk Selskab.

– De fronter religionskritikk, ateisme og sekularisme. Vi er et livssynssamfunn for humanister. Det er to ulike roller som utfyller hverandre fint. Jeg samarbeider mye med Tommy Petersen fra Ateistisk Selskab, og som også er politiker i Københavns kommune. Vi har for eksempel stått sammen og protestert mot Folkekirkens monopol på personregistrering i Danmark, samt at vi har skrevet et høringssvar om Folkekirkens styringsstruktur. Ellers samarbeider tidligere leder Ole Wolf fra oss godt med dem når det gjelder politiske utspill, sier hun.

Kurt Bilsbo i Ateistisk Selskab sier at de i større grad er «gadedrenge» som sier ting rett ut, mens Humanistisk Samfund er mer forsiktige, mer elitistiske og intellektuelle.

– De skal være så nyansert hele tiden. Det må liksom være et par komitemøter og styrevedtak før de kan mene noe, slo Bilsbo fast da vi møtte han.

Sidsel Kjems forstår godt hvor Bilsbos inntrykk kommer fra.

– Mange av oss har en ganske akademisk tankegang, så han kan nok ha litt rett. Folk som har utdannelse, liker å se ting i en sammenheng. Da blir det fort litt mer nyansert og ikke så skarpt som Ateistisk Selskab vil ha det. Samtidig må vi også øve oss på å gjøre budskapet vårt så enkelt som mulig. Men det må ikke bli så enkelt at det blir primitivt, sier hun.

Kjems slår fast at hensikten med Humanistisk Samfund er noe helt annet enn Ateistisk selskab.

– Vi ønsker å skape et fellesskap rundt et humanistisk livssyn, og bygge opp enn dansk human-etisk identitet. Vi bryr oss ikke så mye om ateisme og diskusjoner om det finnes noen gud eller ikke. Det er Ateistisk Selskabs bord. Vi er religionskritiske når religionen får en negativ konsekvens, som for eksempel diskriminering av homoseksuelle, men vi krangler ikke med religiøse om det finnes guder eller ikke, sier hun.

– Vi krangler ikke med religiøse om det finnes guder eller ikke.

Vil ikke ha omskjæringsforbud

Her vi sitter over kveldsmaten, kommer vi også inn på en debatt som er het i Norge også – omskjæringsdebatten. Bør man gå inn for et forbud mot omskjæring eller ikke?

Dette er nok et eksempel på enn sak der Ateistisk Selskab og Humanistisk Samfund skiller lag. Der førstnevnte er krystallklare på at omskjæring bør forbys fordi barn ikke skal påføres irreversibel skade av religiøse grunner, er Humanistisk Samfund mer nyanserte.

– Jeg personlig kunne godt akseptere et forbud, men det mener ikke Humanistisk Samfund. For minoriteter som jøder og muslimer er dette veldig viktig, og da smaker det ikke godt at vi i flertallet går inn og forbyr det. Spesielt er jeg bekymret for muslimene, som er en veldig stigmatisert gruppe i Danmark. Her er det en viktig forskjell på oss og Ateistisk Selskab. De fokuserer så mye på muslimene at det noen ganger blir vanskelig å skille dem fra høyreorienterte partier som Dansk folkeparti, sier Kjems.

Et annet eksempel er synet på hijab. Det er Ateistisk Selskab sterkt kritisk til, mens Humanistisk Samfund er mer nyanserte.

– Det er ikke noe poeng å rope til folk at de ikke skal bruke skaut. Hva oppnår man med det? Folk som engasjerer seg veldig i dette må forstå at hijab handler om mye mer enn religion. Det handler om kultur og identitet. Det er urimelig når Kurt Bilsbo sier at hijab er som en stor plakat der det står «jeg tror på Gud». Det er et ekstremt standpunkt å forby hijab for folk som jobber i omsorgsyrker. Det vil få store konsekvenser, siden det er veldig mange med muslimsk bakgrunn som jobber der, sier Sidsel.

Hun legger til at jo mer man stigmatiserer en minoritet, jo mer opptatt blir de av å markere sin annerledeshet. Humanistisk Samfund vil gå i den andre retningen, og skape toleranse, inkludering og fellesskap.

– Det er ingen som er så danske som danskene i Flensburg, rett over grensen til Tyskland. Slik er vi mennesker. Sosial og kulturell tilhørighet er viktig for oss. Det er dumt å late som om det ikke er slik, og tvinge folk til å innordne seg. Det skaper bare konflikt, sier hun.

Dansker kan spare mellom 3-4000 kroner i året på å melde seg ut av Folkekirken.

Innsauset folkekirke

Men over til noe som Sidsel Kjems og Kurt Bilsbo er mer enige om; Den Danske Folkekirken. Kamp og diskusjon rundt Folkekirken og dens mange privilegier og særrettigheter er en viktig sak både for Humanistisk Samfund og Ateistisk Selskab.

Den danske Folkekirken mer innsauset i staten enn Den norske kirke. Det finnes ingen sentral ledelse, unntatt kirkeministeren (som jo er en politiker og dermed ikke har noe med selve troen å gjøre). Det finnes biskoper, men de styrer bare sitt eget bispedømme og er valgt av medlemmene der. Biskopene har ikke noe felles organ. Det finnes ikke noe nasjonsdekkende kirkemøte eller bispedømmeråd. Den danske Folkekirken er rett og slett ikke en felles enhet man kan ta tak i. Den er sauset sammen med det offentlige Danmark fra topp til bunn. På lokalplanet har Folkekirken et visst selvstyre, gjennom menighetsrådene, et slikt styringsorgan finnes ikke på nasjonalt plan.

Dette gjelder imidlertid bare hvis man ser på det organisatoriske. Økonomisk sett er den danske Folkekirken mer skilt fra staten enn Den norske kirke. Danskene betaler for Folkekirken over skatteseddelen, javisst, men hvis folk de melder seg ut, slipper de å betale. Da får de redusert skatten sin tilsvarende medlemsavgiften, i snitt mellom 3-4000 kroner i året.

«Kirkeskatten» blir dermed en frivillig medlemsavgift som man ikke trenger å betale hvis man ikke vil. På grunn av dette finnes det heller ingen økonomisk kompensasjonsordning til andre tros- og livssynssamfunn i Danmark, slik vi har i Norge.

Danske politikere aksepterer altså, i motsetning til norske, at det finnes et økonomisk insentiv for å melde seg ut av statskirken. Men til tross for at danskene altså kan spare rundt 3-4000 kroner i året på å melde seg ut av Folkekirken (summen avhenger av inntekt og bosted), er fortsatt nær 80 prosent av befolkningen medlemmer. Andelen er imidlertid på vei nedover, som i Norge.

Bare kristendom i barneskolen

– Selve statskirkeordningen er ikke noe tema i Danmark. Heller ikke radikale og liberale partier som normalt burde vært sterke motstandere av statskirkeordningen, bryr seg så mye om det her til lands, forteller Sidsel Kjems.

Derfor arbeider Humanistisk Samfund mer med konkrete utslag av statskirkeordningen. Hun forteller at Folkekirken for eksempel har ansvar for å registrere alle nyfødsler i Danmark, og rapportere disse til folkeregisteret. Kirken har også monopol på gravferdsforvaltning mange steder.

– Alt dette fungerer greit i praksis, og da ser ikke danskene noen grunn til å endre på det, sier Kjems.

En interessant forskjell på Danmark og Norge er kristendomsfaget i den offentlige skolen. Her er verken religion, livssyn eller etikk med i fagtittelen. I Danmark heter faget kort og greit Kristendomskunnskap. Faget inneholder bare kristendom på barneskoletrinnet. Andre religioner og livssyn åpnes det først opp for når man kommer til ungdomsskolen.

I det årstrinnet hvor ungdom konfirmerer seg (14 år), fungerer faget som konfirmasjonsopplæring. Her har det imidlertid vært en utvikling i retning av at konfirmasjonsopplæringen har blitt flyttet fra formiddagstid, altså midt i skoledagen, til ettermiddagen, hvor det blir lettere å velge den bort for de som ikke skal konfirmeres i kirken.

Det er mulig å få fritak fra faget, men den offentlige skolen tilbyr ingen alternativ undervisning. Det må foreldrene sørge for selv.

– Faget påstås å være «nøytralt», men i praksis er det selvsagt kristen trosopplæring. De foreldrene som ikke ønsker å gi barnet en kristen oppdragelse står fritt til å ta barna ut av skolen og lære dem opp slik de selv ønsker. Dette må de forplikte seg til. De kan ikke bare ta barnet ut av skolen uten å gi det en alternativ religionsundervisning. Det alternative opplegget må godkjennes, forteller Sidsel Kjems.

Hun forteller at Humanistisk Samfund selvsagt er sterkt kritiske til faget, men at det er veldig tung materie å jobbe med for en liten organisasjon. Det hører med til historien at Danmark har en langt høyere andel privatskoler enn Norge, slik at læreplanene for den offentlige skolen ikke får like stor effekt som i Norge.

– De sier at når nesten 80 prosent fortsatt er medlemmer så er det ikke så nøye.

Fornøyd med samarbeid

Tommy Petersen er lokallagsleder for Ateistisk Selskab i København, og lokalpolitiker for partiet Radikale Venstre i Københavns kommune. Han møter oss i partikontorene på rådhuset.

Petersen mener det er et godt og tett mellom Ateistisk Selskab og Humanistisk Samfund.

– Vi har mye samarbeid med dem. Jeg har for eksempel nylig hatt utspill sammen med Ole Wolf fra Humanistisk Samfund om folkekirkens monopol på personregistrering. Vi har også en felles arbeidsgruppe om stat/kirke-spørsmålet. I det siste har vi først og fremst jobbet med den regjeringsnedsatte kirkekommisjonen, forteller han.

Kirkekommisjonen ja. Den danske regjeringen satte nemlig ned et utvalg i 2012 som fikk i oppdrag å ta for seg organiseringen av Folkekirken, og dens rolle i det danske samfunnet. Det er ikke noe tema å skille stat og kirke. Utvalgsarbeidet har et mer indrekirkelig mandat, der målet er å gjøre noe med Folkekirkens nevnte mangel på sentralmakt.

Hvis forslaget gjennomføres, vil den danske Folkekirken i større grad bli noe den ikke har vært før, nemlig en samlet enhet på nasjonalt nivå.

– Humanistisk Samfund og vi i Ateistisk Selskab samarbeider mye om hva vi skal mene om dette, men vi kommer til å avgi hvert vårt høringssvar, forteller Tommy Petersen.

I høringssvaret vil de to organisasjonene ta for seg behovet for livssynsnøytrale seremonirom og gravlunder. De ber også om at det må bli slutt på at Folkekirken tar på seg fellesoppgaver som registrering av nyfødte og gravferdsforvaltning. Diskusjonen rundt den offentlige skolens kristendomsfag ligger imidlertid utenfor dette. Det har med skolen å gjøre.

– Vi har nettopp fått 300.000 kroner fra Københavns kommune for å utrede behovet for livssynsnøytrale seremonirom, så jeg har tro på at vi kan få forståelse for dette punktet ihvertfall, sier han.

– Hva med selve statskirkespørsmålet?

– Det står ikke på dagsorden. Vi argumenter selvsagt for en slik retning, og at de økonomiske bidragene til kirken må reduseres, men dette er ikke en del av mandatet til kommisjonens, sier han.

Petersen forteller at ingen av de politiske partiene som normalt ville ha vært motstandere av statskirkeordningen arbeider særlig hardt for saken i Danmark.

– Både mitt parti, Radikale venstre, samt partier på venstresida som Sosialistisk folkeparti og Enhetslisten ønsker egentlig et skille mellom stat og kirke, men de jobber veldig lite med saken. Mitt parti har et landsmøtevedtak på at vi vil skille, men våre representanter i Folketinget (det danske Stortinget) har lagt ballen død. De vil ikke ta opp saken, sier han.

– Hva er argumentene for å la saken ligge?

– Nja, de sier at når nesten 80 prosent fortsatt er medlemmer så er det ikke så nøye. De sier også at Folkekirken gjør en god jobb på vegne av felleskapet med folkeregistrering, gravferdsforvaltning og disse tingene, og at det derfor ikke er grunn til å endre på noe.

– Hva med folket generelt? Hvordan reagerer flertallet på argumenter om å skille stat og kirke?

– Det er litt sånn «Ahhh , please, må du mase om det? Det finnes da mer alvorlige problemer». Vi dansker er kanskje mindre opptatt av prinsipper, og mer opptatt av hva som fungerer her og nå. Live and let live. Men de er ikke spesielt troende. 56 prosent sier de vil døpe barna sine, men bare åtte prosent sier de vil oppdra barnet til kristen tro. Dette handler altså om tradisjoner og kultur, ikke religiøs tro, sier han.

– Hvorfor tror du nesten 80 prosent fortsatt er medlem når folk faktisk kan spare tusenvis av kroner hvert år på å melde seg ut?

– Ja, det er merkelig. Det er tunge strukturer og mye vanetenkning bak dette. Mange er eldre. Folk kommer inn gjennom dåp og konfirmasjon, og så blir de bare der. Mange er også redd for å bli «seremonielt hjemløs» hvis de melder seg ut. Vi ser at folk lettere melder seg ut når de er ferdige med å gifte seg og få barn. Nettopp derfor er det jo så viktig at Humanistisk Samfund tilbyr et alternativ, sier han.

Petersen har mer sansen for humanistiske seremonier enn sin organisasjonsleder Kurt Bilsbo. Han avviser heller ikke tanken om enn sammenslåing mellom Ateistisk Selskab og Humanistisk Samfund.

– Ja, hvorfor ikke. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom oss. Hvis et politisk parti kan favne ulike retninger, bør vel også ateist- og humanistbevegelsen også kunne det. Men jeg ser ikke helt poenget. Det fungerer bra som det er, sier han.

– Hvis Humanistisk Samfund vil oppløse statskirkeordningen, bør de oppfordre folk til å melde seg ut.

Muhammed-tegningene ble en vekker

På tide å snakke med noen som ser det hele utenfra. Lisbet Christoffersen er professor i jus på Roskilde universitet. Hun sitter i utvalget som skal utrede Folkekirkens forhold til staten, og er kanskje en av de fremste ekspertene på den danske statskirkeordningen, får vi vite fra Sidsel Kjems.

Christoffersen møter Fri tanke på en liten frokostkafe ved Nørreport stasjon i København.

Hun kjenner godt til situasjonen i Norge og har mye å fortelle om forskjellene mellom Norge og Danmark. Humanistbevegelsen først.

– Det er vanskelig å være gjennomført sekularist i Danmark. Man skal tenke veldig prinsipielt for å mene at Folkekirken er en dårlig ide. Utgangspunktet i Danmark er at Folkekirken fungerer i praksis, løser oppgavene sine greit og sørger for ro rundt religion. I tillegg gir den adgang til kirkelige, stemningsfulle ritualer i flotte lokaler uten at man trenger å stå til rette for sin egen tro. Det er kjernen i folkekirken for de fleste dansker. Det handler om kultur og identitet, og ikke spesielt mye om religiøs tro, sier hun.

Christoffersen forteller at den danske debatten i større grad handler om møtet med islam.

– Det er en rotfestet dansk holdning at man ikke skal ta religion så alvorlig at ikke alle kan være her, og at man begynner å drepe hverandre. Bråket rundt Muhammed-tegningene førte til at mange reagerte. Folkekirken ble i økende grad sett som et slags dansk-kulturelt bolverk i møtet med fundamentalistisk islam. Dette engasjerer dansker fordi det er et praktisk problem at folk får dødstrusler for noen uskyldige tegninger, sier hun.

Christoffersen understreker at det i et slikt klima blir vanskelig for danske humanist/ateist-bevegelsen å få gehør for den mer prinsipielle debatten om statskirkeordning og «statskirkens privilegier», som er så levende i Norge.

– Folk ser ikke det praktiske problemet, sier hun.

Statskirkeordningen opphører automatisk hvis nok folk melder seg ut

Selv om den danske Folkekirken er tett sammenvevd med det offentlige, er den på to viktige områder mer løsrevet fra staten enn Den norske kirke. Det første poenget Christoffersen trekker fram er det allerede nevnte poenget om at du slipper å betale medlemsavgift på 3-4000 kroner i året hvis du melder deg ut.

– Det må jo sies å være en økonomisk fristilling fra staten, sier hun.

Christoffersen presiserer at Folkekirken er nitti prosent finansiert av denne medlemsavgiften. I tillegg betaler staten et tilskudd på rundt ti prosent av totalinntektene, som til dels oppveies av de ulike oppgavene Folkekirken løser for samfunnet.

Det andre poenget er at den danske grunnloven faktisk har en innbakt avviklingsklausul for Folkekirken. Hvis medlemsandelen i befolkningen synker under 50 prosent, anses ikke Folkekirken lenger for å være en «folkekirke» etter grunnloven. Da vil alle privilegier falle bort automatisk.

Det synes hun er noe danske humanister og ateister burde merke seg.

– Hvis Humanistisk Samfund vil oppløse statskirkeordningen, bør de oppfordre folk til å melde seg ut. Det er nok det beste rådet jeg kan gi dem. Det er i grunnen underlig at de ikke velger denne strategien, sier hun.

Christoffersen forklarer at denne avviklingsbestemmelsen er forankret i en tidligere versjon av Grunnloven, som fortsatt gjelder. Essensen av bestemmelsen er at folkekirken bare er folkekirke så lenge den har folkeflertallet på sin side.

– Er det full enighet om denne lovtolkningen blant danske jurister?

– Ja, dette er alle innforstått med.

– Hva skjer hvis medlemsandelen synker under 50 prosent?

– Da har vi ikke lenger en folkekirke, og staten må begynne å behandle det som i dag er Folkekirken som et ordinært trossamfunn. Da må vi i gang med omfattende lovendringer, sier hun.

– Folkekirken bygger på den grundtvigske forestillingen om at kirke og folk er ett.

Bare kristendom i barneskolen

Christoffersen sier at det danske kristendomsfaget i skolen, som Humanistisk Samfund og Ateistisk Selskab er så kritiske til, ikke er ment å være forkynnende.

– Jeg vet det er kontroversielt, men faget skal ifølge læreplanen ikke være forkynnende. Det handler om å få lærdom om kristendom. Andre religioner kommer ifølge fagplanen inn når barna blir eldre, i 13-14-årsalderen. Det er ikke riktig at læreren kan velge bort dette fullstendig. De andre religionene skal være med, men læreren står litt fritt til å velge når. Hvis det er en skole med mange muslimske elever, vil det for eksempel være naturlig å ta inn undervisning om islam tidligere, sier hun.

Vi får også vite at Folkekirken er sterkt involvert når det gjelder kristendomsfaget. Folkekirken leverer undervisningspakker som skolen bruker. Det er morgensamlinger med bønn, det synges salmer både til jul og påske, samt at man går i kirken ved kirkelige høytider.

Christoffersen forstår godt at det kan oppfattes som problematisk, men peker på at det bare kan foregå innenfor rammene av en ikke-forkynnende undervisning.

– Prinsipielt er elevene i en undervisningssituasjon, uansett om det er kristendom, jødedom eller islam de lærer om, poengterer Christoffersen.

– Har du forståelse for de som mener dette er religionsutøvelse?

– Selvsagt. Men husk at Folkekirken bygger på den grundtvigske forestillingen om at kirke og folk er ett. Koblingen mellom kirke og skole er der, og har vært der hele tiden, slår hun fast, men presiserer at hun også kan se problemer i modellen.

– Kan man bli fritatt fra faget?

– Ja, det har man beholdt som en sikkerhetsventil. Man kan slippe hele faget. Dette til tross for at det er et kunnskapsfag og et eksamensfag, som ikke er ment å være opplæring i religion. Likevel kan altså elevene få fritak. Det viser hvor pragmatisk man er i Danmark. Det er jo egentlig absurd å gi fritak fra et eksamensfag, sier hun.

I 2009 ble fritaksretten foreslått fjernet.

– Er det mye protester mot den tette koblingen mellom skole og kirke?

– Nei, faktisk ikke. Selvsagt er det noe, men jeg synes det er mindre nå enn før. Det er uansett ikke i nærheten av alt bråket dere har om dette i Norge. Igjen et lite tegn på forskjellene mellom våre to land, sier hun.

– Tiden arbeider for oss

På kvelden samme dag møter vi danske humanister samlet på Kafe Mensch - en debattkafe Humanistisk Samfund arrangerer hver onsdag i sentrum av København. Tema er surrogatmødre, eller «rugemødre» som danskene kaller det. Det viser seg at både foredragsholderen og de danske humanistene er ganske liberalt innstilt til dette. Les egen Fritanke.no-sak om dette.

Bak bardisken står Sidsel Kjems – leder i Humanistisk Samfund. Hun er klar over at den danske statskirkeordningen skal oppløse seg selv hvis medlemstallet synker under 50 prosent.

– Det er jo derfor vi ikke presser så veldig på for å løse dette gjennom grunnlovsendringer. Jeg har ikke så mye tro på at det vil skje egentlig. Den danske grunnloven er veldig vanskelig å endre. Det må blant annet en folkeavstemning til. Jeg har mer tro på at tiden arbeider for oss, og at det danske folket etter hvert vil se at likebehandling av tro og livssyn, uten statskirke, er en forutsetning hvis vi vil ha et moderne, pluralistisk samfunn, sier hun.

En kortere versjon av denne reportasjen stod på trykk i Fri tanke nr. 2+3, 2014

Se bildet større

Dansker flest ser ikke poenget med å avvikle statskirkeordningen. De er mer bekymret over muslimer. FOTO: Microstock

Se bildet større

Naboene trenger ikke være i tvil om hva Kurt Bilsbo og kona mener om guder og religioner. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Sidsel Kjems er leder (eller "formand" som de ikke har sett noen grunn til å slutte å kalle det i Danmark) for Humanistisk Selskab - Danmarks svar på Human-Etisk Forbund. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Tommy Petersen fra Ateistisk Selskab, som også er lokalpolitiker i København for Radikale venstre, synes godt Humanistisk Samfund og Ateistisk Selskab kan slå seg sammen. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Lisbet Christoffersen, professor i jus på Roskilde universitet, synes Folkekirken er en utmerket ide, og understreker at det rene kristendomsfaget i barneskolen ikke er forkynnende. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Hvis flere dansker finner ut at de kan spare tusenvis av kroner i året på å melde seg ut, så vil kanskje den danske Folkekirken avvikle seg selv? FOTO: Ill: Malin Redvall

Se bildet større

Hver onsdag arrangerer Humanistisk Samfund debattkafe i København sentrum. Noen ganger er det også lesesirkel. Her er leder i Humanistisk Samfund, Sidsel Kjems, i samtale med Peter A. Nielsen om boken Det virkelige menneske av Lars Andreassen og Dennis Nørmark FOTO: Even Gran

Se bildet større

Fatima Sabir så ingen god grunn til å fordømme "rugemødre" (surrogati) på Humanistisk Samfunds Cafe Mensch da Fritanke.no var på besøk. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Selv om den danske befolkningen ikke bryr seg så mye om statskirkeordningen, er det ingen tvil om hvor Humanistisk Samfund står. Her fra en stand. FOTO: Humanistisk Samfund

Siste nytt i Reportasje

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Håp for nydøde ateister

Filosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesløs kjærlighet i Arendal i går.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!